Geologer fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) er i ferd med å skaffe seg en god oversikt over berggrunnen og løsmassene i Halden. Arbeidet skal gi mer kunnskap om hvilke områder som kan være egnet til deponering av reaktorbrensel.
Forfatter: gudmund.lovo@ngu.no | Publisert: 06.07.2023 09:30 | Oppdatert: 07.07.2023 13:37
Norges fire atomreaktorer til forskningsformål, den ene i Halden, og de tre øvrige på Kjeller ved Lillestrøm, er alle stengt og planleggingen av den omfattende oppryddingen er i full gang. Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) har fått i oppdrag å utrede mulige deponeringsløsninger for reaktorbrenselet.
Mulig deponering i berget
- Ingenting er foreløpig bestemt, men generelt sett vurderes deponering i undergrunnen som en aktuell løsning for å lagre radioaktivt avfall over tid, forklarer NGU-forsker og geolog Øystein Nordgulen.
Nylig besøkte Nordgulen og kollegene Ida Gunleiksrud og Mikis van Boeckel nettopp Halden for å gjøre innledende undersøkelser av geologien i en omkrets på 25 kilometer fra reaktoranlegget i kommunen.
- Vi skal skaffe oss et inntrykk av både berggrunnen og løsmassene, og sørge for en oppdatert beskrivelse av geologien, sier Nordgulen.
Unngå ressurskonflikter
Det er NND som har gitt NGU oppdraget. På sine egne hjemmesider skriver organisasjonen at arbeidet skal gi mer kunnskap om hvilke områder som er bedre eller dårligere egnet til deponering og mellomlagring av avfallet fra dekommisjoneringen av Norges forskningsreaktorer.
- Vi undersøker blant annet hvor tykt laget med jord og grus er over fast fjell, og berggrunnens beskaffenhet. Vi skal også kartlegge eventuelle mineralressurser, slik at vi unngår konflikter i forvaltningen av disse ressursene, sier Øystein Nordgulen.
Jordskjelv og istider
Deponering av radioaktivt avfall har en tidshorisont på hundretusener av år. Sannsynligheten for nye istider, andre klimaendringer og jordskjelv skal også tas med i beregningen.
NGU skal fortsette kartleggingsarbeidet på bakken i september. Senere kan det bli aktuelt å gjøre geofysiske undersøkelser fra fly eller helikopter.
NGUs prosjektleder for samarbeidet med NND er seksjonsleder Marco Brönner.
NGU har foretatt en omfattende kartlegging av norsk berggrunn. Det er blitt laget en egen trykt kartserie med berggrunnskart for Norge. Her finner du nettversjonen av denne serien samt databasen GENINO, et søkeverktøy for geologiske enheter i Norge. Geologiske kart og systematisk utforskning av berggrunnen gir kunnskap og informasjon som er nødvendig for å kunne ta beslutninger om bærekraftige bruk av landets ressurser, i forbindelse med areal- og miljøplanlegging, samt under vurdering av naturfarer som skred og radon. I ny utgave av berggrunnskartene inngår nå symbolisering for hovedbergart, tektonisk hovedinndeling og dannelsesalder, ultramafiske bergarter og kalkinnhold. Tips: Om du ikke ser den nye inndelingen (detaljert, regional, nasjonal) under temakart, så last siden på nytt (refresh) evt tøm nettleser-historikken. Søk på geologiske enheter (Genino) i Norge.
Løsmassekart viser utbredelsen av ulike løsmassetyper og landformer i det norske landskapet som avspeiler landskapets oppbygging og utvikling.
Dataene i kartet består av flater (polygoner), linjer og punkter.
- Flatene viser hvilke løsmassetyper (jordarter) som dominerer i de øverste meterne av terrengoverflaten og er inndelt etter deres dannelsesmåte. Andre løsmassetyper kan opptre i dypet.
- Linjer viser ulike typer landformer.
- Punkter viser mer lokal informasjon som kornstørrelser, små fjellblotninger med mer
Løsmassedataene består av tre datasett (regionalt, lokalt og detaljert) som er egnet til ulik bruk. Det detaljerte datasettetene som ligger under "Temakart", "Løsmasser detaljert" er i hovedsak knyttet til kartlegging av skred i bratt terreng. Den lange historikken til løsmassedataene gjør at de regionale og lokale datasettene kan ha varierende kvalitet.»
Kartet er et kvartærgeologisk kart. Les mer om hvordan vi kartlegger kvartærgeologi.
