Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

556 resultater
Tunnel fra ca. 950 850 til ca. 938 777 Anbefalinger for å avgjøre hvorvidt tre borebrønner dreneres mot kraftverkstunnel. Videre anbefalinger for å avgjøre hvorvidt en boring til trykksjakt medfører vannutslag i terrenget, og isproblemer på gårdstun.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Rapporten er en beskrivelse til det kvartærgeologiske kart Sjodalen M 1:50 000. Kartet foreligger som fargekopi av håndtegnet original. Det er utarbeidet som grunnlag for kvartærgeologisk oversiktskart Jotunheimen M1:250 000, trykt som NGU nr. 374. Beskrivelsen er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske forhold med hovedvekt på jordartene og isavsmeltningens deneringshistorie. I tillegg behandles den fluviale dannelsesprosess av elvegjel med jettegrytedannelsen.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 693 lokaliteter i Oppland fylke. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Anlyseresultetene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestok ca. 1:1,84 mill). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Rapporten gir en petrrografisk beskrivelse av noen prøver fra Bårstad og Nyseter klebersteinsforekomster. Samtlige prøver er talk- og magnesittrike klebersteiner. Talkinnholdet varierer fra 65 til 70% og magnesittinnholdet fra 14 til 28%. Ingen av prøvene inneholder nevneverdig mengde av serpentin eller andre asbestlignende mineraler. Prøvene er analysert med XRF og Leco CO2 analysator.
Diamantboring i Nyseter gruve har påvist postmagmatisk omvandling både i Grua granitten og de tilstøtende meta-sedimenter som er omvandlet til granat-pyroksen, pyroksen og epidot-amfibol skarn. Det ble ikke funnet nye partier med sinkblendemalm. De mineraliserte partier som ble påvist besto hovedsakelig av pyritt og magnetitt. Særlig kvartsbreksjen i Borhull 3 var anriket på disse mineraler og dette forklarer sannsynligvis den høye IP-effekt i den østlige del av gruvefeltet.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning til skole og boligfelt.
Rapporten er en beskrivelse til de to kvartærkart M 1:50 000 Glittertinden (Veodalen) og Visdalen. Det topografiske grunnlag er de eldre gradteigskarter Veodalen og Visdalen. Beskrivelsen er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske forhold, med vekt på de alpine storformer, og på de geologiske prosesser i høyfjellet, som frostforvitrngen og solifuksjon, samt perafrost. Et avsnitt omhandler forholdet mellom floraelementene og fjellgrunnen.
Undersøkelsene har vært av orienterende art. Man har derfor i første rekke konsentrert aktiviteten rundt de områder som etter det geologiske Norges- kartet er potensielle skiferområder, og studert bergartene i veiskjæringer. Videre er tre gamle bruddsteder undersøkt (se over). Resultater: Fyllittskiferen er sterkt foldet og uegnet for drift langs veien fra Lom til Krossbu. Kvartsittskiferen innen området er tykt- og tungtspalt- ende og ikke drivverdig der den er observert.
Forslag til utførelse av et horisontalt brønnanlegg i løsmassene ved nå- værende inntak på Grov.
Grunnvannsanlegget som forsyner Vågåmo renses og suppleres med ytterligere to grunnvannsbrønner. Spesifikasjon gitt. Total dybde 12 m.
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger langs 5 profiler. Profilene ble valgt ut delvis med sideblikk til økonomiske interesser, som nyttbare grusressurser og grunnvann. Profilenes samlede lengde var 4500 m, og de ble plukket ut av NGUs kart- leggende kvartærgeolog Rune Aa. Største beregnede dyp til fjell var ca.60 m.
Bygging av ny veiparasell har ødelagt gravde brønner på grensen mellom bre- elvavsetninger og moreneterreng. Forsøk på å grave nye brønner har til dels vært mislykkede. To borebrønner med grunne vanninnslag kan også være påvirket. Nye grunnvannskilder er vanskelig å finne. Tilknytning til offentlig vannverk kan vise seg å være den eneste løsningen.
Etter oppdrag fra A/S Folldal Verk utførte NGU sommeren 1967 geokjemiske bekkesedimentundersøkelser i ett område ved Grimsdalen og ett ved Savalen, tilsammen ca. 450 km2. Prøvene ble analysert på syreløselig cu, Ni, Zn, Pb og lettløselig Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsene.
Undersøkelsene er utført for å gi et grunnlag for fastsettelse av erstatning til grunneierne i forbindelse med opprettelse av Totenvika naturvernområde. Innen reservatgrensen finnes det sand og grus som styrkemessig tilfredstiller kravene for bruk til vegnettet i området. De egnede massene ligger som en hud med grus og stein over mer finkornig materiale. Et volumoverslag gir ca. 132.000 m3 egnet til dette formål.
Rapporten er en beskrivelse til det kvartærgeologiske kart Otta, M 1:50 000. Kartet foreligger som håndtegnet original i farger i NGUs arkiv. Kartet er utarbeidet som grunnlag for kvartærgeologisk oversiktskart Jotunheimen, M 1:250 000, trykt som NGU nr. 374 (1982). Det foreligger i alt 28 kvartærgeologiske kart 1:50 000, som tilsammen dekker oversiktskartet i serien 1501. Feltundersøkelsene ble påbegynt i 1959 ved medarbeider Arne Tollan.
NGU har kartlagt grunnvannsforekomster i Vang kommune. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanlegging- en, særlig innen vannforsyningssektoren. Informasjonen på kartene kan deles inn i: 1) Avgrensning av grunnvannsforekomster i løsmasser og en klassifisering av løsmassenes vanngiverevne i GOD-MIDDELS-DÅRLIG. 2) Forekomstenes egnethet som drikkevannskilde; klassifisering ut fra dagens arealbruk, evt. arealkonflikter og forurensingsfare.
I Skrukkelia-området ble det påvist molybdenforekomster av porphyry typen i 1978. Høsten 1979 ble det boret 7 hull på tilsammen 606,4 m i Aurtjern-området, som er den nordligste delen av mineraliseringen. I alle hull kan det påvises molybdenglans, men Mo-innholdet når maksimalt opp i 0,088%. Gjennomsnittsgehaltene for hele kjernlengden i et hull ligger alle under 0,037% Mo. Gehaltene i det undersøkte området er idag for lave til å være økonomisk interessante.
Vurdering av skader på grunnvannsforsyning.
Undersøkelsene av klebersteinsforekomster var en del av Nord-Gudbrandsdals- programmet og omfattet områder nord for Vågåvatn på kartblad 16181 Vågå (1:50 000). Målsettingen var å undersøke mulighetene for drift av kjente kleberfore- komster og omvandlete deler av Otta serpentinkonglomerat. Undersøkelsen omfatter 8 forekomster. Bare Vistebruddet peker seg umiddelbart ut som drivverdig mens kleberdraget ved Åbakken må røskes/ diamantbores for å finne ut om det er økonomisk interessant.
Vurdering av grunnvannsmuligheter i Land-Etnedal regionen.
I rapporten presenteres resultater fra 58 kornfordelingsanalyser utført på bekkesedimentprøver fra 3 regioner i Sør-Norge. Resultatene fra undersøkelsen antyder at kornfordelings mønstre synes også å influere på metallinnholdet i prøvene.
Anvisning av boreplass i fjell for grunnvannsforsyning.
Vurdering av naturlig drenering i boligfelt. ca. 70 boliger.
Ved Feragen, Røros ble det totalt boret 622m fordelt på 6 hull. I Skrukkelia, Hurdal/Østre Toten ble det totalt boret 606 m fordelt på 7 hull.
Undersøkelsesboring i forbindelse med grunnvannsforsyning til Fagernes.
Rapporten gir resultatene fra undersøkelser av forekomster av trondhjemitt og øyegneis som naturstein innen kommunene Oppdal, Folldal og Dovre i et samarbeidsprosjekt med Hjerkinn Næringsselskap A/S. De befarte trondhjemitt-forekomster viser seg generelt å være for oppsprukket, og flere hadde også et for mørkt utseende. Ingen potensielle forekomster er påvist, men noen ganger gjenstår å undersøke.
Som en basis for arbeidet med den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen i Oppland, har NGU vurdert tilstanden ved de vannverkene som forsyner mer enn 100 personer. Rapporten omfatter vannverk som ligger utenom Gudbrandsdalslågens nedbørfelt.
Etter oppdrag fra Folldal Verk A/S utførte NGU sommeren 1966 en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et 760 km2 stort område mellom Dombås og Hjerkinn. Den sydvestligste delen av dette området, ca. 500 km2, behandles i denne rapporten. Den resterende del av området behandles i rapport 685 B. Prøvene ble analysert på Cu, Ni, Zn og Pb. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resultatene av undersøkelsen.
Undersøkelsene omfattet deler av kartbladene 1617 I, II, III, IV og 1618 I, II, III, IV. Flere kommuner er berørt. Oppgaven gikk ut på å undersøke de ingeniørgeologiske forholdene for overføringene Gjende- Øvre Sjodalsvatn, Øvre Sjodalsvatn- Sjoa og Sjoa-Tesse-Vågåvatn. I tillegg ble det utført en rekke befaringer i forbindelse med fastlegging av profiler for seismiske målinger.
Undersøkelser og plasseringer av rørbrønner i løsavsetningene langs Rauma for grunnvannsuttak. Forholdene i området er komplisert med hensyn til sedimentfordeling og jerninnhold i vannet. Imidlertid ser det ut til at problemet er løst.
Anvisning av boreplasser for vannforsyning til boligfelt og skole. jfr. også rapport av 14/11 -72.
Rapporten gir første resultater fra en undersøkelse over feltmetodikk i geo- kjemiske undersøkelser. Undersøkelsen, som ble påbegynt i 1964, og utført på et ca. 100 km2 stort felt i Oppland fylke, inkluderer også blyforekomstene i Vardal. Følgende spørsmål er stilt opp for arbeidet: 1. Hvor gode informasjoner gir den brukte prøvetakingen med gjennomsnittelig prøvepunktavstand på 3 km om elementfordelingen i overdekket? 2.
Grunnundersøkelser i forbindelse med grunnvannsutnyttelse til Hundorp og Vinstra fra løsmasser.
Vannforsyning Biristrand skole og Smedmoen boligfelt.
Bilag til NGU-rapport nr 1285, Bind I.
Undersøkelse og boringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til Hundorp.
Utbygging av grunnvannsanlegg til Kvam.
En undersøkelse av grunnvann i to områder med naturlig forgiftning av bly er gjennomført i perioden 1981-1983. Blyet mobiliseres under vitring av en blyglansførende kvartsitt som er dekket med 1-2 meter tykk morene. Spørsmål vedrørende blyets konsentrasjonsnivå, kjemiske form og graden av metning m.h.p. faste blyforbindelser er drøftet basert på felt- og laboratoriedata samt teoretiske beregninger. Resultatene viser at bly-konsentrasjonen i vannprøvene varierer fra 4 til 6280 ug/L (+-10%).

Sider