- Svartskiferen i Løten har vi kjent til lenge, og den er også kartlagt tidligere. Nå gjør nye geofysiske målinger fra fly at vi kan få en enda bedre oversikt over områder med uranholdig alunskifer. I Stange og Løten ser vi også at konsentrasjonene er til dels høye, forklarer forsker Marie-Andrée Dumais ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Nedbryting av uran
Uranholdig alunskifer er en kilde til radongass gjennom nedbrytning av nettopp uran. Med en halveringstid på 3,8 dager kan den usynlige og luktfrie gassen bevege seg gjennom porer og forkastninger i berget, og løse seg opp i grunnvann.
- Mens radon er helt ufarlig utendørs, kan den samle seg i lukkede rom, i for eksempel dårlig ventilerte kjellere. Gassen er den viktigste årsaken til lungekreft blant ikke-røykere. Derfor er det viktig å kartlegge kildene, forklarer Dumais.
Konsentrasjonene av uran som nå er beregnet fra flymålinger, er også sammenlignbare med resultater av analyser fra jordprøver som er tatt i området.
- Det er lett ta forholdsregler mot radon. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler i første omgang at alle måler radonnivået i hjemmet. Å måle radon er både enkelt og billig, opplyser Marie-Andrée Dumais. Den beste tiden for slike målinger er nå om vinteren.
Store områder undersøkt
Data om uran stammer fra resultatene av geofysiske flymålinger i Innlandet i 2020-2022, som NGU nå har offentliggjort. Området som er undersøkt strekker seg fra øst for Randsfjorden til svenskegrensen, og omfatter både Hamar, Gjøvik, Lillehammer og Trysil.
De nye geofysiske datasettene dekker 15.940 km2 eller 67.900 km flylinjer i retning sørvest-nordøst. Datasettene har en oppløsning på 50 meter i den sørlige delen og 100 meter i den nordlige delen.
Magnetiske, elektromagnetiske og radiometriske data har blitt målt og behandlet av det kanadiske selskapet EON Geosciences med utstyr installert i flytypen Piper Navajo. De nye dataene er tilgjengelige på NGUs Geoscience-portal.
Berggrunn og kaledonsk deformasjon
De magnetiske dataene gjenspeiler berggrunnens magnetiske egenskaper og er hovedsakelig følsomme for jerninnhold. De radiometriske dataene gir informasjon om konsentrasjonene av kalium, uran og thorium i de øverste 40-50 cm av bakken. De elektromagnetiske dataene er relatert til berggrunnens elektriske motstand.
- Tolket sammen kan vi bestemme de fysiske og kjemiske egenskapene til sedimentene og berggrunnen. Informasjonen er avgjørende for geologisk feltkartlegging i arbeidet med å identifisere bergarter, og for å finne sprekkesoner og forkastninger. De magnetiske og elektromagnetiske dataene er også følsomme for geologi på større dybde. Ytterligere tolkning bidrar samtidig til å forstå geologiske prosesser. Mange forskere er for eksempel opptatt av deformasjonen av den kaledonske fjellkjeden og hvor dypt det er ned til grunnfjellet, forteller Dumais.
Det er de elektromagnetiske dataene som er spesielt nyttige for kartlegging av svartskifer. De nye dataene gjør at forskerne nå kan identifisere nye områder som inneholder alunskifer.
