STEINSPRANG

Aktsomhetskart for jordskred og steinsprang er utarbeid for Askøy kommune. Arbeidet er utført som metodeutprøving i samband med at NGU utarbeider aktsomhetskart med nasjonal dekning. For steinsprang er det benyttet samme formelverk og metodikk som ved utarbeidelsen av det nasjonalt dekkende datasettet ’Aktsomhetskart for steinsprang’ som nå er tilgjengelig på www.skrednett.no. For Askøy er det imidlertid benyttet detaljerte terrengdata med 4 x 4 m cellestørrelse, og dette gir langt bedre nøyaktighet i framstilling av aktsomhetsområder.
Det er gjort befaringer i utvalgte områder på Askøy. I disse områdene var det godt samsvar mellomaktsomhetssonene fra GIS-analysene og feltobservasjoner av tidligere steinsprang.
GIS-analysene og feltkontroll viser at det i nyere tid er bygget bolighus innenfor områder med potensiell fare for steinsprang. Eksempler på dette er vist i rapporten.

66 ustabile fjellpartier er undersøkt i løpet av feltsesongene 2011 og 2012. 45 av de ustabile fjellpartiene er feltbefart for første gang av geologer fra NGU, og 19 av disse er avskrevet som ikke ustabile fjellpartier. De resterende ustabile fjellpartier har enten blitt kartlagt ytterligere, eller det har blitt utført ren datainnsamling uten videre kartlegging. 10 av de ustabile fjellpartiene beskrevet i denne rapporten har ingen konsekvens knyttet til seg som gjør at NGU ikke ser det nødvendig med fremtidig arbeid på disse fjellpartiene.
Det er totalt 22 ustabile fjellpartier i Troms som er periodisk innmålt av NGU med differensielle globale satellittnavigasjonssystemer, terrestrisk laserskanning eller ekstensometer, hvorav 17 er beskrevet i denne rapporten. For disse anbefaler NGU videreføring av periodisk bevegelsesmåling i all hovedsak ved bruk av differensielt måleutstyr for globalt satelittnavigasjon (dGNSS) og/eller bruk av fjernmålingsanalyser slik som bakkebasert laserskanning, satellittbasert radarskanning (InSAR) eller fotogrammetri. NGU anbefaler en videreføring av regionale satellittbaserte radardata (InSAR) i Troms.

This report presents investigations, analyses and displacement measurements made between 2006 and 2012 on 131 unstable or potential unstable rock slopes in Møre og Romsdal County (Western Norway). An extract of this report is available in Norwegian (NGU rapport 2013.053).
These investigations are part of the national plan for mapping of unstable rock slopes in Norway from the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) and NGU. A total of 245 sites are known in Møre og Romsdal, but only 77 sites are classified as unstable rock slopes that are relevant for this project by being large enough to create either a rock avalanche or a displacement wave if impacting a water body. The remaining sites are classified either as potential unstable rock slopes (29 sites), not unstable rock slopes (91 sites) or have not yet been visited (48 sites) and have thus unknown status.

Denne rapporten gir en oversikt over arbeid Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har utført på 131 ustabile fjellpartier i Møre og Romsdal i tidsperioden 2006 til 2012. Dette omfatter undersøkelser som feltbefaring, analyser og bevegelsesmålingsresultater. Detaljerte beskrivelser av de undersøkte lokalitetene finnes i NGU rapport 2013.014 (publisert på engelsk).
Disse undersøkelsene er del av den nasjonale planen for kartlegging av ustabile fjellpartier i Norge, som er et samarbeid mellom Norges Vassdrags- og Energidirektoratet (NVE) og NGU. Den utarbeidete databasen for ustabile fjellpartier inneholder totalt 245 lokaliteter i Møre og Romsdal. Blant disse er 77 lokaliteter klassifisert som ustabile fjellpartier, 29 som potensielle ustabile fjellpartier og 91 er ikke ustabile fjellpartier. Videre er 48 lokaliteter ikke ennå befart og har dermed ukjent status.

Dette er sluttrapporten til prosjektet om "Overvåking av skråninger med bakkebasert laserskanning" som er en del av etatsprosjektet NIFS (naturfare - infrastruktur - flom - skred). Prosjektets formål er å vise nytten av bakkebasert laserskanning for overvåking av bevegelser i skråninger, og legge til rette for at bakkebasert laserskanning blir til en mer vanlig metode for etatene i NIFS-prosjektet.