Vannet kjenner ingen landegrenser. Overforbruk og forurensning på den ene siden av grensen kan føre til vannmangel og miljøproblemer på den andre siden. Det kan gå ut over kritiske drikkevannsressurser og vannressurser til industri og landbruk, og føre til politiske konflikter mellom naboland.
Både FNs bærekraftmål om rent vann og EUs vanndirektiv peker på viktigheten av internasjonalt samarbeid om grenseoverskridende vannressurser. Likevel henger mange land etter i dette arbeidet. Manglende harmonisering av grunnvannsdata, ulike metodiske tilnærminger og språklige barrierer skaper utfordringer for både forskning og forvaltning.
EU Waterres var et treårig forskningsprosjekt finansiert av EEA Grants og Norway Grants.
Prosjektets hovedmål er å lage verktøy for å håndtere og beskytte grenseoverskridende grunnvann ved hjelp av en geoinformasjonsplattform. Prosjektet har vært ledet av Polish Geological Institute (PGI), med prosjektdeltakere fra Latvia, Ukraina, Estland og Norge.
Som en del av prosjektet ble det opprettet to internasjonale grupper som gjennomførte forskning på kvaliteten og mengden grunnvann i to regioner: Østersjøen (Baltikum) og Sentral- og Øst-Europa.
Prosjektets mål var:
- Å lage en geoinformasjonsplattform for integrert databehandling som definerer forholdene for grenseoverskridende akviferer og deres numeriske simulering.
- Gi støtte for beslutningstakere ved å lage løsninger for koordinert bruk og integrert beskyttelse av grenseoverskridende grunnvann.
- Skape grunnlag for koordinering av prosedyrer for overvåking av grenseoverskridende grunnvann.
- Øke troverdigheten til vurderingen av tilstanden til grenseoverskridende grunnvann ved å harmonisere data.
- Teste løsningen i case-studier i EU og i Ukraina.
Trosset krig
Vannsikkerhet var høyaktuelt da hydrogeologer, forskere og fageksperter fra Estland, Latvia, Polen, Ukraina og Norge møttes i Trondheim for å oppsummere EU-WATERRES sist uke.
Til tross for flere avbrudd underveis i arbeidet, hvor de ukrainske forskerkollegene har måttet løpe til tilfluktsrom, har prosjektgruppen gjennomført to pilotstudier av grenseoverskridende vannressurser; på den latvisk-estiske grensen og på den polsk-ukrainske grensen. Den pågående krigen i Ukraina har etterlatt forurenset overflatevann og grunnvann i krigsområdene i Øst-Ukraina, og er en påminnelse om sårbarheten til kritiske vannressurser.
Kartportalen EU- WATERRES Map Portal som viser datasettene fra pilotstudiene, er et viktig resultat fra prosjektet. I tillegg er en rekke forskningsartikler publisert og flere konferanser, seminarer og foredrag gjennomført.
Myndigheter mangler kunnskap
I prosjektperioden ble det gjennomført en undersøkelse blant bedrifter, myndigheter, forsknings- og utdanningsinstitusjoner i partnerlandene. Her ble det avdekket lav bevissthet om grenseoverskridende grunnvannsspørsmål. I tillegg mangler forvaltning og næringsliv tilgang til og kunnskap om grunnvannsdata.
Tatiana Solovey, prosjektleder i EU- WATERRES og forsker ved av Polish Geological Institute (PGI), mener det må gjøres mer for at sentrale beslutningstakere skal forstå verdien av grunnvannskartlegging.
-Kommunikasjon og dialog er nøkkelen. Jeg har snakket med kolleger i Litauen, Estland, Latvia og Malta, og de bekrefter en viss reservasjon fra myndighetenes side. Som forsker er det vanskelig å nå fram til politikere og myndigheter hvis du ønsker å iverksette tiltak – uavhengig av hvor du arbeider, sier Solovey.
-Verdien av produktene som er produsert gjennom EU- WATERRES -prosjektet kan ikke overvurderes. Kartportalen, som ble opprettet for grunnvannsforvaltere og myndigheter, er en rik kilde til informasjon supplert med numeriske dynamiske modeller og rapporter tilgjengelig på prosjektets nettsider, legger hun til.
Ute av syne – ute av sinn
Norge har vært en viktig bidragsyter i EU- WATERRES, og som ekspertpartner i prosjektet ble det også forventet at Norge har kontroll på egen grunnvannsforvaltning. En studie gjennomført av NGU og NVE viste imidlertid at de få, definerte grenseoverskridende grunnvannsforekomstene mellom Norge og Sverige er dårlig kartlagt og lite harmonisert. På grensen til Finland og Russland er det ingen definerte grenseoverskridende grunnvannsforekomster.
-Selv etter innføringen av EUs vanndirektiv, har satsingen på grunnvannsforskning og forvaltning vært mangelfull. Konklusjonen er at det ikke er etablert formelle samarbeidsavtaler med Sverige om grunnvann, mens vi samarbeider godt på overflatevann. Her gjelder nok ordtaket «ute av syne, ute av sinn» sier Belinda Flem, forsker ved NGU.
Flem mener Norge har mye å lære av hvordan andre land forvalter sine grunnvannsforekomster.
-Partnerlandene i EU- WATERRES har fulgt opp anbefalingene fra EUs vanndirektiv og delt landarealet i ulike administrative horisonter av grunnvann. Her bør Norge «kopiere» Skottland, som har lignende geologi som Norge, og som har delt landarealet inn i en horisont for grunnvann fjell og en for grunnvann i løsmasser. EUs vanndirektiv baserer seg på nedbørsfeltgrenser, disse krysser landegrensene. Det vil derfor være en fordel om Norge og Sverige gjorde disse forvaltningsmessige endringene samtidig, sier Flem.
I Norge er grunnvannsforekomster kun definert i utvalgte områder med løsmasser.
Les publikasjoner om grunnvannsforvaltning og internasjonalt samarbeid:
EU-WATERRES - Spørreundersøkelse om forvaltning av grunnvann i grensetraktene