Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

227 resultater
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 300 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Omfatter undersøkelser i forbindelse med utbygging av grunnvannsanlegget på Drivenesøya. Ved stor belastning har det vist seg et økende innhold av klorid fra dypereliggende soner i avsetningen.
The Bamble Sector (Arendal-Bamble region) of the Fennoscandian Shield in S. Norway is affected by metasomatic processes related to large-scale fluid migration during Sveconorwegian (Grenvillian) tectonothermal events. In some areas such as at Ødegårdens verk, pervasive fluid infiltration has transformed gabbroic amphibolites into a characteristic scapolite-hornblende rock (ødegårdite).
Vegårshei kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/ døgn. Vegårshei kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Fortrolig til 31.05.2004 Rapporten gir status quo for kvartsundersøkelsene i Froland, Østre Froland og Lillesand i 2001 og 2002. Målsettingen var å påvise forekomster med minimumsreserver på 200 000 tonn av kvarts og feltspat med renhetsgrad av kvarts i spekteret av super-rene kvaliteter, eventuelt i kombinasjon med gode kvaliteter av alkaliefeltspat og natronfeltspat.
- Undersøkelser av fast fjell til pukkproduksjon. - Er foretatt laboratorieundersøkelser som viser at mye vil egne seg til vegformål. - Bør ikke prosjektere anlegg med større fritt takspenn enn 30 m.
The purpose of this report is to present the available data regarding the graphitic schists in the Gjerstad-Kragerø area and to make the data available for explorers and municipal land use planners. The graphite schists that occur southeast of Lake Vegard in the Gjerstad, Kragerø and Tvedestrand area have an average content of graphitic carbon of 2.77 %. Rocks from the abandoned Bjørnås mine have contents up to 33 %.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Rapporten er skrevet etter en kort befaring i feltet. Litteratur og data om feltet er sammenstilt, og et geologisk kart over området etter E. Sæther er gjengitt. Ni-mineraliseringer er knyttet til metagabbro/amfibolitt kropper i Bamble formasjonens gneiser. Den betydeligste mineraliseringen er Høgåsen hvor det har vært en del gruveaktivitet. Forekomsten er såpass liten, utgående ca. 100 m og mektighet mindre enn 2 m, at den ikke er økonomisk utnyttbar.
Det er to brudd på stedet. Disse har form som smale øst-vestgående skjæring- er. Mellom de to bruddene er det et myrparti. Ser en på begge bruddene, kan det være en har en sammenhengende pegmatitt med et linsepreg i myrpartiet mellom og nord for bruddene. Det står noe felt- spat og kvarts i sålen på nedre brudd, og det riktigste må være å starte opp en ny drift her, men en må gå dypere ned enn hva en har gjort idag.
Georadarmålingene er utført for å undersøke mulighetene for uttak av grunnvann fra løsmasser i forbindelse med et planlagt hytteområde. Målingene er lokalisert til et hovedområde, som utgjøres av relativt lavtliggende flater sør for Faråna, og et mindre sekundærområde nord for elva ved Furestøyl. I østlige halvdel av hovedområdet er det registrert godt sorterte og sannsynligvis relativt grove avsetninger (sand og/eller grus) med mektighet opp mot 15 m.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne raporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk for ca. 200 pe. Meget gode forhold. Foreslått 6" - rørbrønn, vertikal m/7m slissefilter mellom 8 og 15 m. under terreng.
På oppdrag fra NCC Industri har Norges geologiske undersøkelse (NGU) utført geologisk kartlegging og prøvetaking av lokaliteten Langemyr, som ligger 5 km vest for Lillesand sentrum i Lillesand kommune, Aust-Agder.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Rapport foreligger ikke. Det er imidlertid tegnet 7 plansjer med oversiktskart og vanlige grunnprofiler. For Passebekks vedkommende har Hillestad skrevet et notat datert 18.02.83. Plansjene og notatet er heftet sammen og ligger i geofysisk avdelings rapportarkiv. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på vanlig måte. Formålet med målingene ved Passebekk var å undersøke grunnforholdene i forbindelse med et prosjekt for boligbygging.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Forundersøkelser med sikte på uttak av ca. 500 l/min. til kjølevann i industriproduksjon. Grunne avsetninger og gravet brønn er anbefalt.
Uttak av boreplasser i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til fiske- oppdrett. Det er ønsket vannmengder på 1 500 - 2 000 l/t.,som er i over- kant av hva en erfaringsmessig kan vente i dette området.
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Nomeland-Berg, Bjørgom og Helle (foreløpige kart), Valle kommune
Høymoen i Grimstad kan anbefales som resipient/anleggssted for slamlaguner.
Det ble boret 12 hull ved Lid og 4 hull ved Eitland med samlet lengde henholdsvis 212,90 meter og 107,30 meter, totalt 320,20 meter. Resultatene av boringene foreligger i rapportene 736 A og 736 B forfattet av Jens Hysingjord som var ansvarlig leder for boringene. Det ligger flere feltspatbrudd ved Lid. I ettertid har en ikke fastlagt nøyere hvor det ble boret.
Radiometriske Bilmålinger ble utført på 17 kartblad. Av disse er 8 kartblad ferdig målt. Det ble registrert ialt 46 anomalier, hvorav 8 så sterke at de er særskilt beskrevet. De fleste av disse ligger i pegmatitt. I en av disse peg- matitter, Einerkilen, har det vert forsøksdrift på uran. Det er kalkulert med at forekomsten inneholder 2,5 tonn uran.
Befaringen ble utført for Norsk Feltspatkompani, Evje. Forekomsten ble tidligere drevet i mange små brudd, men danner idag et stort sammenhengende brudd. Fra sydvest mot nordøst har en idag først ca. 60-70 m dagbrudd, deretter tilsvarende lengde gruve, og til slutt lengst nordøst et mindre dagbrudd. Gangens totale synlige lengde er ca. 200 m. Den stryker N 240g/40g. Forekomsten er idag den som i Iveland har størst produksjon av feltspat. Feltspat og kvarts er godt skilt.
Undersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 1500 l/min. Seks områder vurdert, anbefalt forundersøkelser.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 250 l/min. Gode forhold, anbefalt vertikal rørbrønn.
Etter krigen ble det dumpa fleire (>30) skip fullasta av ammunisjon/kjemiske våpen i Skagerarrak. FFI lokaliserte 15 vrak ved hjelp av sidesøkende sonar i 1989 og inspiserte fem av ei med ROV. I 2002 blei fire av desse vraka inspiserte på nytt. Posisjonen til dei resterande vraka er ukjent. Siden vraka representerer ein miljøtrussel er det viktig å halde oppsikt med dei og treffe tiltak som kan avgrense trusselen.
I samarbeid med Vegkontoret i Aust-Agder utførte NGU i 1986 en registrering av potensielle pukkforekomster i den sørlige halvdelen av fylket. Målsettingen var å finne bergarter for framstilling av pukk som tilfredsstiller dagens styrkekrav til veibyggingsmatieraler i motsetning til mye av naturgrusen som har vært benyttet fram til i dag. Totalt er 37 lokaliteter prøvetatt og analysert. Standardanalyser har vært fallprøve (sprøhet og flisighet) og mikroskopering av tynnslip.
Det ble gjort gravimetri for å kunne beregne størrelsen på en pegmatittkropp som var omgitt av amfibolitt og glimmerskifer. Det ble målt tre profiler over kroppen. Ved hjelp av de målte anomalikurvene og modellberegninger har en funnet at pegmatittkroppen har et dyp (tykkelse) på ca. 300 m.
Rapporten omhandler forslag til masseutskiftning ved anleggelse av en ny rørbrønn i løsmateriale på Evjemoen. Forslag ble gjennomført i juli 1976 i samsvar med oppsettet i skriv 26/3 - 76. Dataene er registrert, anlegget fungerer utmerket.
Befaringen ble utført av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn. ass. Erling Sørensen for Elektrokemisk A/S, Fiskaa Verk. Pegmatitten er idag i drift, vesentlig på kvarts. Det er fire brudd i fore- komsten, to små og to store. Pegmatitten ligger konkordant i en amfibolitt og er meget stor. Feltspaten synes å være konsentrert i ligg av kvarts-feltspatsonen som stryker nord 250-260g, fall 40g. Den totale lengden på pegmatitten er anslått til ca. 140 m.
Kartbladene Kilebygd og Kragerø har ingen enkeltanomalier som anbefales undersøkt nærmere. På kbl. Kilebygd er det så mange radioaktive anomalier at store deler av kartet må karakteriseres som anomaliområde. Et spesielt trekk er at Bamlekomplekset sydøst for den store grunnfjellsbreksjen er det ytterst få anomalier. Kbl. Kragerø har en gjennomsnittsradioaktivitet fra 30-90 i/s. Enkelte mindre områder har 100-130 i/s intensitet.

Sider