Trondheims ordfører Kent Ranum (H), Trøndelags fylkesordfører Tomas Iver Hallem (SP), samt representanter fra Statsforvalteren i Trøndelag og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) deltok også i møtet.
Geologiske data helt nødvendig for næringsutvikling
Fungerende direktør i NGU, Kari Rannov Bostad, ga politikerne en helt overordnet presentasjon av NGUs roller og ansvar som offentlig etat. Hun forklarte at NGU har to hovedoppgaver: Å kartlegge Norges geologi på land og til havs, og å tilgjengeliggjøre geologiske data åpent og gratis for næringsliv og offentlig forvaltning. NGUs oppgaver innebærer at digitalisering må prioriteres høyt.
Videre understreket Bostad at Norge i lange tider har levd av geologiske ressurser, og at vi samtidig er et samfunn som må ta høyde for geologisk risiko. NGUs nasjonale geologiske data skal danne grunnlaget for bærekraftig næringsutvikling, trygg arealplanlegging og samferdsel, samt naturmangfold i lang tid framover.
Næringsutvikling langs kysten og i dyphavsområder, blant annet innenfor havvind og havbunnsmineraler, ble også nevnt i presentasjonen. Bostad viste blant annet det store interessentkartet som tydeliggjør hvilke aktører innenfor "blå næringer" som er avhengige av geologiske kart fra blant annet Mareano-programmet og pilotprosjektet marine grunnkart.
Langt bak Sverige og Finland med geologisk kartlegging
Bostad understreket at geologisk kartlegging er ressurskrevende og at NGU som offentlig etat trenger forutsigbar finansiering for å holde tritt med næringslivets og samfunnets behov for kart og data.
- Geologien i Norge, Sverige og Finland har mange likhetstrekk. Vi ligger imidlertid langt etter våre nærmeste naboer i å kartlegge våre geologiske ressurser. Sveriges geologiske undersøkelse (SGU) får nå tildelt 70 millioner hvert år i tre år og deretter stabil finansiering i flere år fremover for å kartlegge kritiske mineraler. Finland har allerede kartlagt sine ressurser svært godt og etablerer ny mineralindustri i relativt høyt tempo, fortalte Bostad.
Hva er forskjellen på kritiske og strategiske mineraler?
Flere av politikerne hadde oppfølgingsspørsmål, blant annet om kritiske og strategiske mineraler, deriblant sjeldne jordarter. Hva er forskjellen på kritiske og strategiske råvarer? Er sjeldne jordarter sjeldne? Hvilke forekomster har vi Norge? Har vi en liste over disse råvarene som vi kan presentere når vi er på møter i utlandet? Tror dere Critical Raw Materials Act (CRMA) blir vedtatt i EU, og vil den ha betydning for oss i Norge? Spørsmålene ble besvart i tur og orden av representanter fra både NGU og DMF.
Raskere kartlegging krever politisk og økonomisk prioritering
-Stortingets næringskomité er en viktig premissgiver for oss som offentlig etat, og vi fikk mange interessante oppfølgingsspørsmål under vår presentasjon. Næringslivets behov for geologiske data øker raskt; de gir kunnskapsgrunnlag for bærekraftig næringsutvikling og det grønne skiftet. Samtidig gjør ekstremvær og klimaendringer at vi trenger stadig mer geologiske data for å forebygge skred og å sikre trygg infrastruktur. Sist, men ikke minst er Norge rikt på kritiske mineraler som mineralnæringen trenger mer data om. Dette er en jobb som må prioriteres både politisk og økonomisk, og jeg håper næringskomitéen fikk et godt innblikk i NGUs ansvar og arbeid på dette møtet, sier Kari Bostad.
