RÅSTOFF

Frie emneord: Tørrmurstein ; Planarstruktur ; Skjærdeformasjon
I forbindelse med samarbeidsprogrammet mellom fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold og NGU ble et område nær Lønne gård syd for Sannidal detajert geologisk kartlagt høsten 2004 for å undersøke forekomst av bergarter egnet for tørrmurstein. Undersøkelsene var konsentrert rundt et prøvebrudd syd forLønne gård, hvor det nylig var startet uttak av tørrmurstein i en bergart med velutviklet oppspaltning.
Området er oppbygd av en rekke bergarter av både magmatisk (dannet fra smelte) og sedimentær opprinnelse. De magmatiske bergartene er for det meste mer eller mindre forgneisete dypbergarter, som omfatter delvis omdannet gabbro (metagabbro), amfibolitt og granittiske typer. De sedimentære bergartene er sterkt forgneisete og består av flere ulike typer, hvorav granat-biotittgneis i nordvest dominerer. Noen få lag av kvartsitt finnes også i området.
Alle bergartene er forgneiste med en foliasjon (skifrighet/lalgdeling), som er mer eller mindre velutviklet. Foliasjonen stryker VSV-ØNØ retning og faller rundt 50-60 grader mot NNV i hele området. Deformasjonen er spesielt sterk i en ca. 400 meter bred sone, hvor bergartene har en velutviklet planar skifrighet.
Kartleggingen av Lønne-området har vist at det finnes gode muligheter for åt a ut tørrmurstein i områder som har en velutviklet mylonittisk skjærfoliasjon, og det vil si i deformasjonssonen med velutviklet planar skifrighet. Sonenomfatter især granat-biotittgneis, amfibolitt og amfibolitt med granittiske bånd, alle med en markant utviklet planstruktur som gjør at bergartene spalter opp i plateformede stykker. En produksjon av tørrmurstein er allerede under etablering i et prøvebrudd i amfibolitt med granittiske bånd syd for Lønnegård, men mulighetene for liknende produksjon andre steder i sonen vurderes som gode.
At ulike bergarter inngår i sonen med velutviklet planar skifrighet, gir mulighet for å ta ut ulike farge- eller strukturkvaliteter av tørrmurstein i forskjellige deler av området. Således vil granat-biotittgneisen gi en granatførende grå stein med tettliggende lyse bånd. Amfibolitt vil gi en svartstein, mens amfibolitten med granittiske bånd gir en stein med veksling mellom tettliggende svarte og lyse bånd. Endelig vil kvartsitt gi en ensartet lys stein som kanskje også kan brukes som hagefliser, hvis den viser seg å spalte bra nok opp.

Rogalandsprogrammet ble startet opp i 2000 som et 6-årig program med delfinansiering fra Rogaland fylkeskommune. Samarbeidsprogrammet har hatt som formål å skaffe ny og bedre kunnskap om de geologiske forholdene i fylket og dermed om de geologiske ressursene.

De geologiske undersøkelsene har primært vært relatert til potensialer for forekomster av naturstein, pukk, industrimineraler og malm, men har samtidig siktet på å heve forståelsen for den geologiske oppbygning og utvikling av fylktes berggrunn. Dette ikke minst da den geologiske kartlegging og tolknin, spesielt utenfor Rogaland Anortosittprovins, viste seg sterkt foreldet og mangelfull, og lite egnet som bakgrunn for moderne ressursundersøkelser. Målet har videre vært at resultatene skal danne grunnlag for framtidig arealplanlegging og utnyttelse av de geologiske ressursene.

Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser.
Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland.
Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet.
Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål.
Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen).
Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget.

Evenesområdet og deler av Ballangen inneholder forekomster av kalsiumkarbonat som kan tenkes å kunne bli attraktive som råvare for produksjon av høyverdige karbonatprodukter. Viktige faktorer i denne sammenheng er lavt innhold av karbonatbundet jern og mangan, fortrinnsvis under 250 ppm Fe+Mn; tilsvarende ønskes lavt innhold av magnesium, fortrinnsvis under 1 % MgO. I tillegg er det nødvendig at mineralogien er slik at det faktisk kan la seg gjøre å produsere høyverdige produkter.

Den hvite kalkspatmarmoren ved Breivoll-Skog på øya Rolla i Ibestad kommune ble i 2011 av NGU vurdert å være en mineralressurs med mulighet for framtidig næringsvirksomhet.
Kommunen og Troms fylkeskommune fulgte opp NGU’s anbefaling om videre undersøkelser, og det ble skaffet til veie midler for et oppfølgende prosjekt. Geokonsulent Perry O. Kaspersen ble av kommunen engasjert som prosjektleder, og det ble i det påfølgende kjerneboret 19 borehull på til sammen 2234 m.
Kunnskapsnivået om forekomsten ble med dette hevet betydelig, men fortsatt er viktige spørsmål ubesvart.
Et sentralt punkt for grunneierne er hvorvidt framtidig gruvedrift vil kunne skje ved underjordsdrift på en slik måte at ulempene for lokalbefolkningen blir akseptable. Dette kan ikke besvares tilfredsstillende for øyeblikket. En annen uklarhet er i hvilken grad forekomsten er industrielt attraktiv i dagens marked.
Hovedformålet med denne rapporten er å gi en oppsummering av eksisterende informasjon om forekomsten med anbefalinger om hva som bør gjøres videre. Videre vil også de nyeste resultatene sammenlignes med NGUs eksisterende data for forekomsten, og på sikt kunne sammenlignes med NGUs landsdekkende datasett.