Sommeren 2023 ga nok en leksjon i hvordan store nedbørsmengder gir skred- og flomskader på steder hvor lokalbefolkningen ikke forventet at det ville skje. Rett før hendelsene kom FNs rapport med rødt risikovarsel om økende ekstremvær. Flere og bedre kvartærgeologiske kart gir kunnskap om hvor vi kan rammes i framtida, og slik bidrar de til bedre og styrket beredskap.
Det er overraskende at ikke liv gikk tapt, sier Lars Harald Blikra hos NVE om ekstremværet Hans. Blikra understreker at hyppigere ekstremvær medfører økt skredfare. Kraftigere nedbørsepisoder gjør det stadig mer utfordrende å forutsi hvor det vil gå flom og skred. Vi ser stadig dramatiske konsekvenser av klima- og miljøendringer. Ofte er hendelsene også knyttet til menneskelige naturinngrep og utbygging. Dette stiller umiddelbart krav til beredskap og innsats for å bøte på skadene. Men det synliggjør også behovet for en heldekkende oversikt på fordelingen, egenskapene og historikken til løsmassene i landskapet som omgir oss. Kunnskapen om dette inngår i fagområdet kvartærgeologi.
Kvartærgeologiske kart forteller hvordan istidslandskapet ble dannet og hvordan det fortsatt er i utvikling. Skred, erosjon og flom bidrar sterkt til landskapsutviklingen. Geologiske arkiver – lagfølgene av jord og stein nede i bakken, eller på bunnen av innsjøer – går i mange tilfeller svært langt tilbake. Vi kan «se» tilbake til da isbreene herjet under siste istid, men også se spor etter flom- og skredhendelser som har inntruffet i årtusenene etter. De geologiske arkivene går manns og kvinnes minne en høy gang. Kvartærgeologisk kartlegging kan avdekke hvor det har gått skred, hvor ofte de har gått og hvor langt de har nådd. Kartene benyttes videre av blant annet NVE, som grunnlag for å utarbeide faresonekart for skred i Norge.
Kvartærgeologen leser landskap og løsmasser som kilde til informasjon om blant annet trusler og ressurser. Små forskjeller i terreng og geologi kan avgjøre hvorvidt et område vil rammes av skred. Geologiske kart får fram slike forskjeller, og utgjør et kunnskapsgrunnlag for vurdering av hvor det ikke finnes skredutsatte masser. Kartlegging kan følgelig bidra til å skille ut utsatte områder og hus som må evakueres i forkant av ekstremvær. Kunnskapen gir et bedre beslutningsgrunnlag og sparer slik samfunnet for betydelige utgifter og bekymringer. Kort fortalt – bedre kart bedrer beredskapen.
Landet vi kartlegger, utformes ikke bare av geologiske prosesser, men også av mennesker etter plan- og bygningsloven. Loven skal fremme bærekraftig utvikling. Den definerer bærekraft innenfor tre tema, som alle hviler på et kvartærgeologisk kunnskapsgrunnlag; disse er klima og miljø, innbyggeres liv og helse og samfunnsøkonomi. Et bærekraftig samfunn hensyntar altså ikke bare naturen, men også sosiale behov og ressursbruk.
Norsk klima river i landskap og løsmasser, som er sterkt utsatt for flom og skred. Vi har rikelig med ferskvann, men drikkevannsforsyningen trues av ledningsnett og rensefasiliteter som ikke er bygd for framtidas nedbør. Vi mister stadig mer ikke-fornybar matjord på grunn av nedbygging og erosjon. Selv få centimeter av den varslete havnivåstigningen vil få enorme konsekvenser for sjønær infrastruktur, noe vi har mye av i landet vårt. Offentlige budsjetter skal gape over forebygging, beredskap og kriserespons med hensyn til både ressurser og trusler. Privatøkonomien ser også stigende forsikringspremier når omfanget av skrantende infrastruktur øker.
Kvartærgeologiske kart kan fortelle oss hvor farene lurer, hvor naturgrunnlaget er rikt, jorda er fruktbar og hvor ferskvann filtreres. De forteller dermed hvor midlene som skal beskytte og bevare, best kan prioriteres på kort og lang sikt. Kartene bidrar til kunnskapsbasert bolig- og samferdselsutvikling i en tid med hardt pressede offentlige budsjetter. De ruster folk og samfunn for møtet med et våtere og villere klima, og sparer med det ikke bare dyrebare midler og verdifull natur, men i ytterste konsekvens også menneskeliv.
Riksrevisjonen, NVE, Sintef og Gjerdrumutvalget understreker alle nytten og viktigheten av kvartærgeologisk kartlegging. Riksrevisjonen påpeker at «myndighetene per i dag ikke har god nok oversikt over hvor det kan bli mer flom og skred». Sintef viser hvordan kvartærgeologisk kartlegging står sentralt for klimatilpasning i økonomisk sikkerhetssammenheng. De vektlegger verdien av NGUs samarbeid med NVE, etaten som har det overordna ansvaret for samfunnets evne til å håndtere flom- og skredfare. Gjerdrumutvalget skriver at «kvartærgeologiske kart er en forutsetning for kunnskap om kvikkleireforekomster i Norge og svært viktig for å forebygge skred». De anbefaler «å styrke NGUs arbeid med kvartærgeologisk kartlegging».
Det kvartærgeologiske kunnskapsgrunnlaget som både Riksrevisjonen, NVE, Sintef og Gjerdrumutvalget peker på, er av så avgjørende betydning for landet vårt at det ikke kan preges av stadige skiftninger i politiske og økonomiske prioriteringer gjennom ulike valgperioder. Norge trenger en forutsigbar, styrket og langsiktig satsing på kvartærgeologisk kartlegging.
Miljøforandringer og naturfarer er tett knyttet sammen, noe kvartærgeologisk kartlegging og kunnskapsbaserte klimatiltak også bør være. En varmere atmosfære er fuktigere og gir heftigere nedbørsepisoder. Klimaendringene gir økt erosjon, flere og større flommer, elver på ville veier og utvasking av løsmasser. Skredfaren øker når løsmasser fylles og tynges av vann. Strukturen i marine leirer, hvor partiklene holdes i sjakk av salt fra saltvannet de en gang ble avsatt i, kan kollapse på grunn av plutselig erosjon langs en flomstor bekk. Slik kan kvikkleireskred utløses. Slik blir stedvis usynlige sedimenter svært synlige.
Jo bedre vi forstår både de grunnleggende og utløsende årsakene til tidligere tiders flomepisoder og skredhendelser, jo bedre kan vi håndtere forandringene vi nå står overfor og som FN advarer om. Dette er kritisk kunnskap for et regntungt land, og for en kystnasjon som aktør i et verdenssamfunn preget av globale klima- og miljøutfordringer.
I denne konteksten kartlegger vi kvartærgeologi, fordypet i landskapet som har vært i utvikling gjennom uminnelige tider. Det er en ambisiøs og tidkrevende oppgave. Men sett i lys av besparelsene storsamfunnet kan gjøre, er kostnadene små. Kvartærgeologiske kart bidrar til forsvarlig arealutvikling, bærekraftig ressursbruk og redusert fare for skade på infrastruktur. Kartene kan spare liv og helse. De kan gjøre oss bedre forberedt, rustet og tilpasset til å møte et enda våtere og villere klima enn hva vi kjenner i dag.
NGUs kvartærgeologiske kartlegging fortsetter. Vi fortsetter ufortrødent i Esmarks og Tanks’ ånd, for selv 200 år etter istidens oppdagelse, ligger både ny geologisk erkjennelse og skredutsatte sedimenter fremdeles uoppdaget.
Dette er del 3 av 3 i serien om Arven fra istiden.
