KJEMI

Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver i Rogaland fylke. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i 1980-81, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, kationbyttekapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart kalsium, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap. Tabellene er delt i undergrupper etter følgende feltparametre: bonitet/markslag, hogstklasse, vegetasjonstype, høydesone, mekanisk sammensetning, profiltype, humussjikttykkelse, steininnhold og jordart.

Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver i Hordaland fylke. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i 1982, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, kationbyttekapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart kalsium, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap. Tabellene er delt i undergrupper etter følgende feltparametre: bonitet/markslag, hogstklasse, vegetasjonstype, høydesone, mekanisk sammensetning, profiltype, humussjikttykkelse, stein-innhold og jordart.

Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver fra skogsjord i Nord-Trøndelag fylke. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i periodene 1960 og 1984, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, kation- byttekapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap. Tebellene er delt i undergrupper etter følgende feltparametre: bonitet/ markslag, hogstklasse, vegetasjonstype, høydesone, mekanisk sammensetning, profiltype, humussjikttykkelse, steininnhold og jordart.

Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver fra skogsjord i Oppland og Buskerud fylker. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i periodene 1962-72 og 1984, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, Kationbytte-kapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart kalsium, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap. Tabellene er delt i undergrupper etter følgende feltparametre: bonitet/markslag, hogstklasse, vegetasjonstype, høydesone, mekanisk sammensetning, profil- type, humussjikttykkelse, steininnhold og jordart.

In July 1996, a team of researchers visited the "Troll" and "Jotun" springs of northern Svalbard to carry out mapping and sampling activities. The main conclusions of the hydrochemical survey will be reported in scientific articles in the journals "Geothermics" and "NGU Bulletin". This report serves to document the data used in these articles and to present an unpublished assessment of analytical techniques applied to the trace element geochemistry of solid (rock and travertine) samples.

(Forkortet) Distribution of Al, Li and Na in granite quartz, South-Norway was estimated by LA-HR-ICP-MS (Laser Ablation Inductively Coupled Plasama Mass Spectrometry) analysis of quartz at Monash University, Australia. The results are preliminary and remain to be confirmed at NGU with the analytical method that currently is under development. Therefore, the present conclusions are subject to the results obtained at NGU and accordingly should be evaluated conservatively. The average concentration of Al in quartz from 15 localities in the Evje Iveland area varies from < 19 to 164 ppm whereas the concentration of Li varies from < 4.6 to 28 ppm. In the Froland area the concentration of Al and Li at the four pegmatite localities included from this area is <19 and <4.6 respectively. The maximum concentration of structural bound Na may be approached from the empirical expression: [A1] = [Li] + [Na] in mol%. Accordingly, the concentration of Na in Froland is 1 ppm or less whereas Evje-Iveland features values between 0 and 46 ppm. Although only four pegmatites from Froland are incorporated in the present study, it is clear that all the pegmatites yielded low concentrations of impurities hence the quality of quartz from pegmatites in this area by far exceed the average quality obtained from Evje-Iveland. Only 2 out of 15 localities in Evje-Iveland (#94 and 95) yilded comparable low concentrations of Al, Li and Na. Granite pegmatites in Froland are also relatively large, compared to Evje-Iveland and are situated closer to the sea. Therefore, as a cautious preliminary conclusion, depending on the results from the NGU-lab, it is suggested to implement a detailed sampling program of selected Froland pegmatites comprising the desired tonnages.

NGU har etter forespørsel fra Volda kommune gjennomført hydrogeologiske undersøkelser ved Vassbotnen i sørenden av Rotevatnet. Hallingdal bergboring AS utførte i 1979 i regi av NGU tre grunnboringer i sørenden av Rotevatnet, og fant en egnet grunnvannslokalitet ved Vassenden. Oppfølgende undersøkelser i 2006 og 2007 har bestått i georadarundersøkelser med påfølgende grunnboring og nedsetting av undersøkelsesbrønner. Undersøkelsene viser at det finnes egnete løsmasser for uttak av større mengder grunnvann i Vassbotnen. Løsmassenes sammensetning og vanngiverevne varierer betydelig både horisontalt og vertikalt, og egnete områder for brønnetablering finnes kun innenfor begrensete områder. Analyser av uttatte vannprøver viser et høyt innhold av jern og mangan i grunnvannet mot dypet av avsetningen, og for å oppnå god drikkevannskvalitet må rensing av grunnvannet påregnes. NGU anbefaler kommunen å sammenstille alternativene rensing av grunnvannte med fullrensing av Rotevatnet før grunnvannsalternativet utredes videre med etablering av prøvepumpingsbrønner.

Store deler av de østlige og sentrale deler av Rolla består av en vekslende serie med karbonater og glimmerskifer/gneis, og hvor visse nivå i karbonatserien inneholder kalkspatmarmor som kan tenkes å være egnet for industriell anvendelse.
Den aktuelle kalkspatmarmoren er hvit, grovkornet og med lite inneslutninger av andre mineraler i karbonat, og innhold av karbonatbundet (gitterbundet) jern og mangan er lavt. Bergarten kan dermed synes egnet som råvare for produksjon av høyverdige karbonatprodukter.
Sonen med høyverdig kalkspatmarmor ligger relativt flatt, og stuper gjennomgående slakt mot nordøst. Spesielt ved tettstedet Breivoll opptrer den over store arealer. Samlet arealmessig utstrekning av høyverdig kalkspatmarmor er sannsynligvis flere km2 med mektighet i størrelsesorden 25 m hvorav deler av dette er blottet i veiskjæringer og i svaberg ved sjøen. Mulig ressursstørrelse er dermed betydelig, sannsynligvis langt over 100 Mt, og kan være tilstrekkelig for en betydelig industriell utvikling. En ulempe er at deler av forekomstområdet ligger i eller nær bebyggelse.

Den hvite kalkspatmarmoren ved Breivoll-Skog på øya Rolla i Ibestad kommune ble i 2011 av NGU vurdert å være en mineralressurs med mulighet for framtidig næringsvirksomhet.
Kommunen og Troms fylkeskommune fulgte opp NGU’s anbefaling om videre undersøkelser, og det ble skaffet til veie midler for et oppfølgende prosjekt. Geokonsulent Perry O. Kaspersen ble av kommunen engasjert som prosjektleder, og det ble i det påfølgende kjerneboret 19 borehull på til sammen 2234 m.
Kunnskapsnivået om forekomsten ble med dette hevet betydelig, men fortsatt er viktige spørsmål ubesvart.
Et sentralt punkt for grunneierne er hvorvidt framtidig gruvedrift vil kunne skje ved underjordsdrift på en slik måte at ulempene for lokalbefolkningen blir akseptable. Dette kan ikke besvares tilfredsstillende for øyeblikket. En annen uklarhet er i hvilken grad forekomsten er industrielt attraktiv i dagens marked.
Hovedformålet med denne rapporten er å gi en oppsummering av eksisterende informasjon om forekomsten med anbefalinger om hva som bør gjøres videre. Videre vil også de nyeste resultatene sammenlignes med NGUs eksisterende data for forekomsten, og på sikt kunne sammenlignes med NGUs landsdekkende datasett.