235 resultater
Etter oppdrag fra Vegkontoret i Oppland ble det utført pukkundersøkelser mellom Lillehammer og Brumunddal. Fire bergartsprøver ere analysert og vurdert for anvendelse til bygge- tekniske formål. Løsmassemektigheten i området begrenser muligheten for å finne egnede uttakssteder.
Bilag til NGU- 88.062. Generelle rapporter som omfatter større områder kommer først i oppstillingen. Ellers er referansene ordnet alfabetisk på forfatternavn under de enkelte kommuner.
Som en forundersøkelse er det utført geofysiske målinger for å vurdere mulig- hetene for grunnvannsuttak på Graftåsmoen, Meråker. Undersøkelsene omfatter tre refraksjonsseismiske profiler og fire vertikale elektriske sonderinger. Løsmassene representerer et breelvdelta. Tørr sand/grus-avsetning med tykkelse 13.24 m ligger over vannmettet sone.
Etter forespørsel fra avd.dir. B. A. Follestad, NGU, er det utført geofysiske målinger ved Halsanaustan, Halsa, Møre og Romsdal. Undersøkelsene er et ledd i den kvartærgeologiske kartleggingen i området (kartblad 1421 III Halsa), og omfatter to refraksjonsseismiske profiler og en vertikal elektrisk sondering (VES). Beregnet dyp til fjell ligger i området 11-23 m (basert på tolkning av refraksjonsseismikk). Det er påvist leire under et ca. 1 m mektig lag med strandvasket materiale.
De geofysiske målingene er utført i tilknytning til kvartærgeologisk kart- legging innenfor kartblad 1927 III Elsfjord. Hensikten var å kartlegge materialtyper, stratigrafi, grunnvannsforhold og dyptil fjell. Refraksjonsseismikk og vertikale elektriske sonderinger ved Falkmoenget viser at tørre sand- og grusavsetninger ligger over finkornige sediment. Disse finkornige sedimentene styrer trolig grunnvannsnivået i området. I partier ligger grunnvannsnivået langt under elvenivået, trolig pga.
Da det i 1987 ble funnet beryll og fenakitt i tilknytning til radioaktive aplitter på Snøfjellet, som kjemisk og mineralogisk er svært lik den mineraliserte gneisen (MG) ved Bordvedåga, ble det besluttet å videreføre undersøkelsene i 1988, med geologisk kartlegging, beryllometermåling, scintillometermåling og Pack-Sack boring.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning i Gamvik kommune vurdert. Vanngiverevnen i fjell kan generelt karakteriseres som middels. Boringer i Gamvik og Mehamn vil sjelden gi vannmengder over 10 l/min., mens et borhull på nordsida av Hopsfjorden vanligvis vil gi vannmengder mellom 10 og 30 l/min.
Prosjektet tar sikte på å utgi et moderne geovitenskapelig atlas og databank til bruk ved prospektering for mineralressurser og i vurderingen av miljø- og geokjemiske problemstillinger innenfor et belte som strekker seg fra Vest- Norge til den østre grensen av Finland. Nord- og sydgrensene for prosjekt- området treffer kysten ved henholdsvis De syv Søstre og Stad. Forslaget inneholder ni delprosjekter: 1) Data.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger i Tresfjorden. Undersøkelsens hovedformål var å gi en vurdering av stabiliteten i strandsonen, spesielt ved Tressas delta. I tillegg var det ønsket å få en generell oversikt over løs- massetyper i fjorden og mektighet av løsmasser i fjell. Det er skilt ut flere løsmassetyper over fjell: tre ulike morener, fjord- avsetninger og deltaavsetninger.
Som et ledd i NGUs Nord-Trøndelagsprogram er det foretatt målinger av radon 222 i vann fra utvalgte borebrønner i fjell i Ytre Namdalen. Hensikten med måleprogrammet har vært å få et generelt inntrykk av hvilke konsentrasjoner av radon 222 som kan forventes i borebrønner innen et grunnfjellsområde som har et noe høyere innhold av uran enn gjennomsnitt i berggrunnen.
Resultatene av kjemisk analyse av industriavfall og naturlige sedimenter på Opsund deponi blir presentert.
Caledonian structural evolution and tectonostratigraphy in the Rombak - Sjangeli Window and its covering sequences, northern Scandinavian CaledonidesGerhard BaxPage(s): 87-104
En hydrogeologisk og stratigrafisk undersøkelse er gjennomført ved Borregaard Ind. Ltd's kloralkalifabrikk. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge løsmassefordeling og grunnvannsforhold. Under gjennomføringen av undersøkelsene har resultatene blitt løpende vurdert for å få et så hensiktsmessig undersøkelsesprogram som mulig, jmf.
NGU har utført forundersøkelser for brønn nr. II og III i grunnvannsanlegget til AKVAFORSK. Undersøkelsene har vist at området mellom brønn I og bolig- feltet oppstrøms for brønnen er gunstig for plassering av en evt. to nye grunnvannsbrønner. Boringene og testpumpingen har vist at massene består av sand, grus og noe stein ned til ca. 22 m. I hele dette profilet er vanngiverevnen god og vannanalysene indikerer en god vannkvalitet.
Undersøkelsen av Raitevarre Cu-Au-forekomst har omfattet geologisk detalj- kartlegging (1:1000 skala) av blotningsområder og kombinerte elektriske målinger (IP-RP-SP) innenfor et ca. 1.5 kv.km stort testområde av forekomsten. Den blottede delen av berggrunnen innenfor det målte området domineres av hornblende-gneiser som fører svak impregnasjon av svovelkis, magnetkis og/ eller kopperkis, mens det ble funnet blokker av sulfidrike serisitt-kloritt skifre.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk-forekomstene i hele landet. Grus- pg Pukkregisteret for Hordaland er nå etablert.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei er beskrevet og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger påmålingene og berggrunnsgeologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort. ÿ
Ti mulige borebrønnslokaliteter er tatt ut ved Trabelia. Alle ligger i antatte sprekkesoner, men stor grad av overdekking gjør det ønskelig med geofysikk over flere av lokalitetene. Et kraftig kildeutslag fra løsmasser bør utprøves før det bores etter grunnvann.
I et samarbeid mellom Geofysisk avdeling og Løsmasseavdelingen ved NGU er det utført 20 vertikale elektriske sonderinger og ca. 12 km elektromagnetisk profilering over israndavsetningen på Slettmoen. Hensikten med dette var å kartlegge elektriske motstandsforhold som avspeiler kornstørrelse i de ulike deler av avsetningen. Det er tidligere utført refraksjonsseismiske målinger og noen sonderboringer.
Undersøkelsene i Sargejåk gullfelt startet i 1984 som et forsøk på å anvende moderne kvartærgeologiske metoder for å finne kildeområdet for dette alluviale gullet. Det er brukt gravemaskin for å avdekke urørte snitt i løsmassene og mekanisk vaskeutstyr for å måle gullinnholdet i løsmassene i felt. VLF, Mag, gravimetri, seismikk og IP er utført.
I forbindelse med gullprospektering på Leka er det utført geofysiske målinger ved tre lokaliteter langs en forkastning. Hensikten var å vurdere potensialet for gullførende sulfidmineraliseringer. Over en kjent sulfidmineralisering ved Leknes (UTM 6277 72237) er det målt IP, RP og SP. Målingene viser at denne har svært liten lateral utstrekning. Målingene påviser ulike geologiske strukturer, men ingen klare indikasjoner på nye interessante mineraliseringer.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: brønner i berggrunn og løsmasse, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og vanngiverevnen (kapasiteten) til berggrunnen. Vann i løsmasser: Det er påvist fire større forekomster, hhv. ved Ånes, Husodden, Kristenstugu og Trevann. Vannkvaliteten er god.
Årsmeldingen gir en oversikt over utført arbeid med Grus- og Pukkregisteret i 1989. Ridligere produserte kart og rapporter er også tatt med. En oversikt over personell og økonomi er presentert fra 1984 til 1989. Ressursregnskap med oversikt over uttak og materialstrømmer er utført i hele eller deler av 8 fylker. Eksempel på hvordan en kan bruke NGUs informasjonssystem er vist med tabeller og kart fra Grus- og Pukkregisteret.
Det er utført seismiske målinger i et lite område like Ø for lokaliteten prøvetatt i 1987. Med bakgrunn i dette ble det boret 10 hull for å undersøke om løsmassene under overdekket inneholdt kaolin. Det ble også samlet inn prøver fra borhull og blotninger i Leirelva og ved to andre lokaliteter i Komagelvdal. Borhullsprøver inneholder < 10% finstoff (-2 liten my m), og XRD-analyser indikerer et kaolinittinnhold på mindre enn 5%.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvann i fjell og løsmasser vurdert. Vanngiverevnen i fjell i kommunen kan generelt karakteriseres som dårlig. Et borhull vil sjelden gi vannmengder over 10 l/min. Det finnes derimot sprekkesoner hvor vannmengder mellom 10 og 30 l/min. kan forventes. Det er få løsmasseforekomster i kommunen som er egnet for større grunnvanns- uttak.
Draft project proposals were discussed during an excursion Trondheim - Kuopio 11-15 September 1988 and at a meeting in Kuopio 16. September 1988. The final proposal given in this report was presented at the Mid-Norden annual meeting in Uppsala 24-25 November 1988. Reference is made to the original proposal from GF, NGU and SGU. Appendices to the Annual Report 1988.
Som et ledd i Finnmark fylkeskommunes prosjekt om akvakultur langs Finnmarks- kysten har Norges geologiske undersøkelse (NGU) målt grunnvannstemperaturen i flere løsmasseforekomster i Finnmark. Grunnvannstemperaturene varierer en del avhengig av brønnplassering, dyp og på hvilken tid på året det er målt. Målingene i Finnmark er kun basert på to-tre observasjoner (juni-oktober 1988). Den fjerde observasjonen som var tenkt utført i april-89 ble avlyst på grunn av snøforholdene.
Det er utført TFEM-målinger i Hjerkinnhø og Kvitdalen øst for Folldal Verks gruve på Tverrfjellet, Hjerkinn. Hensikten var å se om slike målinger kunne indikere dype ledere under eller ved siden av en kjent kissone som går fra Tverrfjellet og østover mot Heimtjønnhø. Det ble benyttet konduktiv energisering. Målingene ga ingen klare indikasjoner på dype ledere i de områder som ble målt, verken i tidsdomenet eller i frekvensdomenet.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Alle kommunene som omfattes av denne rapporten har underskudd på sand og grus. Den eneste løsmasseforekomsten i området er Herdla i Askøy kommune. Askøy, Sund, Fjell og Øygarden dekker deler av byggeråstoffbehovet ved produksjon av pukk.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Det er foretatt en undersøkelse av metallslamdeponiet på Sluppen, Trondheim. Det er satt ned åtte grunnvannsbrønner som er prøvetatt i to perioder, i til- legg er deet tatt prøver av sediment og sigevann. Det er analysert på tung- metall, cyanid og TOC. Undersøkelsene har ikke kunnet påvise forurensning fra deponiet mot omliggende grunnvann og sediment.
I Meldal kommune pågår arbeid med framlegging av ny hovedplan for vann- forsyning. Som et ledd i dette arbeidet har Norges geologiske undersøkelse (NGU) vurdert mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmassebrønner ved Å. Resultatene fra prøvepumpingen viser at magasinet har en gjennomstrømmings- kapasitet (K-verdi) og et magasinvolum (S-verdi) som gir grunnlag for en midlere vannproduksjon større enn 1600 l/min. Magasinet viser ingen tegn til svekket vanngiverevne i lavvannsperioder.
De geofysiske målingene er utført i tilknytning til kvartærgeologisk kartlegg- ing innenfor kartblad 1727 II Korgen. Hensikten var å kartlegge materialtyper, stratigrafi, grunnvannsforhold og dyp til fjell. De refraksjonsseismiske målingene ved Finneidfjord og Brufjellmoen bekrefter at dette er randavsetninger, med betydelige mektigheter av sand og grus. Refraksjonsseismikk og vertikale elektriske sonderinger ved Bjerka indikerer en mer kompleks strategrafi.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og kort rapport for hver kommune. Granvin kommune har underskudd på kvalitetsmasser av sand og grus, mens Voss kommune er godt forsynt med sand og grus til byggetekniske formål.
Kvikksølvinnholdet i grunnen langs kloakk- og utløpsledninger fra kloralkalifabrikken blir presentert.
Fra aeromagnetiske og gravimetriske kart er det tydelig at bergartsstrukturene på land i Finnmark fortsetter inn under de sedimentære bassengene i Barentshavet. Petrofysiske data er av største betydning for å tolke denne geologien fra aeromagnetiske og gravimetriske data. Denne rapporten presenterer petrofysiske data (tetthet, susceptibilitet og Q-verdier) for 6014 bergartsprøver fra Finnmark. Prøvene er koordinatfestet og kodet med hensyn på litologi og stratigrafi.

Sider