Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

453 resultater
... som sedimentasjon, vannstandsendringer, hydrologi/klima, erosjon, gass, svake lag og menneskelig aktivitet beskrives. Noen viktige ...
... Bildet er tatt mot øst. Apatittfisjon-spor forteller om erosjon fra midt-jura til tidlig kritt tid. Foto: Bart Hendriks ... puslespill. Nå styrkes kunnskapen om landheving, erosjon og forkastninger i de midtre delene av Norge de siste 500 millioner ...
Basert på informasjon fra Fiskerisjefen i Nordland og Nordland Fiskeoppdretter- lags kjennskap til oppdrettsnæringa er det satt sammen et digitalt kart over anleggene og godkjente lokaliteter for settefisk, lakseslakterier, matfisk, marine fiskearter og skjell. Informasjon om anleggene og lokalitetene er oppdatert pr. 1.5.95.
Det er ønsket grunnvannsforsyning til gårdsbruk. Gneisbergartene på stedet er nær totalt overdekket, og en boring i disse vil være svært risikofylt. Det kan være aktuelt å grave brønner langs Vorma, hvor det er en brønn fra før. Prøvepumping av denne, og bakteriologisk undersøkelse av vannet foreslås. En søppelfylling i nærheten kan forurense Vorma, og kansje også grunnvannet, selv om den ligger på tykke marine leirer.
For grunnvannsforsyning til eksisterende spredt bosetting og ny tettbebyggelse i alt ca. 50 gårder og bolighus/leiligheter - er foreslått en liggende rør- brønn i elveavsetninger på Kvannsletta langs Vefsna. På stedet har en ca. 5 m grus/sand over marine leirer. Alternativet er tatt ut 2 lokaliteter for fjellboring.
... jordplate- måler (Metraterr 2) på 5 randavsetninger under marin grense. - Hensikten med målingene var å fremskaffe positive eller ...
... inngår i det maringeolog- iske kartleggingsprogrammet om marin forurensning. Rapporten gir en oversikt over og refererer til innsamlede ...
Marine leirer kan være et aktuelt råstoff i produksjonen av steinull. Produksjonsprosessen setter bestemte krav til leiras sammensetning (kornfordeling, mineralogi, kjemi). Industriutnyttelse setter forøvrig krav til tilgjengelighet, volum, uttaksmuligheter osv. Denne rapporten er basert på en forundersøkelse for å finne fram til aktuelle forekomster i området omkring Moss. Fire forekomstområder er tatt ut som aktuelle for nærmere undersøkelse.
IMPATLAS is a PC based database management system which handles approximately 3 Mbyte of geographic vector-data (X-Y data), including the Norwegian coastline, islands, rivers, lakes, roads, country-boundaries and petrophysical sampling sites in Norway. The program generate detailed UTM maps or data-subsets which are integrated with IMP modelling programs or marine-geophysical systems. The report describes how to use IMPATLAS.
... NEONOR 2-prosjektet studerer om disse bevegelsene skyldes erosjon og avlastning gjennom flere istider. NORSAR og UiB etablerer ...
... disse sjøene ligger i en sone av breen hvor det var kraftig erosjon gjennom flere faser av istidene. Breerosjonen kan også ha noe med ...
... sedimenterer og danner marbakken. Det kreves altså også erosjon fra bølger og strøm. Sedimenter vasker ut og forflyttes, og marbakken ...
... langs plategrenser. I Norge påvirker også hevning og erosjon fra de store istidene bergspenningene, noe som bidrar til deformasjon ...
... over løsmassestrukturer, grunnvannsstand og dyp til marin leire. Georadarmålingene ga meget gode opptak, som viser elveavsetningens tykkelse og lagdeling over godt ledende marin leire. Lagdelingen viser klassisk deltaut- bygging med topset-, foreset- ...
Tomten, som er valgt for det fremtidige Hålogaland Teater er undersøkt for innhold av miljøgifter. Det er også tatt marine sediment prøver fra sjøbunnen rett ut for tomten. I alt ble det gravd tre grøfter i tomten, ned til ca. 2 m under terreng. Det ble også tatt prøver av byjord lagt på bakken på tomten. Resultatene av analysene for tungmetaller og organiske miljøgifter i de tre gropene viser, at det bare forekommer litt for høye verdier av arsen i de fleste prøvene fra gropene.
NGU har tidligere utført hydrogeologiske undersøkelser i Rafsbotn for å kartlegge mulighetene for uttak av grunnvann fra løsmasser til kommunal vannforsyning. Eksisterende vannforsyning i området er basert på overflatevann med tidvis dårlig kvalitet. Vannbehovet er anslått til ca 2,5 l/s. Det foreligger planer om en større turistutbygging i området som på sikt kan gi et vannbehov på 5-6 l/s.
... og landskapselementer, med hovedfokus pa områdene under marin grense (MG). Det er ikke funnet spor etter flyktig eller sensitiv marin leire innenfor kartbladet, og finere masser i form av silt er kun funnet ...
De geofysiske undersøkelsene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad 1712 I Landesund (M 1:50 000). Foruten 5 refraksjonsseismiske profiler med samlet lengde 1,66 km omfatter målingene 3 km elektromagnetisk profilering og vel 0,8 km kombinert elektrisk profilering/sondering. Langs et 1 km langt seismikk-profil på tvers av ra-avsetningene stikker det opp en fjellrygg under nordlige halvdel med ca. 15 m løsmasseoverdekke over ryggtoppen.
... syner summen av dei to - eit fall i relativt havnivå frå marin grense ned til nåtidas havoverflate. Figur: Harald Sveian, NGU. ... Dei finkorna marine avsettingane er også utsette for erosjon, utglidingar og i nokre tilfelle kvikkleireskred. Se NGUs ...
... dalender der sidene er svært bratte. Botnene er dannet ved erosjon av lokalbreer. Botnbre : Lokalbre som ligger i en botn. ... bygd opp av breelvmateriale. Deltaene er ofte bygd opp til marin grense. Breelvmateriale : Løsmasser som er transportert og ...
... - på norsk sokkel? På grunnere dyp - Isbreenes erosjon i Barentshavsregionen førte til utbygging av store vifter på marginen ... (glasiasjoner og petroleum). De skal kvantifisere erosjon og avsetning, beregne landheving og istykkelse, og modellere effektene ...
... som er den dypeste delen av Trondheimsfjorden, er preget av erosjon, har vært kjent siden NGU gjorde undersøkelser for snart 15 år ... dateringer av kjerner viste den gang at bunnen er utsatt for erosjon. Tidligere har det vært vanskelig å undersøke omfanget av dumpingen, ...
... ras. Bekkesediment – Resultat av erosjon, transport og sedimentasjon av løsmasser av ulik opprinnelse fra ...
... bergarter som ikke er veldig motstandsdyktig mot glasial erosjon.   Klassifisering av nord-norske "fjorder": Altafjorden, ...
... ras. Bekkesediment – Resultat av erosjon, transport og sedimentasjon av løsmasser av ulik opprinnelse fra ...
... til ein bergart kan gje informasjon om kor mykje erosjon som har føregått, djupna som bergarten er graven ned på, og kan òg ...
... (saprolitt), og dermed har grunnen vært et lett bytte for erosjon fra bølger og is. Gjennom målinger av elektrisk motsand, ... havnivået og fastlandet ble dessuten hevet og utsatt for erosjon. I kvartærtiden og spesielt de siste 600.000 år førte de mange ...
... benyttet. Toktet inngår i MGK-programmets undersøkelser om marin forurensning. Rapporten gir en oversikt over og refererer til innsamlete ...
... benyttet. Toktet inngår i MGK-programmets undersøkelser om marin forurensning. Rapporten gir en oversikt over og refererer til innsamlete ...
Bergartene i Bæivasgied'di området blir beskrevet. Stratigrafien og de tektoniske forhold diskuteres. De granodiorittiske til kvartsdiorittiske gneisene i feltets vestlige del er underlaget for arkoser og kvartssandsteiner som ble avsatt i prekambrisk tid (Arkeikum?). Sandsteinene ble metamorfosert, men de inneholder lokalt fortsatt enkelte primære strukturer.
... er å skissere et mer langsiktig program for integrert marin kartlegging av norske havbunnsområder. Sedimentologi og geotekniske ...
Breelvavsetningen ved Bratsberg kirke består hovedsakelig av middels/fin sand. Denne ligger dels på sterkt forvitret fjell, dels på marine silt/leir- sedimenter. Avsetningens mektighet er gjennomsnittlig 5 meter. Infiltrasjonskapasiteten er vurdert på basis av empiriske permeabilitets- verdier.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har, med tilskuddsmidler fra Statens Naturskadefon, utført maringeologisk kartlegging langs kysten av Trondheims- fjorden fra Trondheim havn til Hommelvik. Datainnsamlingen i felt er basert på refleksjonsseismisk profilering.
Dette er en fortsettelse av den magnetiske måling behandlet i rapport 398. Det ble målt ca. 5 000 km profillengde over havområdet mellom Danmark og den norske kyst fra Stavanger til grensen mot Sverige. Resultatet er gjengitt som profilkart i målestokk 1:350 000. Videre bearbeiding og tolking av resultatene er publisert i Sellevoll, M.A. og Aalstad, I. " Magnetic measurements and seismic profiling in the Skagerak" Marine Geophysical Research 1, 284-302.
... på HP3000 utført i forbindelse med programmet "Marin Geologisk Kartlegging". Den inneholder brukerdokumentasjon av et ...
... weichsel (ca. 117 000 – 11 700 år sidan). Isbreanes erosjon under siste og tidlegare istider har grave ut dalar, forma unike ... dalar og alpine landskap. Terrengformene kan vera danna ved erosjon og modifisering av berggrunn eller sediment i det opphavlege ...
Formålet med arbeidet var å fremskaffe detaljert kartmateriale over de mektige løsmassene i dalen. Kartleggingen ble utført etter tradisjonelle feltmetoder. Dalbunnen ble prioritert under kartleggingen. De bratte dalsidene ble i stor utstrekning tolket på flybildene i målestokk 1:15 000. Deler av to kart i offesiell inndeling er satt sammen til det foreliggende kart. Hornindalen preges av et mektig dekke med morenemateriale forøvrig helt unikt for Vestlandet.
... grusressurser. Endringer i elvas løp samt aktiv erosjon langs sidene av elvas løp er registrert. Områdene er; 1) Kvål-Ler, ...
... vurderes og at skråningene sikres før eventuell erosjon kommer i gang. Siden det er nokså lite informasjon om sedimentene vest ...
... utglidninger er grunne. De kan imidlertid oppstå uten aktiv erosjon ved bekker/elver. Kartlegging av potensiell skredfare i utvalgte ...

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.