Gjennom Nordic Innovation-programmet "Sustainable Minerals" skal Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Grønland jobbe for en mer miljøvennlig og bærekraftig mineralnæring i Norden.
En av aktivitetene i programmet er pilotstudien av det gamle avgangsdeponiet ved Løkken gruve. Her tester NGU-forskere ut ulike metoder for å finne ut hvilke som fungerer best og kan tas i bruk når andre massedeponier skal kartlegges.
-Vi har brukt flere geofysiske metoder til å hjelpe oss å avgrense deponiets dybde og utbredelse, særlig ettersom deponiet er dekket til. Målinger av elektrisk resistivitet og magnetometermålinger hjelper oss med å kartlegge de mineralene som er magnetiske eller leder strøm i deponiet. Georadar viser kontraster i massene som ligger i deponiet og omkringliggende materiale, forteller Malin Andersson, forsker ved NGU.
Prøver av massene blir sendt til laboratorier for geokjemiske analyser der man utfører analyser for over 50 grunnstoffer, inkludert kobber, sink og kobolt. Dette er grunnstoff som i dag benyttes i ulike produkter og industrielle prosesser.
Fra oljealder til mineralalder
Omstillingen fra fossile energikilder til grønnere løsninger trenger råstoffer som nesten ikke var i bruk for tidligere. Fornybar energi fra vind, vann og sol, batterier til elektrifisering av transport, og mikrobrikker i enheter som mobiltelefoner og datamaskiner krever mineraler som kobber, grafitt, nikkel og kvarts. I de deponerte gruvemassene er det håp om å finne flere av disse.
- Tidligere var man primært interessert i for eksempel kobber, jern og sink. Nå trenger man mineraler og metaller som representerer en mye større del av det periodiske system. I tillegg har prosessteknologien utviklet seg slik at vi nå kanskje kan klare å separere ut mer av for eksempel kobberet fra ressursen enn det som var mulig tidligere, forteller Kari Aslaksen Aasly, leder for seksjon for mineralressurser. Dette er særlig viktig for energiforsyning og elektrifisering.
- Kobber har spesielt god ledningsevne. Mens nikkel er et metall som benyttes mye i legeringer fordi det tåler høy temperatur og er korrosjonsbestandig, forklarer Aslaksen Aasly.
Gjenbruk av deponerte avgangsmasser kan ikke alene dekke verdens etterspørsel etter kritiske mineraler, men det kan redusere behovet for primære uttak gjennom gruvedrift.
- Vi kan ennå ikke si noe om ressurspotensialet i de gamle gruvedeponiene. Men dersom det viser seg at de inneholder stor nok mengde interessante metaller, og det er mulig å utvinne og foredle disse på en forsvarlig måte, så kan disse være et supplement til de primære ressursene i ordinære mineraluttak, sier Aslaksen Aasly.
Dokumenterer mineralenes kilder
Et presset globalt handelssystem, geopolitisk uro og internasjonal usikkerhet gjør at flere land nå posisjonerer seg for å sikre tilgang til mineraler.
EU har identifisert 34 kritiske mineraler som har stor innvirkning på europeisk økonomi, industri og samfunn fram mot det grønne skiftet. Et av Europas mest lovende regioner er Skandinavia og det Fennoskandiske skjold som blant annet omfatter Norge, Sverige og Finland og her nye forekomster fortsatt oppdages.
- I tidligere tider har det skjedd en rekke geologiske prosesser som har konsentrert opp de ressursene vi trenger akkurat i disse områdene. Her finner vi rester av flere kontinentkollisjoner, sedimenter fra dype hav og grunne sjøer og rester av vulkansk aktivitet. Til sammen gir det et Norden som i dag er rikt på geologiske ressurser, forklarer Agnes Raaness. Hun er blant forskerne fra NGU som ser på avgangsdeponiet på Løkken.
I juni i år lanserte Regjeringen en ny mineralstrategi der målet er at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. I strategien stilles det krav om at mineralnæringen skal redusere overskuddsmasser fra gruver, steinbrudd, tuneller og bygg- og anleggsvirksomhet.
- Ved ethvert uttak er det ønskelig å benytte så mye som mulig av det man tar ut. Det er ikke bare best i forhold til økonomi, men også miljø. For å kunne utnytte materialet maksimalt er man nødt til å dokumentere både innhold og egenskaper så godt som mulig slik at mottaker vet hvilke egenskaper massene har og om de er brukbare til det formålet de er tenkt å brukes til, sier Raaness.
Dokumentasjonen vil også sikre at mineralene kan spores i hele verdikjeden, slik at industri og forbrukere kan være trygge på at mineralene er utvunnet på en bærekraftig måte.
Det er ventet at rapporten fra pilotstudien på Løkken er klar i 2024.
