Norge ble rammet av tre store fjellskred i forrige århundre.
Ett av dem var Tafjord-skredet i Norddal kommune i Møre og Romsdal.
Tafjord, lørdag 7. april 1934 kl. 03.10:
Folk våknet av et eksplosjonsartet drønn med sterke rystelser i jorda. Det ustabile fjellpartiet Langhammaren falt ned fra 730 meters høyde, skjøv foran seg Heggura under, de enorme steinmassene traff fjorden og løftet opp flere titalls meter høye flodbølger.
Bølgene bredte seg både ut- og innover fjorden med stor fart. To-tre minutter etterpå rammet de bygdene ved Tafjorden.
Folket i bygda Fjørå kjente til at en fjellsprekk i Langhammaren gradvis hadde utvidet seg og at fjellet kunne rase. Det gikk stadig hyppigere steinsprang nede i ura. Men der var det ingen bosetning, det eneste folket gjorde var å holde seg på avstand og å dra robåtene høyere opp på land.
Men tre store flodbølger knuste alt på sin veg da de skylte innover Fjørå og Tafjord, og litt senere kommunesenteret Sylte. Alt ble sopt vekk; husdyr, bygninger, båter, kaier, kraftlinjer, veger og jordsmonn.
Mange klarte å redde seg ved å løpe oppover de bratte bakkene, men langt fra alle: 40 mennesker mistet livet i katastrofen.
Kilde: «Skredulykker i Norge» av Astor Furseth. Tun forlag 2006