Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

229 resultater
... hensyn til hvor viktige de er som en framtidig ressurs for byggeråstoff både lokalt og regionalt. Resultatene presenteres i form av ...
Norges geologiske undersøkelse (NGU) publiserer nå seks nye kartblad over Rogaland i serien Berggrunnskart 1:50 000.
... viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk ... er som ressurser i dagens, og i en framtidig, forsyning av byggeråstoff. To sand- og grusforekomster og tre pukkforekomster er ...
Hva er den geologiske arven vår? Og hvordan skal vi få folk som er interessert i natur til å få opp øynene for den historien geologien forteller?
Ny karttjeneste fra NGU: Kartet viser en oversikt over vår geologiske naturarv. Både turister, skoleelever og naturforvaltere vil finne spennende geologiske lokaliteter i det nye kartet.
Før mineralressurser kan utvinnes må de undersøkes ved hjelp av geologisk kartlegging og andre metoder, som f.eks. kjemiske analyser, kjerneboring og geofysiske målinger.
... Ved NGU har laga for geomatikk, mineralressursar og byggeråstoff arbeidd saman for å samanlikne førekomstdata og ...
... som gir oppdatert og tilrettelagt informasjon om byggeråstoff til arealplanleggere og andre brukere. 26 kommuner ...
Bergindustrien i Norge omsatte for om lag 7 milliarder kroner i fjor og sysselsatte i alt 5200 personer.
... tuneller og andre anlegg, energikilde, drikkevanns­kilde, byggeråstoff, fundament, fordrøynings­medium osv., krever en integrert ...
... (NGU) har undersøkt fire mulige nye uttakssteder for byggeråstoff i Tønsberg kommune. Områdene er utvalgt av Buskerud, Telemark, ...
På oppdrag fra Steinmaterialkomiteen er det utredet hvilke konsekvenser det har at tidligere krav til de abrasive egenskapene for bære- og forsterkningslag er blitt fjernet, og hvilke muligheter man har til å gjeninnføre krav, sett i lys av de nye standardmetodene som er blitt innført som en del av EØS avtalen. Med bakgrunn i analysedata fra NGUs Pukkdatabase anbefales det å gjeninnføre krav til de abrasive egenskapene for bære- og forsterkningslag.
Forkortet: Svevestøv har siden slutten av 1980tallet blitt fokusert på som et miljøproblem i norske storbyer, spesielt i Trondheim.
Ved kulemøllemetoden benyttes en prøvemengde som er kalibrert i forhold til densiteten. Testen utføres dermed med et prøvevolum som er konstant. Både micro-Deval og Los Angeles utføres på prøvemateriale med konstant vekt. De tre metodene utføres som trommeltester bestående av lukkede sylindre med ulik utforming.
I denne rapporten er pukkforekomsten ved Hanekleiva i Vestfold undersøkt med geologisk kartlegging, petrografisk analyse og prøving av mekaniske egenskaper. Forekomsten består hovedsaklig av en lysgrå sandstein med mindre mengder av magmatiske bergarter i form av dolerittiske, syenittske og ryolittiske ganger.
... gi et mer realistisk bilde av den framtidige tilgangen på byggeråstoff i kommunen. Modell for å redusere totalt volum til ... behov og forekomster som kan forsyne større områder med byggeråstoff. Det ligger derfor også en subjektiv skjønn til grunn for ...
Wolden, Knut 0800-3416 Bidrag til forvaltningsplan for byggeråstoff i Akershus 2014.018 Rapporten er en sammenstilling og ... arealbruk på registrerte forekomster bør betydningen som byggeråstoff vurderes. Ikke alle kommuner har egnede forekomster som kan ...
... viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for ... er som ressurser i dagens, og i en framtidig, forsyning av byggeråstoff. I Selbu kommune er to grusforekomster klassifisert som meget ...
... ca. 11mill.3 sand og grus med god kvalitet for bruk som byggeråstoff både for veg- og betongformål. Forekomsten er en meget viktig ... og grusressurs og et viktig forsyningsområde for denne type byggeråstoff for store deler av Østlandsregionen. Kartlegging av sand- og ...
... forsyningssammenheng. De fleste kommunene er selvforsynt med byggeråstoff til de fleste formål. Gol, Ål og Hol er imidlertid ...
... viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk ... hvor viktige de er som ressurser i en framtidig forsyning av byggeråstoff. ingen av sand- og grusforekomstene i kommunen er klassifisert ...
... av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk ... hvor viktige de er som ressurser i en framtidig forsyning av byggeråstoff. Én sand- og grusforekomst, Forseth, er klassifisert som meget ...
... til ulike formål. De viktigste forekomstene for uttak av byggeråstoff i dag er 13 Snarteland og 3 Molandsmoen. Det anbefales at en del ...
... i Gildeskål kommune er for dårlig for anvendelse som byggeråstoff. Bergartskvaliteten for prøvene tatt i de øvrige kommunene er ...
... av pukk. Disse kommunene er meget viktige i forsyningen av byggeråstoff både lokalt og regionalt. Det er derfor av stor betydning at det ...
... eller pukkverk og må i sin helhet importere denne type byggeråstoff. I Sola kommune er det ett pukkverk som dekker deler av eget ...
Rapporten er en del av et samarbeid mellom Statskog og NGU. Målsettingen med samarbeidet er å skaffe Statskog verktøy for å presentere og vurderer forekomster av mineralske ressurser som finnes på Statskogs eiendommer. I rapporten gis det en oversikt over aktuelle mineralske ressurser som utvinnes og/eller foredles her i landet.
... av hvor viktig de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for ... hvor viktige de er som ressurser i en framtidig forsyning av byggeråstoff. De meget viktige og viktige forekomstene foreslår NGU blir lagt ...
... er klassifisert som meget viktige i forsyningen av byggeråstoff i kommunen. Disse er 15 Raudtjørnmoen, 22 Mobakken, 502 ... viktige forekomstene bør reserveres som uttaksområdet for byggeråstoff i kommuneplanens arealdel. I kommunen er det totalt registrert 88 ...
... er klassifisert som meget viktige i forsyningen av byggeråstoff i kommunen. Disse er 7 Gunnes, 22 Berkåkmoen og 27 Gisna. 7 ... viktige forekomstene bør reserveres som uttaksområder for byggeråstoff i kommuneplanens arealdel. I kommunen er det totalt registrert 19 ...
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er sand-, grus- og pukkforekomstene i fylket vurdert. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
... i oppdrag å vurdere betydningen av grusforekomstene som byggeråstoff og legge dataene til rette for bruk i kommuneplanens arealdel. ... etter hvor viktige de er som framtidige ressurser for byggeråstoff. 5 forekomster er klassifisert som meget viktig, 14 som viktig, ...
... for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er de enkelte forekomstene samtidig klassifisert etter hvor ... 2 steinbrudd er vurdert som meget viktige i forsyningen av byggeråstoff i kommunen. 13 forekomster er vurdert som viktige, mens de ...
Rogaland er det fylket i landet som produserer mest byggeråstoffer til teknisk bruk. I 2004 ble det tatt ut ca. 2.5 mill. tonn sand og grus og produsert om lag 9.7 mill. tonn pukk. Hjelmeland og Forsand skiller seg ut som de store innen sand og grus og står for nær 70% av uttaket i fylket. Hovedtyngden av pukken ble produsert i Suldal, Strand, Sokndal, Sandnes, Tysvær og Gjesdal. Disse kommunene stod for over 80% av produksjonen i fylket.
Rogaland er det fylket i landet som produserer mest byggeråstoffer til teknisk bruk. I 1992 ble det tatt ut ca. 2.1 mill. m3 sand og grus og produsert om lag 4.1 mill m3 pukk (knust fjell). 73% av sand- og grusuttaket foregikk i kommunene Hjelmeland, Forsand og Gjes- dal. I Jærenområdet og nord i Ryfylke ble det også tatt ut betydelige mengder sand og grus.
... er klassifisert som meget viktige i forsyningen av byggeråstoff i kommunen. Disse er 9 Lefstad, 24 Lysingsmoen, 30 Kvakland, 34 ... viktige forekomstene bør reserveres som uttaksområder for byggeråstoff i kommuneplanens arealdel. Det er totalt registrert 147 mill. m3 ...
... bruk i kommuneplanens arealdel. Rapporten omhandler temaene byggeråstoff, grunnvann i løsmasser, verneverdige kvartærgeologiske ...
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Finnmark fylkeskommune og Vardø kommune har NGU lokalisert de fleste løsmasseforekomster i en sone langs kysten i Vardø kommune. Hensikten med undersøkelsene var å få en oversikt over de byggeråstoffer som kan anvendes til tekniske formål. De sand- og grusforekomstene som er mest interessante ligger ved Komagvær - øst, Kramvik - vest, Kiberg - nord, Lassebakken - Mollvika og vest for Svartnes.
... kvalitet er også undersøkt m.h.p. mulig anvendelse som byggeråstoff (vegbygging, betongtilslag). Hovedkonklusjon er at Lysfjordmana ...
... for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er forekomstene samtidig klassifisert etter hvor viktige de er ...

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.