MODELLERING

Denne rapporten oppsummerer arbeidet med framstilling av et kart over marine biotoper i Sør-Troms. Med biotopkartet er det nå utarbeidet 8 forskjellige marine grunnkart i Astafjordprosjektet fase II og III (www.astafjordprosjektet.com). Marine grunnkart gir grunnleggende, stedfestet informasjon om sjøbunnen presentert på en slik måte at informasjonen kan legges lag på lag.
En biotop er et område med en bestemt sammensetning av plante-og dyrearter som lever under ensartede miljøforhold. Kartet er basert på biologisk informasjon fra videoobservasjoner, og utbredelsen til biotopene er beregnet ved hjelp av statistisk modellering. I modelleringen brukes informasjon om blant annet dybdeforhold, terreng, bunnsedimenter, landskap, bunnstrøm og temperatur til å finne områder med samme forhold (biotoper) som der videoobservasjonene er gjort. Kartet viser den mest sannsynlige utbredelsen av viktige biotoper i Sør-Troms, og gir dermed et bilde av hvor vi bør finne de vanligste plante-og dyreartene.

In a continuation of the work conducted by F. Reiser et al. (2009) testing the efficiency of Electrical Resistivity Traversing (ERT) land surveys over fracture zones, we have performed a similar study for marine environments and have investigated the possibility of detecting sea-bottom fracture zones. This report summarizes our efforts to establish basic rules to be applied when considering whether or not sea water ERT can satisfactorily detect weak zones inside resistive bedrock which is overlain by sedimentary formations.

This report presents geophysical interpretation results of gravity data as part of a project entitled KARMA-3D. The main goal of the project is to perform three dimensional mapping characterization of Quaternary sediments in order to make the results more comprehensible to non geoscientists such as state officials and engineers. In this sense, gravity prospecting is one of the best techniques to construct density modeling and calculate sediment depths to bedrock due to its low cost compared to other methods and the fact that it can be easily implemented in urban areas. This is exactly the case with our study area which is situated in Orkdal municipality along the river Orkla and represents one of the most populated areas in Sør-Trøndelag county.

Saltstraumen i Nordland er definert som verdens sterkeste tidevannsstrøm, og er derfor vurdert som et unikt kystareal med høy verneverdi. Med bakgrunn i etablering av Saltstraumen marine verneområde har Fylkesmannen i Nordland og NGU inngått en offentlig - offentlig samarbeidsavtale om utføring av prosjektet "Kartlegging av Saltstraumen marine verneområde". NGU har gjort maringeologisk kartlegging i verneområdet og utarbeidet marine grunnkart. NIVA har utført biologiske analyser og registrert naturtyper langs videolinjene innsamlet av NGU, i tillegg til å sammenstille eksisterende miljødata. Datasettene fra NGU og NIVA er så benyttet av NGU til å lage en romlig prediktiv modell av naturtypene i verneområdet.
Det marine verneområdet dekker et sjøareal på 24,7 km2, og inkluderer overflata, vannsøyla og sjøbunnen. Kartleggingstokt med NGUs forskingsfartøy F/F Seisma fant sted i september 2014. Det ble samla inn data med Wassp (multistråleekkolodd), Topas (sedimentekkolodd), undervassvideokamera og sedimentprøver med grabb. For opparbeiding av de marine grunnkarta er det benytta detaljert multistrålebatymetri og reflektivitetsdata som viser relativ hardhet/jevnhet av bunnen, samt video og prøvetaking for verifisering av bunnforhold. Kartserien omfatter dybdeforhold, bunnsedimenter (kornstørrelse), skråning, naturtyper, ankringsforhold, gravbarhet og bunnfellingsområder. Kartleggingsresultata fra prosjektet vil bli publisert på www.ngu.no og www.mareano.no.
Fordelinga av bunnsedimenter i Saltstraumenområdet gjenspeiler i stor grad dybde- og strømforhold; finkorna sedimenter som slam og sand blir avsatt i dype områder med lite bunnstrøm, mens i grunne områder med mye strøm er det erosjon eller ingen avsetning av sedimenter. I de grunne områdene med mye strøm er det fjell og grove sedimenter som grus, stein og blokk.
Modelleringa av naturtyper er basert på marine hovedtyper fra Naturtyper i Norge versjon 1.0 (NiN 1.0). Sju marine hovedtyper - M8 Fast afotisk saltvannsbunn, M10 Tareskogsbunn, M11 Annen fast eufotisk saltvannsbunn, M12 Mellomfast afotisk saltvannsbunn, M13 Mellomfast eufotisk saltvannsbunn, M14 Løs afotisk saltvannsbunn og M15 Løs eufotisk saltvannsbunn er registrert og romlig predikert, noe som viser Saltstraumen marine verneområdes diverse natur.

This report presents geophysical interpretation results of gravity data as part of a project entitled ORMEL. The main objective of the project is to discern the amount of groundwater, and hence energy, that can be withdrawn from the major sand and gravel sediments in Melhus. The object for this study was depth to bedrock and bedrock morphology. The gravity method is one of the best techniques when sediment thickness estimation is required due to its low cost compared to other methods and the fact that it can be easily implemented in urban areas. This is exactly the case with our study area which is surrounding Melhus city center along the river Gaula.
The gravity survey contains 175 gravity stations with 133 of them positioned along 5 profiles with normally 100 m spacing between each station. The other 42 gravity stations are regional measurements mainly located on bedrock exposures found outside the sediment region. After the acquisition phase, the data has been transformed into Bouguer anomalies and the regional trend which is characterized by an increase in the field towards the southeast has been removed. The sediments in the valley are causing local anomaly lows along the measured profiles with a maximum of 8 mGal.

Denne rapporten beskriver et modelleringsforsøk der de fysiske parametrene innhentet gjennom Astafjordprosjektet kobles mot erfaringsdata fra oppdrettsnræringen. Formalet var å påvise hva som kjennetegner de beste oppdrettslokalitetene og peke ut arealer med de beste fysiske forutsetningene for oppdrett av laksefisk.

This report presents geophysical interpretation of gravity data as part of a project whose main objective is to supplement the mapping of Quaternary geology at Stryn. This is achieved through the extraction of depth to bedrock information with the use of gravity data which in turn yields soil thickness and bedrock morphology maps. The gravity method is one of the best techniques when large sediment thickness estimation is required due to its low cost compared to other methods and it can be easily implemented in both rural and urban areas. Our study area is just east of the town of Stryn and farther up the Stryneelva valley.

Dette er sluttrapporten til prosjektet om "Overvåking av skråninger med bakkebasert laserskanning" som er en del av etatsprosjektet NIFS (naturfare - infrastruktur - flom - skred). Prosjektets formål er å vise nytten av bakkebasert laserskanning for overvåking av bevegelser i skråninger, og legge til rette for at bakkebasert laserskanning blir til en mer vanlig metode for etatene i NIFS-prosjektet.

Basert på geologisk overflatekartlegging og borehulls data fra Kaspersen (2015) er det konstruert en 3D-modell av de viktigste karbonat-sonene ved Breivoll i Rolla-forekomsten. Totalt er det lagt inn 19 borehull i 3D MOVE med tilhørende avviksmålinger og analysedata av Fe+Mn innholdet i karbonaten. En samlet Fe+Mn innhold under 250ppm anses som karbonat av høy kvalitet. Tre hovedvolumer definerer tre karbonatsoner (sone 1, sone 2 og sone 3). Disse volumene er basert på analysert karbonat i borehullene. Sone 4, som er kjent fra overflatekartlegging, er ikke modellert fordi den ikke er påtruffet i noen av borehullene. For den delen av forekomsten som er boret opp inneholder sone 1 ca. 22 millioner m3 (ca. 60 millioner tonn) karbonat av alle kvaliteter. Sone 2 inneholder ca. 63 millioner m3 (ca. 170 millioner tonn) og Sone 3 inneholder ca. 64 millioner m3 (ca. 173 millioner tonn). Innenfor volumene til sonene 1, 2 og 3 er det i tillegg definert delvolum for de deler av forekomsten som inneholder høykvalitets karbonat med Fe+Mn < 250ppm. Total er det konstruert 13 slike delvolum. Sone 1 har to delvolum med et samlet kubikkinnhold på ca. 864 000m3 tilsvarende en tonnasje på ca. 2,3 millioner tonn. Sone 2 har sju delvolum med samlet kubikk på ca. 5,7 millioner m3 tilsvarende ca. 15 millioner tonn. Sone 3 har fire delvolum med samlet kubikk på ca. 8 millioner m3 tilsvarende ca. 22 millioner tonn. Videre arbeid bør fokusere på mer detaljert feltarbeid for å forstå den tektoniske oppdelingen av karbonatsonene, som kan benyttes i en mer detaljert modell. Modellen viser at borehullstettheten er veldig dårlig og at boringen definerer forekomsten i 3D ganske grovt. Et tettere borehulls-program bør derfor være en forutsetning for videre arbeid med forekomsten.

The individual papers and reports from the NEONOR2 project (Neotectonics in Nordland - implications for petroleum exploration) are compiled in the present report. The results are also summarized and compared to the results from previous research projects (e.g. NEONOR project 1997-2000). The NEONOR2 project was a collaboration project between NGU, Kartverket, NORSAR, Norut, NPD and the universities of Bergen and Luleå. The project was in addition sponsored by the Norwegian Research Council and eleven petroleum companies. NEONOR2 investigated neotectonic phenomena onshore and offshore through a multidisciplinary approach including geological, seismological and geodetic studies combined with rock mechanics, applied geophysics and numerical modeling.