Det er gull i grønne skoger som har gitt ny informasjon om når og hvordan landskapet i Trøndelag ble dannet. Leirprøver fra gull-letingen på Gråurdfjellet og Gisnadalen i Oppdal satte forskere på sporet.
Nå er resultatet av arbeidet med å bedre forstå den trønderske landskapsutviklingen, publisert i tidsskriftet Norwegian Journal of Geology.
Berg omvandlet til leire
- Vi har påvist at gammel berggrunn er blitt omvandlet til leire. Dateringer og studier av sporfossiler viser at dette foregikk for mer enn 150 millioner år siden, ennå mens dinosaurene rådde kloden, forklarer forsker Odleiv Olesen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Han står bak den nye studien sammen med flere NGU-kolleger.
Alderen og dannelsen av fjellene i Norge er omstridt. Noen forskere hevder at dagens fjell er rester av den 400 millioner år gamle kaledonske fjellkjeden. Andre forskere mener at de kaledonske bergartene ble slitt ned og begravd av yngre sedimenter, før de senere hevet seg igjen.
- Fra Dovrefjell til Trondheimsfjorden og langs kysten av Trøndelag har vi nå studert rester av bergarter som er omvandlet til leire. En slik dypforvitring finner vi både på strandflaten, i dallandskapet og oppe på fjellpartiene, opplyser Olesen.
Dypt nede i sprekkesoner
For mer enn 150 millioner år siden, i de geologiske periodene trias og jura, hadde Norge et varmt og fuktig klima med gode vekstforhold for regnskoger. Klimaet sørget for en sterk forvitring gjennom millioner av år, og i sprekkesoner dannet ved tidligere forkastningsaktivitet, fikk overflatevannet god kontakt med bergartene.
Odleiv Olesen forklarer: - Dette førte til forvitring, det vil si oppløsning av mineraler, slik at bergartene smuldret opp. De oppløste mineralene ga krystallisasjon av nye mineraler, særlig leirmineraler som smektitt, såkalt svelleleire, illitt, og kaolinitt. Da havnivået steg i kritt tid, fra 145 til 66 millioner år siden, ble store deler av Trøndelag til havbunn og samtidig dekket med tykke lag av sedimenter som beskyttet underliggende forvitret grunnfjell fra erosjon.
Områdene som i dag er fastland, ble senere hevet, slik at sedimentene fra trias, jura og kritt ble erodert bort.
Erosjon ned til gneisen
- Men, sier Olesen, - restene av forvitringen finner vi altså igjen i sprekkesoner over store deler av Trøndelag, og også på noen sammenhengende flater. Forvitringen fortsetter til mer enn hundre meters dybde i oppsprukket fjell.
Hva betyr så disse funnene?
- Vi mener at det gamle landskapet i Midt-Norge ble formet av landheving og dypforvitring i jura. Både fjellplatåene og den såkalte Dovrebanedalen ble i hovedsak dannet på denne tiden. Sannsynligvis var hele Trøndelag dekket av sedimentære bergarter fra kritt, fram til landhevingen i det som kalles tertiærtiden. Da eroderte nye, store elver gjennom de flatt-liggende sedimentene og ned i det hardere gneisunderlaget. Sunndalen, Orkdalen og øvre del av Gauldalen ble sannsynligvis dannet på denne måten. Under istidene ble de siste flatt-liggende sedimentene i Midt-Norge fjernet, mens dalførene ble dypere og bredere, påpeker Odleiv Olsen.
- Vi konkluderer med at både den observerte forvitringen og formen på dagens landskap i Midt-Norge i stor grad er en arv fra den opprinnelige forvitringsflaten fra jura tid.
Studiet i Trøndelag er utført i prosjektet Crustal onshore-offshore project (Coop), finansiert av NGU, Oljedirektoratet (OD), Nye Veier og 22 energi- og oljeselskap.
Det tverrfaglige studiet omfattet digital topografi, elektriske motstandsmålinger (ERT), røntgenanalyser (XRD og XRF), sporfossilanalyser og isotop-dateringer (K-Ar) av leirprøver fra både kjerneboringer, veiskjæringer og grøfter.
Ref.: Odleiv Olesen m.fl.: Jurassic heritance of the geomorphology in Mid Norway. Norwegian Journal of Geology, volum 103, 2023.