Hvilken betydning vil CRMA ha for norsk mineralnæring?
Opprinnelig forslag til CRMA ble presentert av EU-kommisjonen våren 2023, og har på rekordtid blitt behandlet på ulike nivåer i EU-systemet. CRMA er kort forklart et lovverk som skal sikre bærekraftig forsyning av kritiske og strategiske råmaterialer i EU. Regjeringen ved Jan Christian Vestre presenterte kort tid etterpå regjeringens mineralstrategi, som på flere sentrale punkter reflekterer den europeiske CRMA.
Likevel er det knyttet usikkerhet til hvilken betydning CRMA vil ha for Norge og øvrige land utenfor EU. Norge, Island og Liechtenstein leverte 20. september en felles EØS/EFTA-kommentar til CRMA-forslaget. De tre landende stiller seg positive til CRMA, men ga samtidig en rekke kommentarer: De mener at man i mer effektive tillatelsesprosesser må stille krav til miljø, sosiale forhold og sikkerhet, samt lokale konsultasjonsprosesser. Videre kommenterte de at menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljøvern bør integreres i et rammeverk for bærekraftig forsyning av kritiske råvarer. I tillegg mener de at aluminium og syntetisk grafitt bør være på lista over kritiske og/eller strategiske råvarer (i ettertid visstnok lagt inn i gjeldende versjon som går til avstemning - red.anm.)
(Kilde: EØS/EFTA- kommentar til Critical Raw Materials Act (CRMA) - stortinget.no )
NGU og Greenpeg-prosjektet på Raw Materials Week
Raw Materials Week ble arrangert for åttende gang i år, og samlet interessenter fra hele Europa for å diskutere rammeverk, pågående prosjekter og innovasjon innenfor mineralnæringen. Et vedtatt CRMA vil tydeliggjøre de geologiske undersøkelsenes rolle i å kartlegge potensialet for både primære og sekundære ressurser.
Behovet for standardiserte data er stort
- Årets store tema var helt klart Critical Raw Materials Act. Hvis Europa skal nå målene i CRMA, må de geologiske undersøkelsene samle og tilgjengeliggjøre data på en felles standardisert plattform. Slik standardisering jobber vi nå aktivt med å etablere, forteller seksjonsleder Kari Aslaksen Aasly, som selv deltok på Raw Materials Week.
- Videre må vi være bevisste på hvordan vi hjelper og skaper resultater i samarbeid med ulike interessenter: Vi må peke leteindstrien dit mineralforekomstene finnes, vi må dokumentere overfor forvaltningen hvilke ressurser som finnes i ulike regioner, og sist, men ikke minst, må vi øke bevisstheten i samfunnet generelt om hvilke mineraler og metaller vi alle trenger i hverdagen, og hvilken betydning de har for det grønne skiftet, forklarer Aasly.
Viktig innovasjon i EU Horizon-prosjektet Greenpeg
På konferansens Research and Innovation Day (forsknings- og innovasjonsdag) presenterte NGU-forsker Claudia Haase prosjektresultater fra EU Horizon-prosjektet «Greenpeg», der hun selv deltar.
- Vi er nå i sluttfasen av Greenpreg-prosjektet og prioriterer blant annet formidling av viktige prosjektresultater og suksesshistorier. Aktiviteten i Greenpeg retter seg inn mot letefasen, det vil si første ledd i verdikjeden for mineralindustrien. Jeg presenterte tre teknologiske nyvinninger fra prosjektet: Et EASA-sertifisert "nose boom" helikoptermagnometer, et hyperspektralsystem til dronebasert bruk, samt en NGU-utviklet piezoelektrisk seismograf, som kan brukes til å detektere kvarts i undergrunnen. Dette er en unik metode for å kartlegge granittisk pegmatitt, forteller Claudia Haase.
Haase understreker at Raw Materials Week er en arena som egner seg svært godt for å dele kunnskap og ny innovasjon. Selv holdt hun presentasjon og deltok i paneldebatt.
- Vi fikk gode kommentarer og spørsmål, samt interessante diskusjoner med både industri, akademia og våre kolleger fra andre geologiske undersøkelser, sier Haase, og mener deltakelsen var både nyttig og spennende.
