Norges geologiske undersøkelse (NGU) sin maringeologiske kartlegging i norske kyst- og havområder, bidrar til å oppnå den overordnede nasjonale målsettingen om et rent og rikt hav. Det sikrer at marine og geologiske ressurser forvaltes på en bærekraftig og økonomisk forsvarlig måte.
Bærekraftig vekst i flere næringer
Nasjonalt forventer man vekst i havvind, oppdrett, og andre maritime næringer i årene framover.
En bærekraftig miljø- og ressursforvaltning krever gode og lett tilgjengelig data. Arbeidet med arealplanlegging, naturvern og utbygging langs kysten vår skal kombineres med næringsinteresser som fiske, oppdrett, mineralutvinning og turisme.
NGU samler inn og tilgjengeliggjør kunnskap om geologi og bunnforhold, ressurser, og sjøbunnens fysiske og kjemiske egenskaper. Vi ser på miljøsituasjonen, hvordan bunnforholdene har forandret seg gjennom tid, og om variasjonene er naturlige eller påvirket av mennesker.
Hva bruker man havbunnsdata til?
NGUs kart og data fra sjøbunnen brukes til en rekke formål. I Mareano-programmet, hvor NGU samarbeider med Havforskningsinstituttet og Kartverket om kartlegging av norske havområder, framskaffer og formidler vi kunnskap til både havbruk og fiske, petroleumsindustri, maritime næringer, offentlig forvaltning og forskning.
Ved hjelp av data om bunntyper fra hav og kyst, kan fiskere se hvor det er gode forhold for tråling, og hvilke områder en bør holde seg unna for å unngå miljøødeleggelser. Korallrev er for eksempel gode gyte- og oppvekstområder for kommersielt viktige fiskeslag der det ikke bør tråles. Havbruk er en stor og økende aktivitet, og aktørene trenger gode oppdrettslokaliteter der det er riktige bunnforhold og strømforhold. NGUs kart bidrar til å finne de gode lokalitetene.
Geologisk kart over sjøbunnen kan brukes til å se hvor det har gått undersjøiske skred, og hvor havbunnen kan være ustabil. Dette er viktig informasjon ved planlegging av industriell utbygging, for eksempel når en skal legge røredninger eller plassere installasjoner på bunnen.
Samlet sett er kjennskap til fordelingen av geologiske ressurser, naturtyper og biotoper nødvendig for en økosystembasert, helhetlig forvaltning av sjøområdene.
