KALSIUM

Forfatter: B. Bølviken og medarbeidere. Se rapp. s.2 Råhumus (Ao,285 prøver), humus (ah, 107 prøver), blekjord (Ae, 112 prøver), utfellingslag (B, 227 prøver) og undergrunn (C, 50 prøver) ble samlet inn fra 70.000 km2 i Sør-Norge. Fraksjonen mindre enn 2 mm ble slemmet opp i vann og 3 fortynninger av svovelsyre (0.00001N, 0.0001N og 0.001N). Forsuringsstatus (pH i vannoppslemming), følsomhet for pH endring fra vannoppslemming til hver av de 3 syreoppslemminger og innhold av Mg, Ca, Na og K i oppslemmingene ble bestemt. Resultatete er rapportert som (1) statistiske parametre for gjennom- snitt og spredning, (2) korrelasjonskoeffisienter mellom målte og avledede data og (3) geokjemiske kart. De målte og beregnede parametre varierer på en systematisk måte. Resultatene indikerer at sur nedbør i visse områder kan føre til en skadelig økning i utvasking av Mg fra de øvre jordsjikt. Det anbefales å videreføre undersøkelsene ved (1) ytterligere bearbeiding av eksisterende data, (2) gjennomføring av flere typer kjemiske analyser av de innsamlede prøver og (3) gjentagelse av undersøkelsen i et område som er mindre påvirket av sur nedbør.

700 prøver fra Sør-Norge, fra 6 ulike sjikt, ble brukt i dette arbeidet. pH i vann og saltoppslemming (0.01M CaC12), kationbyttekapasitet (CEC) basemetningsgrad (Bmg) og utbyttbar aciditet (H) ble bestemt etter ekstrak- sjon med 1N NH4NO3. Aciditeten ble bestemt ved titrering av saltekstraktet med 0.05M NaOH. De samme prøvene ble slemmet opp i destillert vann og tre fortynninger av svovelsyre med pH henholdsvis 5, 4 og 3. pH og innholdet av A1, Ca, Fe, K, Mg, Mn og Na i oppslemmingene ble bestemt og følsomhetsprosen- ter ble beregnet. Det er god korrelasjon mellom pH-verdier bestemt ved de ulike prosedyrene (r=0.8-0.95). Gode korrelasjoner fås også mellom kation- konsentrasjonene i saltoppslemming og de samme kationene i vann- og syreopp- slemming. Følsomhetsparametrene beregnet etter oppslemming med pH 3 syre (Fa3 of Fr3) viser signifikant negativ korrelasjon med CEC, Bmg, summen av basekationer (Bases) beregnet etter ekstraksjon med 1N NH4NO3. Fa3 og Fr3 viser også signifikant korrelasjon med innholdet av kationer i vann- og syre- oppslemminger. Korrelasjonene for Fa og Fr beregnet med pH 4 og pH5 syre, versus CEC, Bmg, og Bases er ikke signifikante.

Jordprøver fra sjiktene O+LFH, Ah, Ae, B og C ble slemmet opp i vann og fortynnet svovelsyre (pH3 og pH4). pH og innholdet av Ca, Mg, K, Na, Al, Fe og Mn ble bestemt i ekstraktene. Mengde tilsatt syre som ikke reagerer med jorda (Fa3) og mobiliteten av basekationer ( M. H-1) og aluminium ( Al. H-1) ved syretilsetning kan relateres til innholdet av utbyttbare basekationer (SEB) i jorda. Utvaskingen av basekationer er størst i prøvene med høyt innhold av SEB, mens mobiliteten av aluminium er størst ved lave og moderate konsentrasjoner av SEB. Fa3 viser bare svake sammenhenger med SEB. Regionale variasjoner i mobiliteten av basekationer og aluminium faller sammen med regionale variasjoner i innholdet av H+, labilt aluminium og sulfat i overflatevann i det undersøkte området. Tålegrenser beregnet ved MAGIC viser en signifikant sammenheng med relativ følsomhet, definert som 5 følsomhetsklasser, og også signifikante sammenhenger med mobiliteten av basekationer og aluminium ved syrepåvirkning ( M. H-1 og Al. H-1) Tålegrenser beregnet ved PROFILE modellen viser ingen sammenheng med relativ forsuringsfølsomhet. Store lokale variasjoner i jordsmonnets kjemiske egenskaper gjør prøvetettheten til en viktig faktor i beregningen av tålegrenser og relativ forsuringsfølsomhet. PROFILE modellen som beregner forvitringen represen- tativ for bare et prøvepunkt, er avhengig av større prøvetetthet i beregningen av regionale tålegrenser enn tilfellet ved dagens beregninger.

542 humusprøver og 456 undergrunnsprøver er tidligere samlet inn fra hele Norge (Steinnes, 1985) Fraksjonen mindre enn 2 mm av disse prøver ble slemmet opp i henholdsvis destillert vann og 0.0001 H2SO4. Ledningsevne og pH ble bestemt i oppslemmingene. For et utvalg prøver ble vann- og syreløselige kationer i oppslemmingene bestemt ved ICP-emisjonsspektroskopi. Følgende parametre ble bestemt på grunnlag av måleresultatene: 1) Relativ endring i ledningsevne fra vann- til syreoppslemming, 2) relativ og 3) absolutt endring i (H+) fra vann- til syreoppslemming og 4) relativ økning i utluting av kationer fra vann- til syreoppslemming. Resultatene er rapportert som statistiske parametre for gjennomsnitt og spredning, korrelasjoner mellom målte og beregnede parametre og som geokjemiske kart. Resultatene viser at data for pH og ledningsevne kan brukes til å bestemme parametre som tilnærmer utluting av basekationer. Tilnærmingene vil ha stor usikkerhet, men antas å være god nok til å beskrive regionale forskjeller i utluting av basekationer ved fremstilling på geokjemiske kart. Kompliserte sammenhenger mellom de ulike parametre kompliserer tolkningen, men resultatene indikerer at Vestlandet, Sørlandet og de indre deler av Østlandet vil være mest utsatt ved økt forsuring av nedbøren i Norge

Det er utviklet en metode for å finne likhetstrekk og kvantifisere eventuell samvariasjon for ulike geoparametre innenfor eller mellom prøvetakingsmedia fra samme geografiske område. Metoden bygger på beregning av korrelasjons-koeffisient for de aktuelle parametre med systematisk utvalg av delområder fra det totale geografiske område. Kalsium og magnesium er valgt som geokjemiske parametre, men andre f.eks. geomedisinske eller geofysiske, vil like gjerne kunne brukes. Prøvetakingsmedia har vært bekkevann, bekkesedimenter og løsmasser. Undersøkelsen omfatter 1028 lokaliteter jevnt fordelt i Nordland og Troms, og med prøver fra alle tre media. Rundt hver lokalitet er det definert et delområde bestående av enten de 21 nærmeste nabolokaliteter, eller av alle nabolokaliteter innenfor 40 km. radius. Metoden gir et tallmessig konkret uttrykk for en eventuell statistisk samvariasjon, samtidig som den viser eksisterende variasjon mellom de aktuelle områder. Metoden gir også tydelige geografiske mønstre på kart. Resultatene er presentert med kart, tabeller og figurer. Eksempler på kildekode skrevet i Fortran for beregning av delområder og korrelasjonskoeffisienter er gitt i vedleggene 1-3. Med 1 % signifikansnivå er det signifikant samvariasjon for kalsium for 21 % av delområdene som omfatter de 21 nærmeste nabolokaliteter i bekkesedimenter-løsmasser, 10 % av delområdene for bekkevann-løsmasser, 8 % av delområdene for bekkevann-bekkesediment. Videre arbeid bør omfatte optimalisering av delområdenes størrelse og bruk av fargeskala, bruk av ikke parametrisk korrelasjonsberegning og anvendelse av metoden på flere kombinasjoner av geoparametre og større geofaglige datasett.

The report contains an economic geological evaluation of the marble deposits in the Salsbruket area. The key market for the Salsbruket marble is considered to be as a filling and coating pigment in the paper industry, and emphasis is given to this application in considering the viability of each deposit.

The degree of saturation of groundwater with respect to a wide range of solid phases is calculated for 240 private and public bedrock wells in Akershus and Østfold counties, southeastern Norway. The samples were collected by the local Næringsmiddeltilsynene (Public Hygiene Control Office) in cooperation with the Geological Survey of Norway (NGU). The chemical analyses of the collected samples were carried out at NGU Laboratories as a part of the project "Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet i grunnvann i fast fjell" ("Country-wide mapping of the chemical quality of groundwater from bedrock aquifers") during 1997, and are found in the NGU-reports 97.157 and 97.158.
Formation of precipitates (also referred to as "scaling") on filters andpumps in groundwater wells, is a common problem in many areas of the worldwhere groundwater is used as drinking water. With rising energy costs there will be an increased demand for using alterntive energy sources heat. (Forkortet)

Evenesområdet og deler av Ballangen inneholder forekomster av kalsiumkarbonat som kan tenkes å kunne bli attraktive som råvare for produksjon av høyverdige karbonatprodukter. Viktige faktorer i denne sammenheng er lavt innhold av karbonatbundet jern og mangan, fortrinnsvis under 250 ppm Fe+Mn; tilsvarende ønskes lavt innhold av magnesium, fortrinnsvis under 1 % MgO. I tillegg er det nødvendig at mineralogien er slik at det faktisk kan la seg gjøre å produsere høyverdige produkter.

Den hvite kalkspatmarmoren ved Breivoll-Skog på øya Rolla i Ibestad kommune ble i 2011 av NGU vurdert å være en mineralressurs med mulighet for framtidig næringsvirksomhet.
Kommunen og Troms fylkeskommune fulgte opp NGU’s anbefaling om videre undersøkelser, og det ble skaffet til veie midler for et oppfølgende prosjekt. Geokonsulent Perry O. Kaspersen ble av kommunen engasjert som prosjektleder, og det ble i det påfølgende kjerneboret 19 borehull på til sammen 2234 m.
Kunnskapsnivået om forekomsten ble med dette hevet betydelig, men fortsatt er viktige spørsmål ubesvart.
Et sentralt punkt for grunneierne er hvorvidt framtidig gruvedrift vil kunne skje ved underjordsdrift på en slik måte at ulempene for lokalbefolkningen blir akseptable. Dette kan ikke besvares tilfredsstillende for øyeblikket. En annen uklarhet er i hvilken grad forekomsten er industrielt attraktiv i dagens marked.
Hovedformålet med denne rapporten er å gi en oppsummering av eksisterende informasjon om forekomsten med anbefalinger om hva som bør gjøres videre. Videre vil også de nyeste resultatene sammenlignes med NGUs eksisterende data for forekomsten, og på sikt kunne sammenlignes med NGUs landsdekkende datasett.

Nordland har gode naturgitte forutsetninger for karbonatforekomster. En rekke gruver er i drift, med ulike produktkvaliteter og anvendelser. Ut fra de geologiske forutsetningene er potensialet for videre utvikling betydelig.
Dette prosjektet tar for seg utvalgte karbonatbergarter ved Evenes (Evenesmarka) og i Saltdal (Nestbylia) som har gunstige mineralkjemiske egenskaper, og potensielt kan få framtidig industriell interesse for anvendelser hvor hvithet er et kvalitetskriterium.
Det ble i Evenesmarka kjerneboret fem borehull langs veier i området, mens prøvetakingen i Nestbylia var som borkaks overflateprøvetaking i terrenget. I begge områdene ble det i tillegg utført feltanalyser direkte på fjell med bærbart XRF-analyseinstrument.
Analyser bekrefter at begge områdene inneholder store mengder av karbonatbergart med lavt innhold av karbonatbundet (krystallbundet) jern og mangan, som er en forutsetning for industrielle anvendelser som stiller krav til høy hvithet.
Magnesiuminnholdet er gjennomgående høyt (3-8 % MgO, lokalt høyere), først og fremst i Evenesmarka.
Et karakteristisk trekk for begge forekomstene er kompleks mineralogi med mange inneslutninger av andre mineraler i karbonat, inkludert finfordelt grafitt.
Evenesmarka er i varierende grad bebygd, og berører i de sydlige deler militært område øst for Evenes flyplass. Arealkonflikten mht. eventuell framtidig gruvedrift er derfor potensielt stor. I Nestbylia er det ingen bebyggelse og arealproblematikken vil kunne være enklere å håndtere.
Nestbylia ansees å være mer egnet for videre utvikling i dagens situasjon, hovedsakelig fordi magnesiuminnhold er lavere enn for Evenesmarka, samt at arealsituasjonen er relativt gunstig.