- Vi har gransket materialet, som er samlet i en rekke esker. Det som er relevant for oss har vi sett på i detalj og kopiert. Dokumentasjonen i arkivet stammer fra ulike kilder, blant annet fra Folldal gruver, som ble nedlagt tidlig på 1990-tallet, forteller forsker og geolog Agnes Raaness ved NGU.
Rapportere resultater
Etter utlånet i fjor høst leverte hun og kollega Håvard Gautneb nylig tilbake hele samlingen til geologisenteret, som er huset i et gammelt sauefjøs langs fylkesveg 91 i Dalsbygda i Norddal.
- Absolutt verdt å se på. Oppdraget fikk vi av Møre og Romsdal fylkeskommune, som et ledd i arbeidet vårt med å kartlegge mineralressursene i fylket. Sammen med funn fra mange andre undersøkelser skal vi rapportere resultatene om et års tid, forteller Gautneb.
Det er den svært så geologinteresserte sunnmøringen Halvard Eide fra Sjøholt som har etablert geologisenteret noen kilometer fra ferjeleiet i Eidsdal. Gjennom flere tiår har han samlet bergarter, mineraler, smykkesteiner, kjerneprøver - og altså et geologisk arkiv med tekst og bilder. På senteret tar pensjonisten og kona Sølvi gjerne imot ulike besøkende grupper til foredrag og samtaler om geologi.
Verdifull kjentmann
For geologene ved NGU er den ivrige amatørgeologen også en verdifull kjentmann i området. På sensommeren i år guidet han Raaness og Gautneb i to dager rundt til interessante steder med mulige geologiske ressurser på indre Sunnmøre.
Rett ved geologisenteret ligger for eksempel Dale gruve, en nedlagt olivingruve, som Eide i dag blant annet bruker til å arrangere konserter. - Det var forsøksdrift på olivin her i sin tid, men i dag vil det ikke være lønnsomt å ta opp igjen driften her, dagens marked er mettet, forteller Håvard Gautneb.
Bedre databaser
Målet for NGU-geologene som arbeider i Møre og Romsdal for tida, er å gjøre databasene mest mulig oppdaterte. - Vi legger brikke etter brikke i mange puslespill, ofte mangler vi vi selve bildet, men kunnskapshullene blir gradvis fylt igjen, påpeker de to forskerne.
Agnes Raaness og Håvard Gautneb kartlegger blant annet kalkstein, gabbro, kvarts, anortositt og sølv.
- Som et eksempel; gabbro brukes gjerne som pukk i utbygging av veger og annen infrastruktur, men bergarten kan også føre jern, titan og vanadium, metaller som kan ha stor industriell betydning. Det finnes noen kjente forekomster i Møre og Romsdal som nå skal undersøkes nærmere, forteller forskerne.
