GRUVE

I denne foreløpige rapport over undersøkelsene er det gitt en kortfattet fremstilling av det som er gjort og de resultater som er fremkommet. Det henvises til den endelige og mer utførlige rapport som er delt i 3 hefter: 157 A Hovedmalmen, fortsettelse Vest. 157 B Grefstadfjell. 157 C Tverrslag 6, Hovedgruben.

Tverrslag 6 ligger nord for Wallenberg skakt i 430 meter dyp og har retning omtrent nord-syd. Tverrslaget er tidligere undersøkt 2 ganger ved el.magn. målinger, første gang i 1954 mens inndriften pågikk, andre gang i 1955 etter at tverrslaget hadde fått sin nåværende lengde på vel 1 400 meter, kfr. rapportene 135 C og 157 C. Målingene ble begge ganger forstyrret av effekter fra tekniske anlegg. Etter at alle ledninger og det meste av skinnegangen nå er fjernet, ble det aktuelt å foreta målinger enda en gang. Det ble utført el.magn. målinger (Turam) ut fra 2 kabelanlegg, begge utlagt i dagen og orientert øst-vest, altså vinkel- rett på tverrslagets retning. Den første ble lagt over tverrslagets nordre ende, ca. 100 meter syd for Jordhusmalmen, den andre ble lagt over søndre ende like nord for Hovedmalmen. Ved målingene ble det observert tydelige indika- sjoner både på Hovedmalmen og på Jordhusmalmen. Ellers i tverrslaget ble det ikke observert indikasjoner.

Malmforekomsten i Lergruvbakken er undersøkt ved en rekke vertikale borhull fra dagen. Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å bistå oppdragsgiver med å finne igjen ett av disse - nr. 145 - i gruben. Hullet skal benyttes for nedføring av høyspenst strøm til gruben. Hullet er 146 meter dypt og er avsluttet 6-7 meter under malmsonen/grubenivået.
Målingene foregikk i gruben med vanlige Turaminstrumenter. Det ble ført 500 per. vekselstrøm ned i hullet gjennom en isolert kabel jordet i bunnen av hullet. Den andre enden av kabelen ble jordet i dagen ca. 600 meter fra hullet. Letingen baserte seg på at magnetfeltet rundt strømmen gjennom kabelen i borhullet ville ha horisontal retning. Ved målingene ble retningen av horisontalfeltet kartlagt i det aktuelle parti av gruben, og på grunnlag av disse data ble hullet funnet.

Den kontakt-metasomatiske sinkblendemalm i Glomsrudkollen gruve forekommer i en grønn amfibol og amfibol-granat skarn på grensen mellom en tidlig dannet granat-pyroksen skarn og marmor. Skarn og malmdannelsen har vært kontrollert av et sett med strøk- og tverrforkasninger. I gruvefeltet opptrer tre kalksteinssoner med mektigheter mellom 5 og 30 m. Hovedmalmen er knyttet til den østlige kalksteinssone som stryker langs Glitrevann kalderaens ringgang. Den totale malmtonnasje, før bryting på 1900 tallet, er estimert til 20 000 t. Malmkropper av lingnende størrelse vil sannsynligvis også kunne bli oppdaget andre steder i feltet ved videre undersøkelser. Man slike malmtonnasjer er neppe et interessant prospekteringsobjekt.

I Laksådal og Oterstrand gruver er det gjort geologisk kartlegging og prøvetaking av gjenstående malm. I tillegg er det gjort radiometriske målinger med scintillometer og scheelitt-leting ved hjelp av ultrafiolett belysning.
Malmen er molybden, wolfram og uranførende pegmatitter i glimmergneis nær grensen mot den prekambriske Laksådalgranitten. Det gjenstår malm i dypet i Laksådalen gruve. I Oterstrand gruve gjenstår også noe malm. Molybdengehaltene er imidlertid lave, ca. 0,05% Mo. Wolfram- og uraninnholdet er for lavt til å gi noe tilskudd til malmverdien. Malmdannelsen er knyttet til en deformasjonsfase som har gitt folder med vesentlig fall i cm til m-skala med mulig sammenheng med oppdoming av Laksådalgranitten. De økonomiske muligheter vurderes som negative.

Hensikten med undersøkelsen har vært å klarlegge faktorer som påvirker kjemisk forvitring av malm og sidebergarter ved norske kisforekomster. Undersøkelsen omfatter 6 norske kisgruver med 20 representative prøver fra hver forekomst. Prøvene består av tilnærmet ren kis, impregnasjoner og tilnærmet ren sidebergart. En har bestemt totalinnhold av ulike grunnstoffer, og forsøkt å simulere forvitring over kort og lang tid ved kjemiske angrep med syrer av forskjellig art og styrke. Følgende eksperimentelle undersøkelser er gjort: Totalanalyser av hoved- og sporelementer med XRF, Ekstraksjon med salpetersyre 1:1 under koking, Ekstraksjon med svovelsyre 1N + noe salpetersyre, Ekstraksjon (oppslemming) med svovelsyre, pH=3, Ekstraksjon (oppslemming) med vann. Resultatene er presentert i 12 tabeller og 18 figurer og tre delrapporter. Bufferkapasitet for prøvene er beregnet. Det er påvist sammenheng mellom pH i oppslemming og innhold av svovel og karbon i prøvene. Sammenhengen kan beskrives matematisk på grunnlag av parameterverdienene, og prøvene kan deles av to familier avhengig av karboninnholdet. Tverrfjellet og Joma ligner hverandre sterkt. De har gjennomgående høyest pH og høyest innhold av karbon. Også Gjersvik, Løkken, Skiftesmyr og Skorovass ligner hverandre. I disse forekomstene opptrer kis fra begge familier. Innholdet i avrenning fra kjente forekomster er sammenlignet med oppslemming i vann og fortynnet svovelsyre med pH=3. Likhetstrekk kan påvises. Det foreslås en metode for å utarbeide avrenningsprognoser basert på resultatet av oppslemminger. Det er ikke funnet noe spesielt samband mellom forvitring av kis og spesifikke mineraler. Samlet forvitring synes mer avhengig av bergartenes kjemiske bruttosammensetning enn av mineralsammensetningen.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har for 1996 initiert og finansiert et prosjekt som skal vurdere og registrere grunnvannsforekomster som kan være truet av forurensning fra kisgruver. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norsk institutt for vann- forskning (NIVA), mens Bergvesenet har deltatt på noen innledende møter. De viktigste forutsetninger i prosjektet er: - Bare grunnvannsforekomster med påvist eller antatt kapasitet > 1 l/s skal vurderes. - Bare grunnvannsforekomster som i dag benyttes til vannforsyning, eller forekomster som ligger slik til at de antas aktuelle for fremtidig drikkevannsforsyning skal vurderes. NIVA utarbeidet en oversikt over ca. 130 norske kisgruver som inkluderer våre mest forurensende. Basert på hydrogeologiske kriterier og relevant geologisk bakgrunnsmateriale, vurderte NGU mulig forurensning av grunn- vannsforekomster som definert over, fra disse kisgruvene. Gjennomgangen medførte at størstedelen av gruvene kunne elimineres med tanke på forurens- ning av grunnvannsforekomster. Totalt var det 9 gruveområder med tilsammen ca. 25 gruver som ble vurdert som mulige forurensere av grunnvannsforekomster som definert i prosjektet. Størsteparten av disse lokalitetene ble oppsøkt under en fellesbefaring med deltakere fra NGU og NIVA. De mulige forurensede forekomster var alle løsmassemagasiner, og av den typen som får tilskudd til nydannelse av grunnvannet fra tilliggende vassdrag. Overflatevannet vil altså kunne påvirke kvaliteten av grunnvannet. NIVAs analyser av overflatevannet som grenser mot de enkelte grunnvannsforekomstene er derfor i rapporten sammenliknet med kvalitetsnormene i "Drikkevannsforskriftene". Avrenningen fra gruveområdene blir så sterkt fortynnet i vassdragene som grenser til grunnvannsforekomstene, at overflatevannet tilfredstiller normene i "Drikkevannsforskriftene". Følgelig har

Studies of metal zonations in the Bleikvassli deposit are important, both for detailed planning of a drilling program and for subsequent interpretations of the results. For this investigation, drillhole data were selected from profiles throughout the deposits at intervals of about 100 meters, except for the old, southern part of the deposit, where all profiles where used because of scarcity of data. The total number of drillcore intersections analysed is 461 and is composed of 1437 individual analyses, representing 1953 meters of drillcore. The data has been weighted according to the lengths of the analyzed intervals and average of each ore intersection have been calculated. This study show the presence of a pronounced metal zonation in the deposit, with enrichment of copper in the deeper, central part of the deposit, whereas zinc and lead are relatively enriched towards the upper and more northern part of the deposit. This zonation accords with a mineralogical zonation: pyrrhotite ore contains chlorite and/or biotite is relatively enriched in copper; pyrite ore contains muscovite and/or biotite, and is relatively enriched in zinc and lead. A strong correlation between zinc and lead shows that no major redistribution and separation of these metals took place during the tectonic events affecting the deposit, and that the large-scale zonation observed are likely to be of primary origin. Silver and lead are highly correlated, support- ing the view of galena as the main silver carrier in the deposit. Manganese, and to some extent barium, are associated with the copperrich part of the deposit. This could be a coincidence, due to a primary enrichment in the sediments. Referring to idealized models for SEDEX type deposits, the pyrrhotite-ore enriched in copper could represent the proximal part of the deposit and the pyrite-ore enriched in zinc would be the more distal part. A

Med et tidsforbruk på 90 timer er det gjort en oversikt over radioaktivitet i forbindelse med gamle gruver. Oversikten omfatter gruver både på metaller og brudd/gruver på industrimineraler. Mest komplett er informasjonen for den nordlige landsdelen, mens den er mer summarisk når det gjelder de flere hundretalls kvarts- og feltspatbruddene i det Sør-Norske grunnfjellet. Disse forekomstene er kun beskrevet områdemessig. Dette skyldes at informasjonen er mangelfull og inhomogen, men også tidsrammen for arbeidet.
En hel del gruver viser noe forhøyet til forhøyet radioaktivitet. Gruvedrift har funnet sted i Norge i de siste 400 år. Brudd på industrimineraler, kvarts og feltspat hadde en stor oppblomstring for omkring hundre år siden. Men hensyn til kontroll av radioaktivitet i gruvene har dette skjedd først de siste 20-30 år, kanskje med unntak av gruvene i Fensfeltet.
Rapporten er et grunnlag for videre arbeid med å få en bedre oversikt over radioaktivitet i gamle gruver for å vurdere om tiltak bør gjøres. Prosjektet gjøres på initiativ fra og i samarbeid med Statens Strålevern.