Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

430 resultater
Etter henvendelse fra næringsavdelingen i Nordland fylke har NGU undersøkt sand- og grusavsetningene i Leirfjorden med tanke på betongproduksjon i forbindelse med Kobbelvutbyggingen. Etter sommerens undersøkelser synes avsetningen ved Kobbelveid å inneholde ca. 80 000 m3 overveiende sandig materiale med egenskaper til betongframstilling tilsvarende vanlig god støpesand som man kan forvente å finne i landsdelen.
Hensikten med undersøkelsene var å detaljkartlegge områdene nordøst, nord- vest og sydvest for A/S Fesil-Nord & Co's konsesjonsområde, samt å foreta en systematisk innsamling av prøver av kvartsitten i de nevnte områder som supplement til tidligere innsamlet materiale. Hele området ble gjennomtrålet samtidig som det ble gjort en rekke strukturmålinger, og de profiler som syntes best egnet til systematisk prøvetaking ble avmerket og seinere prøve- tatt.
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er ut- ført av NGU i Finnmark fylke i 1973. Sørøya i Hasvik kommune ble undersøkt på skifer uten at drivverdige forekomster ble funnet. Øra-forekomsten i Loppa kommune var for liten til å være drivverdig. Årøya, Rafsbotn og Talvik i Alta kommune ble undersøkt for om mulig å finne drivverdig skifer, men resultatet ble negativt. De gamle skiferbruddene på Talvikfjellet ble be- fart.
For hele området som omfattes av MINN-prosjektet fantes det på lager prøver av mineraljord (morene) som opprinnelig ble samlet inn gjennom første halvdel av 1980-årene, med en gjennomsnittlig prøvetakingstetthet på 1/50 km2 gjennom prosjektene Nordkalotten og Nordland-Troms geokjemi. Disse prøvene har vært lagret på NGU i 25-30 år.
Formålet med undersøkelsen var å foreta en detaljert kvalitets- og mengdevurdering av sandforekomst ved Bøvrasrøtet særlig med tanke på betongformål. Feltundersøkelsene bestod i Pioneer-boring med stempelprøvetaking, elektrisk dybdesondering og seismisk profilering. Laboratorieunders. har bestått i kornfordelingsanalyser, humusanalyser og mineralkorntelling. NGU finner at materiale til 3 m's dyp innen det aktuelle området kan utnyttes som mørtelsand.
Rapporten inneholder beskrivelse av geologien på Kvaløya, Troms fylke. Beskrivelsen er basert på eget feltarbeid utført somrene 1990 og 1991 og laboratorieundersøkelser. Videre fra trykte publikasjoner og kart og upubli- sert materiale vesentlig fra geologene: Arild Andresen, Richard Binns og Kåre Landmark. Rapporten er ment å være en database for alle geologiske opplys- ningene sammen med referanseliste og blir løpende oppdatert.
Etne kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Etne- sjøen og i Skånevik er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kart- materiale og rapporter, samt feltbefaring. I området ved Etne er det i til- legg utført sonderboringer. Områdene er pekt ut av Etne kommune, og vurder- ingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannforbruk på 350 liter/person/ døgn.
I forbindelse med fremtidig veibygging (tunneler) i Drammensområdet ønsket Statens vegvesen Buskerud sammenstilling av berggrunnsgeologisk materiale i Drammensdalen. Rapporten beskriver berggrunnsgeologien og konkluderer med: 1 Tunnelene bør ikke ligge langs grenseflatene mellom de enkelte lavalag, men helst legges midt i (tykke) lavalag. 2 Tunnelene bør ikke legges langs forkastningene, avmerket med rødt på det geologiske kartet.
Undersøkelsene er utført for å gi et grunnlag for fastsettelse av erstatning til grunneierne i forbindelse med opprettelse av Totenvika naturvernområde. Innen reservatgrensen finnes det sand og grus som styrkemessig tilfredstiller kravene for bruk til vegnettet i området. De egnede massene ligger som en hud med grus og stein over mer finkornig materiale. Et volumoverslag gir ca. 132.000 m3 egnet til dette formål.
I 1976 ble det etablert et samarbeid mellom NGU's Nord-Norge-prosjekt og SINTEF's NTNF-prosjekt "Ildfaste dolomittmaterialer", hvor målsettingen er å kartlegge de tekniske mulighetene for bruk av norsk dolomitt som rå- stoff for basisk ildfaststein. De innledende brennforsøk med materiale fra Seljeli viste at kvaliteten er fullt på høyde med den dolomittkvalitet som i dag brukes som råstoff for basisk ildfast stein.
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er utført av NGU i Nordland fylke i 1973. I Susendalen i Hattfjelldal kommune ble 4 lokaliteter undersøkt med henblikk på å finne drivverdig skifer. De fire er Elsmoen, Solvang, Atterli og Bakli. Et område ved Solvang anbefales videre undersøkt. I første omgang foreslås avrøsking av løsmaterialer etter nærmere anvisning av NGU. I Fauske kommune omfattet undersøkelsen bl.a.
... utenom dekker med ÅDT >2000. Det er ikke undersøkt om materialer herfra kan brukes som betongtilslag. Pukkundersøkelser ved ...
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Finnmark har NGU satt i gang kvartærgeologisk kartlegging i deler av Karasjok kommune. Hensikten med undersøkelsene var å få vurdert hvilke løsmasser som egner seg til veg- og betongformål. Karasjok kommune og Statens Vegvesen har stort behov for sand og grus. De foreløpige undersøkelsene viser at det er vanskelig å finne større sand- og grusavsetninger av god kvalitet.
Kvartærgeologisk undersøkelse er gjort av sand/grusforekomster ved munningen av Badderelva etter forespørsel fra A/S Sulitjelma Gruber som ønsket å få vurdert morenens kvalitet. Den ytre del av terrasse III på vestsiden av Badderen har de beste sand- og grusmassene til vei og betongformål. Uttak må skje på en landskapsmessig måte og de ytterste deler med fjorden mot sjøen bør bevares. De indre og midtre deler av terasse I er av mer varierende kvalitet og generelt noe dårligere enn terasse III.
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Hordaland har NGU foretatt en vurdering av sand- og grusressursene i Osa, Ulvik kommune. Undersøkelsene er finansiert over Kapittel 573 post 71 på Kommunaldepartementets budsjett. Feltundersøkelsene har bestått i kartlegging, prøvetaking og seismiske profilering. Alt materiale er senere bearbeidet ved NGU og betongprøvestøpingen er utført ved SINTEF.
Evenes kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunns- materiale. Kommunen har prioritert to steder hvor muligheter for grunn- vannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Delrapport fra prospekterings- og kartlegningsarbeid (USB) sammen med G. Juve og S. Bergstøl i området Kleppsvatn - Gautefall i Tørdal. Omfatter en del av forfatterens notater etter 1 mnd. feltarbeid og 3 mnd. bearbeiding av nytt og gammelt materiale. Resten av materialet (se listen bak i rapporten) er deponert i NGU's dagboksarkiv. I gneis-granitt-underlaget syd for Nissedalsutliggeren gjenfinnes utliggerens bergarter mer eller mindre opprevet og granittisert.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Telemark ble etablert i 1978- 1981. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Kragerø ble oppdatert sommeren 1994, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Kragerø kommune har svært små ressurser av sand og grus, hvor det meste av arealene er båndlagt av jordbruk og bebyggelse.
Sømna kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunns- materiale. Kommunen har prioritert ett sted hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til det prioriterte stedet klassifiseres i henhold til god, mulig og dårlig.
... mellom NGU og SINTEF's NTNF-prosjekt "Ildfaste dolomitt- materialer". På Nakken er det kartlagt og prøvetatt et dolomittfelt i ...
Bodø kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunns- materiale. Kommunen har prioritert seks steder hvor muligheter for grunn- vannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt person- forbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de priori- terte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Medarbeidere har vært: Arild Palmstrøm, Maarten Schrøder, Bouke K. Zwaan, Ruth C. Sørbye. Arbeidet skulle starte med innsamling av det geologiske materiale som allerede forelå. Ut fra disse data skulle det utarbeides et geologisk kart og skrives en rapport. Deretter skulle det foretas kontroll- og supplerende arbeider i feltet. Resultatene av innsamlingsarbeidet er beskrevet i NGU rapport nr. 817.
Rapporten presenterer resultater av miljøundersøkelsen som ble gjennomført i samarbeid mellom NGU og Astafjordprosjektet fase III. Sedimentkjerner for undersøkelsen ble tatt fra 27 prøvestasjoner spredt over hele Astafjordområdet og Sør-Troms.
Dønna kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunns- materiale. Kommunen har prioritert to stder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Fortrolig til 14.03.2002. I et samarbeidsprosjekt mellom Amrock JV AS og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har NGU fått i oppdrag å kartlegge pukkforekomsten Espevik i Tysvær kommune. Berggrunnen innenfor konsesjonsområdet består av ensartet og homogen granitt. De mekaniske egenskapene til bergarten er tilsvarende homogen og viser liten variasjon. Mekanisk er bergarten av middels god kvalitet.
For å lokalisere egnede områder for grunnvannsuttak ble det samlet gjennomført 14 sonderboringer langs elva Holta i Aurnegrenda, Holtålen kommune. I utvalgte borpunkter ble det gjennomført korttids testpumping. Det ble samlet inn 4 vannprøver for kjemiske analyser. Løsmasseforholdene viste det seg å være meget ensartede i hele undersøkelses- området. I alle borpunkter ble det observert sandige/grusige masser som i varierende grad var oppblandet med finkornig materiale (silt/leire).
Grusregisteret i Røros kommune er en del av en landsomfattende registrering av sand- og grusforekomster egnet til teknisk bruk. Registeret er EDB-basert og er etablert for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intesser knyttet til disse ressursene. Data fra registeret kan presenteres i form av kart i ulike målestokker, utskrifter og tabeller. I Røros kommune er det registrert 41 forekomster med et samlet volum på 70 mill. m3 sand og grus.
Rana kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig materiale. Kommunen har prioritert seks steder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt person- forbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Etter henvendelse fra Karlstad Masin & Transport A/S har NGU foretatt kvalitetsvurdering av en innsendt sand- og grusprøve. Det er utført sikte- analyser, bergarts- og mineralkorntellinger, sprøhets- og flisighetsanalyse, abrasjonsundersøkelse og mørtelprøvestøping. Analysene av det innsendte materialet viser at det har en ugunstig bergarts- og mineralkornsammensetning. Materialet bør derfor ikke benyttes til høyverdige veg- og betongformål.
I forbindelse med etablering av et industriareal på Bergneset er det undersøkt om bergarten på stedet er egnet til pukkproduksjon. Industriområdet er lagt i en gabbrokropp som i den sentrale delen inneholder ca. 20 mill. tonn fjell som antas å være egnet til pukkprodusjon. Lønnsom drift vil, i det minste i startfasen, være avhengig av at forekomsten drives selektivt slik at de dårligste massene inngår til oppfylling og planering av industriområdet.
Som et ledd i Finnmarksprogrammet er utarbeidet ei liste over alle kjente forekomster/registreringer av industrimineraler og bygningsstein i Finnmark fylke. Basert på eksisterende rapport- og kartmateriale ved NGU, samt noe materiale fra industrien, er det for hver forekomst gitt et sammendrag som angir kvalitet og potensiale (i den grad dette er kjent). Tilslutt er de enkelte forekomsttypers potensiale innen fylket kommentert. EDB-plottekart for forekomstene er vedlagt.
NGU utførte i august 1984 refraksjonsseismiske og refleksjonsseismiske målinger i Sykkylvsfjorden. Undersøkelsens formål var kartlegging av mektigheter og hovedtyper av sjøbunnsavsetninger og underlag for videre prosjektering av borforbindelse Vik- Ikornnes. De seismiske målingene viser sedimentmektigheter på 30-40 m over fjell langs den prosjekterte brotraseen. Grunnområdet på traseen, Vikaflua, synes i vesentlig grad å bestå av morenemateriale.
... resultat ved bestemmelse av gull i bekkemoseasker m.m. materialer. Metodens fordeler og ulemper, dens begrensning og interferenser ...
Balestrand kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene i Balestrand (Skåsheim), og på Kvamsøy, Torsnes, Tjugum, Nessane, og Tue. I Balestrand ønskes en vurdering av mulighetene for å nytte grunnvann som supplement til eksister- ende overflatevannkilde. Områdene er prioritert av Balestrand kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av skrivebordstudier av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rappoerter).
Undersøkelsen er utført i forbindelse med løsmassekartlegging i Valldalen. To seismiske profiler med lengder 330 m 640 m er målt i kryss over sand- og grus- avsetningen like nord for Sylte sentrum. Målingene viser at fjellsiden som avgrenser mot øst, går steilt ned under av- setningen, men flater ut vestover. Under den vestlige delen av avsetningen er fjellet mer enn 40 m under havnivå og løsmassetykkelsen fra den øvre terasse- flaten er mer enn 120 m.
7N HNO3 benyttes som ekstraksjonsmiddel for bekkesedimenter og annet geologisk materiale ved NGU. For å undersøke salpetersyrens innvirkning på selve mineralkornet, er det utført ekstraksjon med 7N HNO3 på utvalgte mineraler tynnet med kvarts og på internasjonale standarder. Løsningene er analysert med plasmakvantometeret på 29 elementer. Tabeller og scatterdiagram viser ekstraksjonsutbytte for hovedelementer og sporelementer. Det er beregnet korrelasjonskoeffisienter.
Grusregisteret i Lindesnes kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle inter- esser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Et overslag over kommunens sand- og grusressurser gir samlet ca. 2 mill. m3 fordelt på 7 forkomster. Disse forekomstene vil bare dekke det lokale behov.
Rapporten er en kvartærgeologisk beskrivelse til de tre kartblad Ringebu, Vinstra og Skåbu, felles for disse fordi de kvartærgeologiske forhold bør ses i nøye sammenheng. Den er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske dannelser med størst vekt på jordartene og deres egenskaper og anvendelse.
I forbindelse med NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske utgravninger i perioden 2015-2018 i Melhus kommune, Sør-Trøndelag, er det behov for mer kunnskap om hvordan området kan ha sett ut i forhistorisk tid. Rapporten er en videreføring av NGU-rapport 2017.002 med mer detaljert kartlegging og analyse av geologi og landskapsutvikling langs Gaula. I rapporten er det fokus på områdene fra Hofstad til Kvål (område 1) og fra Evjengrenda til Hovin (område 2).

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.