PH - BESTEMMELSE

Dagsvariasjoner i kjemisk sammensetning, pH og ledningsevne til bekkevann er undersøkt ved daglig gjentatt prøvetaking av Bakkiljåkka (Karasjok) i perioden 25.juli til 18.august 1981. Til tross for skiftende meteorologiske forhold varierer de målte parametre lite. Ba,Ca,Mg,Na,Si og Sr varierer i takt med ledningsevnen. Fe og Mn har et annet variasjonsmønster.

Denne rapporten gir data for pH og ledningsevne med bruk av ulik syre: HNO3 pH 3.02 og H2SO4 pH 3.04. Bruk av ulike forhold mellom jord og syremengde (0.001N H2SO4. Jord/væske 2g - 10ml, 2g - 50 ml. 2g - 100ml). Rapporten omfatter alle fylker.

2 g jordprøve ble tilsatt 20 ml H2SO4 pH 4.05. Ledningsevne og pH ble målt i oppslemmingene etter 1 døgn.Målingene ble utført med varierende betingelser for: Blandetid (5 min, 30 min, 2 timer og 4 timer) Resultatene som er gitt i 3 tabeller og 20 figurer viser at en blandetid på 2 timer bør brukes. Etter den tiden er belegget på kornene avslitt og selve mineralkornene begynner å slipes. Fylker: hele landet.

700 prøver fra Sør-Norge, fra 6 ulike sjikt, ble brukt i dette arbeidet. pH i vann og saltoppslemming (0.01M CaC12), kationbyttekapasitet (CEC) basemetningsgrad (Bmg) og utbyttbar aciditet (H) ble bestemt etter ekstrak- sjon med 1N NH4NO3. Aciditeten ble bestemt ved titrering av saltekstraktet med 0.05M NaOH. De samme prøvene ble slemmet opp i destillert vann og tre fortynninger av svovelsyre med pH henholdsvis 5, 4 og 3. pH og innholdet av A1, Ca, Fe, K, Mg, Mn og Na i oppslemmingene ble bestemt og følsomhetsprosen- ter ble beregnet. Det er god korrelasjon mellom pH-verdier bestemt ved de ulike prosedyrene (r=0.8-0.95). Gode korrelasjoner fås også mellom kation- konsentrasjonene i saltoppslemming og de samme kationene i vann- og syreopp- slemming. Følsomhetsparametrene beregnet etter oppslemming med pH 3 syre (Fa3 of Fr3) viser signifikant negativ korrelasjon med CEC, Bmg, summen av basekationer (Bases) beregnet etter ekstraksjon med 1N NH4NO3. Fa3 og Fr3 viser også signifikant korrelasjon med innholdet av kationer i vann- og syre- oppslemminger. Korrelasjonene for Fa og Fr beregnet med pH 4 og pH5 syre, versus CEC, Bmg, og Bases er ikke signifikante.

Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver i Rogaland fylke. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i 1980-81, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, kationbyttekapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart kalsium, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap. Tabellene er delt i undergrupper etter følgende feltparametre: bonitet/markslag, hogstklasse, vegetasjonstype, høydesone, mekanisk sammensetning, profiltype, humussjikttykkelse, steininnhold og jordart.

Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver i Hordaland fylke. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i 1982, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, kationbyttekapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart kalsium, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap. Tabellene er delt i undergrupper etter følgende feltparametre: bonitet/markslag, hogstklasse, vegetasjonstype, høydesone, mekanisk sammensetning, profiltype, humussjikttykkelse, stein-innhold og jordart.

Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver fra skogsjord i Nord-Trøndelag fylke. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i periodene 1960 og 1984, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, kation- byttekapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap. Tebellene er delt i undergrupper etter følgende feltparametre: bonitet/ markslag, hogstklasse, vegetasjonstype, høydesone, mekanisk sammensetning, profiltype, humussjikttykkelse, steininnhold og jordart.

Jordprøver fra sjiktene O+LFH, Ah, Ae, B og C ble slemmet opp i vann og fortynnet svovelsyre (pH3 og pH4). pH og innholdet av Ca, Mg, K, Na, Al, Fe og Mn ble bestemt i ekstraktene. Mengde tilsatt syre som ikke reagerer med jorda (Fa3) og mobiliteten av basekationer ( M. H-1) og aluminium ( Al. H-1) ved syretilsetning kan relateres til innholdet av utbyttbare basekationer (SEB) i jorda. Utvaskingen av basekationer er størst i prøvene med høyt innhold av SEB, mens mobiliteten av aluminium er størst ved lave og moderate konsentrasjoner av SEB. Fa3 viser bare svake sammenhenger med SEB. Regionale variasjoner i mobiliteten av basekationer og aluminium faller sammen med regionale variasjoner i innholdet av H+, labilt aluminium og sulfat i overflatevann i det undersøkte området. Tålegrenser beregnet ved MAGIC viser en signifikant sammenheng med relativ følsomhet, definert som 5 følsomhetsklasser, og også signifikante sammenhenger med mobiliteten av basekationer og aluminium ved syrepåvirkning ( M. H-1 og Al. H-1) Tålegrenser beregnet ved PROFILE modellen viser ingen sammenheng med relativ forsuringsfølsomhet. Store lokale variasjoner i jordsmonnets kjemiske egenskaper gjør prøvetettheten til en viktig faktor i beregningen av tålegrenser og relativ forsuringsfølsomhet. PROFILE modellen som beregner forvitringen represen- tativ for bare et prøvepunkt, er avhengig av større prøvetetthet i beregningen av regionale tålegrenser enn tilfellet ved dagens beregninger.

542 humusprøver og 456 undergrunnsprøver er tidligere samlet inn fra hele Norge (Steinnes, 1985) Fraksjonen mindre enn 2 mm av disse prøver ble slemmet opp i henholdsvis destillert vann og 0.0001 H2SO4. Ledningsevne og pH ble bestemt i oppslemmingene. For et utvalg prøver ble vann- og syreløselige kationer i oppslemmingene bestemt ved ICP-emisjonsspektroskopi. Følgende parametre ble bestemt på grunnlag av måleresultatene: 1) Relativ endring i ledningsevne fra vann- til syreoppslemming, 2) relativ og 3) absolutt endring i (H+) fra vann- til syreoppslemming og 4) relativ økning i utluting av kationer fra vann- til syreoppslemming. Resultatene er rapportert som statistiske parametre for gjennomsnitt og spredning, korrelasjoner mellom målte og beregnede parametre og som geokjemiske kart. Resultatene viser at data for pH og ledningsevne kan brukes til å bestemme parametre som tilnærmer utluting av basekationer. Tilnærmingene vil ha stor usikkerhet, men antas å være god nok til å beskrive regionale forskjeller i utluting av basekationer ved fremstilling på geokjemiske kart. Kompliserte sammenhenger mellom de ulike parametre kompliserer tolkningen, men resultatene indikerer at Vestlandet, Sørlandet og de indre deler av Østlandet vil være mest utsatt ved økt forsuring av nedbøren i Norge

Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver fra skogsjord i Oppland og Buskerud fylker. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i periodene 1962-72 og 1984, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, Kationbytte-kapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart kalsium, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap. Tabellene er delt i undergrupper etter følgende feltparametre: bonitet/markslag, hogstklasse, vegetasjonstype, høydesone, mekanisk sammensetning, profil- type, humussjikttykkelse, steininnhold og jordart.