KATION

Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver i Rogaland fylke. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i 1980-81, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, kationbyttekapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart kalsium, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap. Tabellene er delt i undergrupper etter følgende feltparametre: bonitet/markslag, hogstklasse, vegetasjonstype, høydesone, mekanisk sammensetning, profiltype, humussjikttykkelse, steininnhold og jordart.

Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver i Hordaland fylke. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i 1982, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, kationbyttekapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart kalsium, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap. Tabellene er delt i undergrupper etter følgende feltparametre: bonitet/markslag, hogstklasse, vegetasjonstype, høydesone, mekanisk sammensetning, profiltype, humussjikttykkelse, stein-innhold og jordart.

Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver fra skogsjord i Nord-Trøndelag fylke. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i periodene 1960 og 1984, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, kation- byttekapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap. Tebellene er delt i undergrupper etter følgende feltparametre: bonitet/ markslag, hogstklasse, vegetasjonstype, høydesone, mekanisk sammensetning, profiltype, humussjikttykkelse, steininnhold og jordart.

Det er gjort en undersøkelse for å avklare mulighetene for å bestemme organiske miljøgifter og humusbundne metaller i vann v.hj.a. Solid Phase Extraction (SPE). Det er utført egne ekstraksjonsforsøk for henholdsvis organiske miljøgifter og humusbundne metaller. Millipores patron Sep-Pak tC18 Environmental er brukt ved ekstraksjonene. Forsøket med organiske miljøgifter er utført med basis i Environmentnal Protection Agency's metode 525 og avgrenset til 8 komponenter innen giftgruppen Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner (PAH). PAH ble vasket ut av patronen med diklometan og bestemt v.hj.a. gasskromatografi/masse-spektrometri (GC/MS). De av komponentene acenaften, fluoranten, naftalen, antracen, fluoren, fenatren, acenaftylen og pyren som i utgangspunktet var tilstede i prøvene, ble alle ekstrahert og utvasket slik at de lot seg bestemme i eluated fra patronen. Metallinnholdet i ekstrahert humus er belyst ved analyse av prøvene før og etter ekstraksjon. Bestemmelsene er utført .hj.a. Inductively-Coupled Argon Plasma (ICAP). Innholdet av A1, Fe, Ti, Mn, Cu, Zn, Mg, Ca, Ba og Sr var i de fleste tilfeller markant lavere etter ekstraksjonen. Det går fram av litteraturen at SPE er tatt noe i bruk for bestemmelse av organiske miljøgifter, og i forskning på humus-stoffer og deres egenskaper. Undersøkelsen viser at det bør være mulig å bestemme organiske miljøgifter og humusbundne metaller i vann v.hj.a. SPE, men for å nå fram til hensiktsmessige kvantitative analyseprosedyrer vil videre studier og forsøksarbeid være nødvendig. Som et biprodukt av undersøkelsen er det konstantert at patronen kan avgi betydelige mengder Si, og at metallinnholdet i humusekstrakter kan være sterkt avhengig av lagringstid.

Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver fra skogsjord i Oppland og Buskerud fylker. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i periodene 1962-72 og 1984, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, Kationbytte-kapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart kalsium, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap. Tabellene er delt i undergrupper etter følgende feltparametre: bonitet/markslag, hogstklasse, vegetasjonstype, høydesone, mekanisk sammensetning, profil- type, humussjikttykkelse, steininnhold og jordart.

Uorganiske kjemiske parametre er målt/analysert i overflatevann fra 635 lokali- teter geografisk spredt i hele Nord-Trøndelag og Fosen. Innsamlingen ble fore- tatt i to perioder (1982/83) og 1989). Formålet har vært å fremskaffe en oversikt over regionale variasjoner i vannkvaliteten til overflatevannet i området, vurdere denne i forhold til kvalitetskriterier gitt av SFT, og med- virke til en bedre forståelse av naturforholdene for å kunne sette igang til- tak som motvirker skader ved sur nedbør. Det må understrekes at vannkvalitetsbegrepet utelukkende er basert på uorgan- iske bestanddeler, videre at organiske parametre (bakterieinnhold, humusinn- hold m.v.) ikke er inkludert i materialet. Resultatene er behandlet i lys av andre miljøprosjekter som omfatter denne landsdelen. Det er avdekket vannkvalitetsforhold som har betydning innen foru- rensningsovervåking, sur nedbørsproblematikken, vannforsyning, fiskeoppdrett/ fiskehelse og miljørettet helseplan. I et vedlegg til rapporten (94.077B) er det samlet 60 bilag som representerer en utfyllende dokumentasjon av resultatene.

Vedlegget til rapport om vannkvalitet til overflatevannet i Nord-Trøndelag og Fosen inneholder spredningsdiagrammer, frekvensfordelingsdiagrammer, symbol- kart med elementkonsentrasjonene og analysetabeller som det er referert til i selve rapporten. Vedlegget representerer en utfyllende dokumentasjon av resultatene.

Filtrering av vannekstrakter fra jordprøver som en del av prepareringsprosessen kan ha noen fordeler når det gjelder redusert prepareringstid, lettere og mer effektiv klargjøring, begrenset mulighet for videre kjemiske eller biologiske reaksjoner (særlig med ferske jordprøver). For at filtrering kan brukes, må dette ikke påvirke parametre som ønskes analysert. Denne rapporten beskriver et første forsøk på å vurdere i hvilken grad pH, ledningsevne, anion- og kationkonsentrasjoner kan ventes å bli påvirket ved filtrering med kvantitativt papirfilter og 0,45 um celluloseacetat sprøytefilter. Resultatene viser at kvantitativt hvittbånd filterpapair (brukt som levert) ikke er egnet til videre bestemmelse av pH, ledningsevne eller klorid- og sulfatkonsentrasjoner da konsentrasjonene er < ca. 1ppm. Likevel har kvatita- tivt filterpapir ingen påvirkning på fluoridkonsentrasjoner og kan trygt brukes til fremstilling av vannekstraktene til videre fluoridbestemmelse. Celluloseacetatfilter hadde ingen målbar påvirkning på pH, ledningsevne, anionkonsentrasoner og de fleste kationkonsentrasjoner. Likevel var sinkkon- sentrasoneri prøver filtrert gjennom celluloseacetatfilter betydelig lavere enn i ufiltrerte prøver.