Den ferske statsråden framholdt blant annet at Norge står foran store oppgaver; utvikling av CO2-fangst og -lagring, omstilling til grønn skipsfart, arbeid med en mer bærekraftig sjømatproduksjon og en storstilt satsing på havvind.
En tenketank
- Vi skal ta vare på havene våre på en langsiktig og klok måte. Vi skal blant annet omsette globale mål til praktisk politikk her hjemme, sa Eriksen og pekte på Mareano-programmet som «et flaggskip» i arbeidet med kartlegging og forvaltning av havkunnskap.
Mareano-konferansen i Miljødirektoratets lokaler i Oslo nå i oktober samlet vel 90 deltakere fra forskning, forvaltning, næringsliv og interesseorganisasjoner. I tillegg ble konferansen strømmet direkte, og et hundretalls personer var innom foredragene gjennom dagen.
- Mareano-programmet forsøker å ligge i forkant, og samtidig opptre som en tenketank for kartlegging av havbunnen, sa Gunnstein Bakke fra Fiskeridirektoratet under møtet. Han ledet forsamlingen gjennom programmet og er samtidig ett av medlemmene i Mareanos programgruppe.
Prioriteringer
Terje Thorsnes fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) presenterte Mareanos foreslåtte framtidige prioriteringer og viste først og fremst til havbunnskartlegging i områder som nå er vurdert som egnet for havvind.
- Vi vurderer nye kartleggingsmetoder, og bruk av ny teknologi med både autonome og fjernstyrte undervannsfarkoster (AUV og ROV) i arbeidet. Vi har samtidig skissert et kostnadsoverslag for Mareano-kartlegging i havvindområdene framover, påpekte Thorsnes.
Han opplyste videre at Mareano-programmet også ønsker å prioritere dybde-, geologisk, biologisk og kjemisk kartlegging av særlig verdifulle og sårbare områder. - I tillegg ønsker vi å se på hvorvidt tråling bidrar til å frigi organisk karbon, som er avsatt og bundet på havbunnen. Det kan i så fall ha negativ innvirkning på klimagassutslippene, sa Thorsnes.
Nye funn
Hanne Hodnesdal fra Kartverket, Pål Buhl-Mortensen i Havforskningsinstituttet og Lilja Rún Bjarnadóttir ved NGU presenterte nye funn fra Mareano-programmet de siste to årene.
- Stadig flere kart og mer data blir tilgjengelig gjennom programmet, og stadig mer blir tilrettelagt gjennom FAIR-prinsippene; at data er søkbare, tilgjengelige, at de samhandler med andre datasett, og at de er gjenbrukbare. Samtidig har den geopolitiske sikkerhetssituasjonen gjort at vi må skjerme data om infrastruktur på havbunnen i større grad enn før, fortalte Hodnesdal.
Buhl-Mortensen og Bjarnadóttir nevnte blant annet at spor etter bunntråling nord for Svalbard har påvirket bunndyr, og at det er funnet mange knuste bambuskoraller i området. - Programmet har tidligere kartlagt utbredelsen av kaldtvannskoraller lenger sør, både i Norskehavet og nå sist i Nordsjøen.
De viste også eksempler på naturmangfold og metodeutvikling i forbindelse med framtidig kartlegging i dyphavet i Norskehavet. I tillegg informerte Bjarnadóttir om den nylig publiserte kartleggingen av naturlige gassoppkommer i norske havområder, samt nye modellerte kart for innhold av, og lagringsrater for, organisk karbon på norsk sokkel. Arbeidet indikerer at havbunnssedimenter binder mengder tilsvarende en stor andel av Norges årlige CO2-utslipp.
Buhl-Mortensen viste også eksempler på menneskelig påvirkning i Skagerrak. Her er det påvist størst tetthet av trålspor i kystbeltet, mens det er mest forsøpling på dypere vann.
Internasjonalt
Representanter fra både Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), Klima- og miljødepartementet (KMD), og Olje- og energidepartementet (OED) var sterkt til stede under konferansen, og pekte på at det er mye som skjer på havområdet akkurat nå.
De viste blant annet til forpliktelsene i den vedtatte naturavtalen under FNs konvensjon om biologisk mangfold fra desember 2022, Havpanelets arbeid under ledelse av regjeringen Støre, den planlagte havkonferansen i regi av FN i Frankrike i 2025, Havforskningstiåret som strekker seg fram til 2030, og det internasjonale arbeidet med bevaring og bærekraftig forvaltning av verdenshavene.
- Alt henger sammen med alt, sa Ove Hokstad i NFD. Han leder styringspruppen i Mareano-programmet og viste til at vi på norsk side nå blant annet arbeider med å utarbeide næringsplaner til havs.
- I tillegg legger vi i 2024 fram forvaltningsplanene for våre havområder og en ny nasjonal handlingsplan for natur. Samtidig er det fattet en ny lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet på 12 nautiske mil, forklarte Geir Klaveness i KMD.
