305 resultater
Rapporten dokumenterer analyseverdier for Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Ba, Be, Sr, Li, K, F, Cl, Br, NO3, SO4, pH, konduktivitet, TOC og fargetall i ferdig behandlet drikkevann fra 384 norske vannverk som i 1982 forsynte 70,9% av Norges befolkning. Det er tatt 4 prøver fra hvert vannverk, en for hver årstid.
Utenfor Midt-Norge ligger det sedimentære bassenger like inntil fastlandet som kan inneholde olje/gass forekomster. Hovedstrukturelementer på land i Møre-Trøndelagområdet kan følges ut på kontinentalsokkelen. En slik strukturell sammenheng i overgangen land/sjø kan bare tolkes ved hjelp av geofysiske metoder. Petrofysiske data er avgjørende npr man ønsker å gjøre nøyaktige tolkninger av geologi fra aeromagnetiske og gravimetriske data.
Gullforekomsten ved Sibirien i Grong kommune, Nord-Trøndelag, er knyttet til en inntil 200 meter bred og mer enn 3 km lang "sverm" av kvartsårer som skjærer gjennom prekambriske gneiser langs nord-kanten av Grong-Olden- kulminasjonen. Kvartsårene fører sporadisk sulfider, i hovedsak grovkornig pyritt, kobberkis med bornitt, og lokalt blyglans.
Etter anmodning fra fylkesgeolog O.S. Hembre, Nord-Trøndelag fylkeskommune er det utført en rekognoserende befaring av en "blåkvartslokalitet" på Ytterøya, Levanger kommune. Det er registrert flere lokaliteter med "blåkvarts" ute på Ytterøya. Den som ble befart, ligger ved Myrsve øvre. Lokaliteten/forekomsten utgjør et be- grenset område av to parallelle kvartsittganger som stryker nordvest - sydøst med fall på 40-60 gr. mot sydvest.
Høyanger kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Lavik, Ortnevik, Vadheim og Ikjefjord er vurdert på grunnlag av studier av flyfoto, eksisterende kartmateriale og litteratur. Det er muligheter for grunnvannsforsyning i alle områdene, men feltbefaring/ feltundersøkelser er nødvendig for å kunne trekke en sikker konklusjon (negativ eller positiv) om løsmassenes egnethet for grunnvannsuttak.
Grus- og pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register, etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlag for en helhetlig vurdering av alle interesser knyttet til sand- og grus- forekomster. Feltregistreringene er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20000. Resultatene presenteres i form av tekst, kart og tabeller. Tolga kommune er godt forsynt med sand og grus. Det er totalt registrert 60 sand- og grusforekomster og 1 pukkverk.
NGU utførte i 1986-87 en regional geokjemisk undersøkelse av Svalbard med prøvetaking av "flomsedimenter". Kartleggingen viste klare provinser med geokjemiske anomalier bl.a. på gull. Denne rapporten omhandler oppfølgingen av en slik provins med prøvetaking av ravineprøver i området rundt St. Jonsfjorden. Det undersøkte området viser flere steder med høye gullverdier.
Ut i fra tidligere undersøkelser (Bakke 1985) vet en at større dunittpartier opptrer i ultramafittlinsene i Raudbergfeltet. Kvaliteten av olivinstein- forekomster i to av de ultramafiske linsene ved Valsvikdalen og Bjørnshaugen- områdene er undersøkt i denne rapporten. Mikrosondeanalyser av olivin gir meget høye MgO-verdier i området 54-56% og bekrefter reslutater fra tidligere undersøkelser (Bakke 1985). Dunitt-partier i 8 borhull er relogget.
Prosjektet er gjennomført som et sammarbeidsprosjekt mellom firmaet R.Svendsen & Co. og NGU's Nord-Trøndelagsprogram. Undersøkelsen hadde som hensikt å kartlegge brennegenskapene til ulike kalk- steinskvaliteter i og utenfor bruddet til R.Svendsen & Co. Det er også "frem- stilt" kjemisk nedfelt kalsiumkarbonat (PPC) med bruk av tromsdalskalkstein. I tillegg ble det utført geologisk kartlegging m.t.p. lokalisering av aktuelle partier for uttak av naturstein.
Målingene ble utført som et ledd i kompetanseoppbyggingen på refleksjonsseismikk. Det ble målt tre profiler. Tolkningsresultatene for profil 1 og profil 3 (Moelva) er korrelerbare. Øverst finnes strandmateriale og randavsetning (10-12 m) over finstoffholdig morene. Tolkning av refleksjonsseismikk og VES indikerer ensartet materiale til ca. 95 m dyp. VES indikerer marine avsetninger under 95 m. Refleksjonsseismikken viser at total mektighet av løsmassene er ca. 210-240 m.
Based on the investigations of anorthosite in the Voss and Aurland area in Western Norway ten years ago, NGU did a shorter mapping and sampling of selected areas for A/S Polymer within the large anorthosite massif between Gudvangen and Mjølfjell. Localities that is suitable for producing the raw material of an initial test production was evaluated. Various localities seem to be suitable for this purpose.
Denne manualen tjener som brukerdokkumentasjon for "Database for petrofysiske målinger, PETBASE 2.9", et system utviklet med databasesystemet Turbo-IMAGE, skjermbildesystemet Simblock og programmerings-språket FORTRAN-77 på HP3000. Databasen inneholder laboratoriemålinger av volum, tetthet, susceptibilitet, remanens-intensitet, -deklinasjon, -inklinasjon, U, Th, K, og total gamma- stråling i tillegg til feltmålinger av susceptibilitet, U, Th, K og total gammastråling.
Kalksteinfeltet inne ved Selavannet dekker betydelige arealer, men det er sparsomt med opplysninger om kvaliteten på kalksteinen. Av den grunn ønsket Nord-Trøndelagsprogrammet å få vurdert ressursen med tanke på en eventuell økonomisk utnyttelse. Undersøkelsene ble lagt opp for å få fram en røff oversikt over de kalk- steinskvaliteter og forurensninger som måtte finnes.
Rapporten behandler mulighetene for å benytte magnesittkonsentratet fra en evnetuell talk oppredning av Raugberg talk magnesitt forekomst. Magnesitt/ breunneritt kan oppkonsentreres til et magnesittkonsentrat som vil inneholde 6-7% FeO. Fra dette konsentratet kan det skilles ut en liten andel med 2-3% FeO. Det vil si at det kan lages MgO-produkter med et høyt jerninnhold ved en vanlig kalsineringsprosess. Disse kvalitetene er vanskelig omsettelig, eller dårlig betalte.
Prinsipal komponentregresjon er anvendt for å undersøke mulig samvariasjon mellom forekomst av kreft og innhold av grunnstoffer i flomsedimenter. De geokjemiske dataene er basert på kjemisk analyse av 690 flomsedimentprøver fra hele landet, syreløselig del av 22 elementer. Sykdomsdataene er gitt som sykelighet av 50 kreftformer i tidsrommet 1970-79, stilt til disposisjon av Kreftregisteret. Dataene foreligger som differanse mellom parvise nabokommuneaggregater.
I et samarbeid mellom Oljedirektoratet og NGU er det skutt høyoppløselig refleksjonsseismikk langs Tvihaugbekken sør for Oppstad på Jæren. Hensikten var å studere løsmassestratigrafi, berggrunnsmorfologi og eventuell lagdeling i berggrunnen på begge sider av Gandsfjord-forkastningen. Det var opprinnelig planlagt et ca. 2 km langt profil, men målingene måtte avsluttes etter ca. 300 meter på grunn av ugunstige overflateforhold. Målingene har indikert løsmassemektigheter på opptil 120 m.
I juli og august 1990 utførte NGU/Nord-Trøndelagsprogrammet geologiske undersøkelser av Dalbekken skiferforekomst. Undersøkelsene omfattet be- skrivelse av skiferen i 24 røsk fordelt over 4 større områder, oppfølging av kjerneboring og beskrivelse av borkjerner, kartlegging av skiferen over et større område og systematiske studier av sprekker innenfor bruddområder. Totalt ble det boret 6 vertikale hull a 10 m med en kjernediameter på 130 mm.
NGUs undersøkelser i Indre Tysfjord-regionen i 1988 med hensyn på sjeldne jordartselementer påviste ikke mineralisering av økonomisk interesse. Området Veikvatn - Gjerdal - Linajav'ri ble imidlertid ansett å ha et poten- siale for forkomkster med Be, Y, Ce, La mm., og ble anbefalt videre undersøkt. Det aktuelle området ble først radiometrisk helikoptermålt, og den mest radioaktive delen prøvetatt med en prøve pr. 0,25 km2. Prøvene ble totaloppsluttet med HF og analysert på beryllium.
Et tidligere kyanittoppslag ved Dønnesfjord på Sørøya har blitt detaljert kartlagt i målestokk 1:5000. Feltet er 6 km langt, og prøvetaking viser at kyanittinnholdet varierer mellom 10 og 20% i de anrikede soner. Et utvalgt område med relativt jevn kyanittfordeling er kartlagt i målestokk 1:2.000, og et prøveparti herfra har vært råstoff til oppredningsforsøk ved SINTEF.
Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger lagns et 1600 m langt profil i lia ovenfor et hytteområde ved elva Skvaldra. Hensikten var å skaffe data om overdekkets mektighet og sammensetning, spesielt med sikte på øket forståelse av vanntransporten i undergrunnen. Tykkelsen av løsmassene varierte mellom 0 og 20m. På større partier ble det registrert hastigheter som svarer til tette morenemasser.
Rapporten beskriver den geofysiske delen (IP-målinger) av et tverrfaglig prosjekt med oppgave å undersøke om den påviste gullførende mineraliseringen ved Sibirien i Grong kommune var av økonomisk interesse. IP-målingene indikerer at den påviste mineraliseringen har en strøklengde på minimum 550 m, og totalt er den mer eller mindre sammenhengende i en lengde på ca. 900 m mellom Kjerringdals- og Fjellreinforkastningen. Målingene indikerer at sonen har et meget lavt sulfidinnhold.
Fra et tidligere innsamlet bekkesedimentmateriale fra Oslofeltet er 1000 tilfeldig utvalgte prøver tatt ut og reanalysert på 29 grunnstoffer (ICP) ved NGU. Formålet har vært å skaffe et mer homogent bakgrunnsmateriale for en planlagt oppfølging på bl.a. beryllium og sjeldne jordelementer i Oslofeltet. Resultatene er presentert som geokjemiske kart, statistiske parametre, frekvensfordelingsdiagrammer og analysetabeller.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i 1989 utført en hydrogeologisk kartlegging i Vest-Finnmark. Denne undersøkelsen er en del av Finnmarks- programmets ressurskartlegging, samt et ledd i NGUs utvikling av kartleggings- metodikk for grunnvann. Det er muligheter for uttak av grunnvann både i fjell og løsmasser i Vest-Finnmark. Muligheter for større uttak av grunnvann fra løsamsser i til- knytning til de største vassdragene er tilstede der grovere masser er avsatt.
I forbindelse med NGUs undersøkelser på rutilførende eklogitter på Vestlandet er det utført petrofysiske og geofysiske undersøkelser ved Husebø, Meland kommune, Hordaland. Hensikten med dette var å vurdere om geofysiske målinger kunne gi interessant informasjon ved leting etter/kartlegging av denne type forekomst. Et forsøk på å kartlegget omvandlingsgraden fra ilmenitt til rutil ved hjelp av magnetometri og IP-målinger mislyktes.
Kartleggingen av spesialavfall og forurenset grunn i Oslo har resultert i 96 registrerte lokaliteter. For 81 av lokalitetene foreligger det opplysninger om, eller mistanke om, deponert spesialavfall. Det er registrert 2 lokaliteter i gruppe 1 (behov for tiltak), 24 i gruppe 2 (behov for undersøkelser) og 55 i gruppe 3 (behov for undersøkelser ved endret arealbruk).
Undersøkelsene er utført for å vurdere kvalitet og volum av sand- og grus- forekomstene innen Surna Naturreservat. Det undersøkte området består av ei tidevannsflate ved munningen av Surna i Surnadalsfjorden. Arealet innen reservatet er berenet til 526.550 m2, og er vurdert å inneholde 900.000 m3 utnyttbare mengder sand og grus. Massene kan brukes som betongtilslag og fyllmasse. For vegformål er massene for finkornige.
Det er utført en befaring ved Knardal og Årskog Vassverk, Rovde i Vanylven kommune. Vannverket har ca. 60 abonnenter og tar vann direkte fra Årskogelva. Det anbefales plassering av to grunnvannsbrønner i fjell like ved det eksisterende vannverket. Som et alternativ anbefales en gravd brønn i løsmasser ved Årskogelvas vifte.
Rapporten gir en oppsummering av de hydrogeologisk undersøkelser som er gjort på Sundbyavsetningen i løpet av de siste ti åra. Det er siden august 1989 utført to lengre perioder med prøvepumping av grunnvannsbrønner. Resultatet av disse viser at kommunens oppgitte behov på 120 l/s trolig kan dekkes fra et grunnvannsanlegg på avsetningen. Etter en tids pumping øker saltinnholdet, slik at grunnvannet ikke til- fredsstiller SIFF's kvalitetskrav til drikkevann.
En rekke kvartsitter innenfor Røyrvik kommune er befart. Bare de reneste partier er prøvetatt og analysert. Resultatene viser at forurensningen av andre mineraler, særlig feltspat og lys glimmer, er så stor at kvartsen er uegnet til industriformål.
Som en del av Nord-Trøndelags-programmets undersøkelse 1989 ble det foretatt prøvevasking av sedimenter i Sandøla og enkelte side-elver på sydsiden av hoveddalføret. Hensikten med undersøkelsene var å finne alluviale gull- anrikninger, både som et ledd i malmletingen ved Sibirien og som et objekt i turistsammenheng. Det ble prøvevasket på 24 lokaliteter og på hvert sted ble det vasket ca.16 l sand.
I forbindelse med prosjektet "Grunnvann i Norge" er det utført undersøkelser med tanke på grunnvannsuttak i løsmasser ved følgende lokaliteter i Surndal kommune: Honstad (UTM 4919,69847), Øye (UTM 4853,69832), Sagatrøa (UTM 4960, 69844), Holten (UTM 4841, 69912) og Bøverfjord (UTM 4797, 69887). Geofysiske undersøkelser antyder stor løsmassemektighet ved alle lokaliteter bortsett fra ved Sagatrøa.
Det er utført en ressursgeologisk undersøkelse av grunnfjellet på Tjeldøya med hovedmål å vurdere potensialet for økonomiske beryllium-forekomster. Bakgrunnen for undersøkelsen er funn rapportert til "Mineraljakt i nord". Arbeidet er utført av NGU, finansiert av Landsdelsutvalget, Tjeldsund kommune, P.A.
In this account we describe GMAP, a combined palaeomagnetic database, geographic mapping and palaeoreconstruction package. GMAP is written for IBM AT compatible computers and the package contains approximately 1 Mbyte of geographic data, i.e. continental grid data, political boundaries and magnetic anomalies from the Central and Northern Atlantic. Large palaeomagnetic data- bases from Scandinavia, the British Isles and th USSR are also included.
An interpretation of the aeromagnetic data acquired by NGU, Geco and Amarok from the Norwegian Sea between 66°N and 69°50'N is reported The LAS-89 survey has revealed several new structures not discernible in the old NGU data sets. This is due to the use of more sensitive magnetometers, closer line spacing and more accurative navigation. Most of the magnetic anomalies within the survey may be interpreted in terms of a fault-related basement relief.
Gulen kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Eivindvik, Sande/Ånneland, Sløvåg, Byrknes, Brekke og Ytre Oppedal i Gulen kommune er vurdert på grunnlag av feltbefaring. Om- rådene er utpekt av Gulen kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Rapporten beskriver forurensingssituasjonen ved bygg 111, Trandum militærleir, etter at en akutt lekkasje av 20.000 liter fyringsolje oppstod den 12.10.90. Det er funnet at ca. 940 m3 jord er forurenset av mineralolje pr. 08.11.90. Mildere oljekonsentrasjon i forureningsområdet er beregnet til 12.5 g/kg masse. De høyeste målte konsentrasjoner er 20 g/kg. Høyeste målte verdi for totalt hydrokarboninnhold i grunnvannsprøver fra forurensingsområdet er 1.6 mg/l.
Nesseby kommune ønsket en vurdering av muligheten for utnyttelse av grunnvann i fjell som vannforsyning til Varangerbotn. Bergartene i området er relativt gode vanngivere, mens det var mer usikkert om vannkvaliteten tilfresstilte SIFFs normer for drikkevann. Derfor ble prøver fra eksisterende borebrønner analysert på kjemiske parametre. Resultatet viser at boringer i Mortensnes- tillitten (nord for Nyborgmoen) trolig gir ønskede vannmengder med god kvalitet.
I tilknytning til planlegging av et grunnvassverk ble det utført seismiske refraksjonsmålinger på land langs 2 profiler nord for Hellefossen i Drammenselva. Hensikten var å finne dypet til grunnvannsspeil og til fjell. I det mest interessante profilet tyder målingene på at vannmettet sand og grus har en mektighet av 15-20 m over en strekning på bortimot 200 m av profilet.
Rapporten presenterer en plan for prosjektet "Grunnvann i Norge". Prosjektet som ble igangsatt i 1989 og avsluttes i 1992 har som mål å skape grunnlag for en helhetlig strategi for forvaltning av grunnvann i Norge. Det vil bli opp- rettet et edb-register over norske grunnvannsforekomster. De fleste av landets kommuner vil motta en rapport over grunnvannsmuligheten i kommunen.
Rapporten dokumenterer det metodiske opplegget og feltmetodikken til "Grunnvann i Norge". Rapporten gir informasjon om arbeidet fra en starter med å vurdere grunn- vannsmulighetene i en kommune til ferdig kommunerapport. Forslag til kommunerapport og registreringsskjema for hydrogeologiske feltundersøkelser er lagt ved.

Sider