Kartlegger geologien fra lufta

Pilot Dolf Okkerman og observatør Mathias Hansen
Pilot Dolf Okkerman (t.v.) og observatør Mathias Hansen fra Pegasus Helicopter ser på flyruten før neste avgang fra Tusten skisenter i Molde.
«Good to go!». Sommerstudent Håvard Thorsnes ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) har nettopp slått på datautstyret og sjekket at måleapparatene fungerer. Pilot Dolf Okkerman fyrer opp maskinen, og snart løfter helikopteret seg forsiktig fra den store parkeringsplassen ved Tusten skiheiser i Molde.
Forfatter: gudmund.lovo@ngu.no | Publisert: 14.07.2023 11:42 | Oppdatert: 14.07.2023 12:16
Helikopteret løfter den avanserte målesonden fra bakken.
Helikopter med målesonde
Helikopteret har løftet målesonden. Snart er de på veg inn i områdene som skal undersøkes.

En elektromagnetisk målesonde med innebygd magnetometer henger i en vaier under helikopteret. Et gammaspektrometer er festet i en ramme til understellet. Dette er geofysiske måleinstrumenter.

Mineralressurser

Men hva er det som skal måles? Senioringeniør Tom Kristiansen ved NGU forklarer:

- Sonden registrerer elektrisk motstand i bakken og lokale variasjoner i jordas magnetfelt. Spektrometeret måler henfall fra små mengder radioaktive elementer som finnes naturlig i berggrunnen. Samlet sett bidrar målingene i en generell geologisk kartlegging. Resultatene er nyttige for geologer som undersøker området mer detaljert på bakken.

Tre menn ser på et kart.
NGUs Håvard Thorsnes (t.v.) og Tom Kristiansen diskuterer neste flight med Dolf Okkerman fra Pegasus Helicopter AS.

Arbeidet skjer i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune, som et ledd i kartleggingen av mineralressursene i fylket. Flyvningene i sommer skjer i et område fra Eide i nordøst til Julsundet i vest, og fra Isfjorden i sørøst til Sjøholt/Skodje i sørvest.

Helikopter og sone på bakken.
Her ligger målesonden på bakken foran helikopteret. I bakgrunnen en lastebil full av drivstoff.

Krever sterkt fokus

- Vi flyr i parallelle linjer med en konstant høyde på 60-75 meter over bakken. Det er bratt terreng her, og mye fjell. Arbeidet krever at vi er fokusert hele tiden, sier pilot Dolf Okkerman.

Håvard Thorsnes sjekker at instrumentene fungerer før helikopteret tar av.
Håvard Thorsnes sjekker at instrumentene fungerer før helikopteret tar av.

Om bord i helikopteret har han med seg observatør Mathias Hansen. Han har blant annet ansvar for å følge med på at helikopteret ikke kommer for nær på kraftlinjer og fjordspenn. Bak sitter en operatør fra NGU, denne dagen er det studenten Håvard Thorsnes:

- Jeg følger med på et måleinstrumentene fungerer som de skal, kalibrerer apparatene og overvåker datainnsamlingen. I tillegg velger jeg i systemet de linjene som skal flys. Disse er planlagt på forhånd sammen med pilot og observatør, men vi må av og til gjøre forandringer i luften på grunn av på vær eller andre faktorer.

Liker ikke regn

De avanserte instrumentene samler også inn informasjon om andre radioaktive elementer i bakken, som mulige cesium-rester etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Naturlige bakgrunnsverdier kan også gi en overordnet pekepinn på radonnivået i bebyggelsen.

Målingene blir utført av det innleide helikopterselskapet Pegasus Helicopter AS fra Gardermoen, sammen med NGU.

- Vi flyr ikke i dårlig vær, som tåke, regn eller sterk vind. Det blir fort bli turbulens i fjellene, og instrumentene liker ikke regn, sier Okkerman. Teamet flyr to oppdrag per dag, hver på cirka 2,5 time, med en om lag halvannen times pause imellom. Helikopteret bruker cirka 900 liter drivstoff daglig. På parkeringsplassen ved Tusten skiheiser står en lastebil lastet med fuel nok til 16 dagers arbeid.

Dette er undersøkelsesområdet for de geofysiske målingene med helikopter i Møre og Romsdal i sommer. Figur: NGU

Åpne resultater

Alle data blir etter hvert åpent tilgjengelige i en kartdatabase på NGUs nettsider.

NGU utfører målingene i samarbeid med lokalbefolkningen. Bestemte verneområder eller naturreservat blir ikke berørt av flyvningene.

Nyhetsarkiv