Høyesterett endret derved dommen fra Agder lagmannsrett i februar samme år, der brønneier og brønnborer med forsikringsselskap ble frikjent for skadene.
Katastrofale setningsskader
Flere boligeiere i Sandefjord oppdaget setningsskader etter at Aberia Omsorg etablerte en 200 meter dyp energibrønn på egen tomt.
Det viste seg at energibrønnen hadde perforert marin leire og ulike sprekkesoner i underliggende fjell, og dermed endret grunnvannstrykket i området. Dette førte til komprimering av leiren i grunnen, som igjen bidro til såpass store skader at et av nabohusene må kondemneres.
NGUs faguttalelse om risikoen for setningsskader fra energibrønner i områder med marin leire ble vektlagt av Høyesterett. I NGUs vurdering understrekes det at "en slik situasjon kan og vil oppstå ved lignende geologiske forhold".
- Det er viktig å belyse de geofaglige forholdene rundt brønnboring, og risikoen ved brønnboring i områder som ligger under marin grense. Vi har derfor stilt oss til disposisjon og svart på geologiske spørsmål fra alle parter i saken. Uttak av grunnvarme med hjelp av energibrønner er et godt, trygt og effektivt tiltak med fornybar energi, men det forutsetter at brønner etableres og utformes basert på geologisk kunnskap og data. NGU tar ikke stilling til ansvarsforholdet i saken, forteller Hans de Beer, hydrogeolog ved NGU og legger til:
- Dette viser hvor viktig det er å ha gode offentlige tilgjengelige kart og data, og stille krav til prosjektering og faglige kvalifikasjoner hos brønnborere.
Antall energibrønner boret i perioden 2000-2023: 57.644
Antall meter boret i perioden 2000-2023: 11.485.582 m
73,4% av energibrønnene i Norge ligger under marin grense, det vil si i områder der det potensielt kan oppstå setningsskader ved gjennomboring av marin leire.
Kan få betydning for regelverket
Vilkåret for å få fremmet en anke for Høyesterett er at dommen kan ha prinsipiell betydning og fungere som en rettslig veiledning for andre saker.
Nå har altså Høyesterett også gjort det klart at det er sannsynlighet for at setningsskader hos naboer kan forårsakes av endrede grunnforhold etter brønnboringen, og at brønneiere og brønnborere kan bli erstatningsansvarlige.
Jurist Gunnhild Storbekkrønning Solli, som har skrevet doktorgradsavhandling om norsk forvaltning av grunnvann, mener dommen vil få betydning for praksis ved energibrønnboring framover.
- De som gjennomfører tiltak i undergrunnen, vil kunne bli erstatningsansvarlig for skade selv om gode risikovurderinger og forholdsregler er tatt. Det betyr at det blir viktig for dem å ha forsikringsdekning. I den sammenheng vil det nok bli påkrevd at det gjennomføres gode og fagkyndige vurderinger av grunnforhold og påvirkning ved tiltak i undergrunnen. Jeg antar at forsikringsselskapene også må vurdere avtalene de inngår med tiltaksutførere i undergrunnen, sier Storbekkrønning Solli.
Hun mener dommen er en viktig statuering for boligeiere som har fått store setningsskader som følge av energibrønnboring, men at den også illustrerer manglende regulering fra myndighetene:
- I praksis stilles det ikke krav til tillatelse for brønnboring, dommen tilsier økt offentligrettslig kontroll. Det er noen områder som er særlig sårbare, og som krever at det tas forholdsregler for å unngå skade. Her må det skje en regelverksutvikling for å forhindre skader, og en kartlegging av sårbare områder som krever særlig beskyttelse og tiltak. Oslo kommune har vært en foregangskommune her. De har etablert hensynssoner i sentrale byområder for å få kontroll på boringen, forteller Storbekkrønning Solli som understreker at NGU som kunnskapsleverandør, sammen med NVE og Miljødirektoratet, har en viktig rolle i å øke kunnskapen om grunnvann.
Les Norges Høyesteretts dom 21. desember på domstol.no
1.Sett deg godt inn i de lokale geologiske forholdene
NGUs geologiske kart gir viktig informasjon på nasjonalt og regionalt nivå, men må brukes med omhu når man borer på et bestemt sted fordi geologien kan variere sterkt og avvike fra kartet.
Det er derfor viktig at brønnborere har grunnleggende geologisk kunnskap om lokale forhold og hvilke tiltak som må settes i verk for å redusere risiko for følgeskader.
Nyttige kart å kjenne til:
- Kart over brønner og kilder i Nasjonal grunnvannsdatabase
- Kart over dybde til fjell (brønner) med løsmassekart
- Kart over dybde til fjell (brønner) med berggrunnskart
- Kart over marin grense og mulighet for marin leire
- Kart over grunnundersøkelser
- Kart over kvikkleire
2. Registrer all brønnboring i den nasjonale grunnvannsdatabasen
Energibrønner skal innrapporteres til NGU etter krav i Vannressursloven § 46 og tilhørende forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvanns-undersøkelser. Rapporteringen bidrar til å kartlegge observerte geologiske variasjoner under boring, og publiseres fortløpende i Nasjonal grunnvanndatabase GRANADA. Her blir informasjon om lokale grunnforhold tilgjengelig for alle som ønsker å etablere brønner i nærheten.
Her kan du registrere brønnboringer.
3. Vurder risiko nøye før du går i gang
Som brønnborer må man være kjent med risikoen som følger av grunnforholdene og for eventuelle miljøskader ved bore- og anleggsvirksomhet, og planlegge tiltak i henhold til Forurensningsloven.