Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

617 resultater
Grus- og Pukkregisteret gir en landsdekkende oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål blir vur- dert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Grus- og Pukkregisteret i Kvænangen kommune er nå etablert og det er registrert 35 sand- og grusforekomster og 1 pukklokali- tet. Volumet av sand- og grusforekomstene er anslaått til 150 mill.
Det skulle foretas geofysiske undersøkelser over aktuelle partier i strøket Loftani - Rieppis for kartlegging av eventuelle malmsoner. Målingene foregikk i fortsettelsen mot syd av feltet som i 1953 ble målt i området Grytlien - Loftani (GM Rapport nr. 108). Geolog Johs Færden anviste feltet i marken. Feltet er kartlagt geologisk av professor Th. Vogt. Malmen består hovedsakelig av magnetkis med noe kobberkis og svovelkis og opptrer i tynne soner konform skifrigheten.
Det er innsamlet 6 typer geokjemiske prøver (bekkevann, bekkesedimenter, bekkemose, bekketorv, morene, humus) fra 2841 prøvestasjoner i Finland, Norge og Sverige, arealer henholdsvis 40.000, 18.000 og 47.000 km2 i de tre land. Dekningsgraden varierer melleom 58% og 99%, bortsett fra bekkevann, som ble prøvetatt på alle prøvestasjoner i Finland og Norge, men utelatt i Sverige.
I forbindelse med undersøkelse etter industrielle mineraler, bygningsstein og veitilslagsmateriale i Finnmark høsten 1969, ble disse undersøkelsene foretatt i noen dager i Nord- og Midt-Troms. Det ble tatt 7 prøver av fast fjell for bestemmelse av sprøhet og flislighet for vegtilslagsmateriale. I tilegg tok man en prøve av nedknust grus fraksjon av fast fjell, samt sprøhet og flisighet av stein - fraksjonene.
Berggrunnen på Ringvassøya deles inn i tre hovedenheter. Et eldre prekambrisk gneiskompleks og et overliggende yngre prekambrisk grønnsteinsbelte og bergarter tilhørende et kaledonsk skyvedekke. Undersøkelsene er begrenset til grønnsteinsbeltet fordi gullmineraliseringer opptrer i dette. Det er forsøkt å finne en tektonostratigrafisk rekkefølge og om mineraliseringene følger et slikt mønster.
Det er målt på 6 l:50 000 kartblad, hvorav ingen er ferdigmålt. Ingen anomalier over 600 i/s er registrert. 2 middel-sterke anomalier, 470 i/s og 350 i/s ble funnet og er beskrevet i rapporten. Det ble ikke registrert områder som bør undersøkes nærmere.
The geochemistry of heavy-mineral concentrates panned from stream sediments on Ringvassøy is reported. The presently known occurrences of gold inside the RGB comprise mostly quartz-vein mineralisation with a low economic potential. The stratabound Au-As-Zn mineralisation at Sørdalshøgda-South is the only one that, under favourable conditions, can be of economic interest.
- Kvartærgeologisk kartlegging ble utført i forbindelse med utvidelse av kirkegård ved Bjorelvnes og for å finne eventuelle løsmasseforekomster til veg og betongformål på Sandholmen i Gisundet i forbindelse med arealplanlegging innen kommunen. - Rapporten bygger på gjennomgåelse av tidligere undersøkelser, feltundersøkelser og laboratoriearbeid. - Det var unødvendig å undersøke hele avsetningen ved Bjorelvnes før endelig konklusjon. Materialet her er lite egnet til betongformål.
NGU har i løpet av årene 1958 til 1982 tatt prøver av bekkesedimenter fra store deler av området Kautokeino - Nordreisa. Prøvene ble innsamlet i forbindelse med leting etter de tradisjonelle sulfidforekomstene. I den senere tid har interessen for nye typer mineralske råstoffer økt. NGU har derfor oppdatert og reanalysert bekkesedimenter slik at prøver fra bl.a. området Kautokeino - Nordreisa i dag er analysert på 29 elementer.
Rapporten omfatter prøvetaking og resultater av i alt 2 prøver i fast fjell og 33 sand - grusprøver i forskjellige deler av fylket, i hovedsak Bardu - Målselv, Lyngen og Kvænangen. For Troms fylke er det utgitt fastfjell / grusrapporter fra NGU i 1969 1970 med henholdsvis rapportnr. 939 i og 968 B.
Størstedelen av kartbladet Cier'te er kvartærgeologisk kartlagt i løpet av 1973 - 1974. Hovedhensikten med det kvartærgeologiske kartet er å danne grunnlag for videre studier av prospekteringsmetoder i løsmasser i områder som hovedsaklig er dekket av glasigene avsetninger.
Etter oppdrag fra Nord-Norgesprosjektet utførte NGU en geokjemisk bekkesedi- mentundersøkelse i et ca. 160 km2 stort område ovenfor Reisadalen, på grensen mot Finnland. Prøvene ble analysert på Cu, Ni, Zn og Pb. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resultatene av undersøkelsene.
Etter oppdrag fra Nord-Norgeprosjektet utførte NGU en geokjemisk bekkesedi- mentundersøkelse over en amfibolittsone i Kvænangen. Prøvene ble analysert på Fe, Mn, Cr, Cu, Ni, Pb og Zn. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geo- kjemiske resultatene av undersøkelsene.
Bjarkøy er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er gjennomført feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke de oppgitte vannbehov generelt synes å være gode.
Grus- og Pukkrergisteret gir en landsdekkende oversikt over sand- grus- og pukkforekomster. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål blir vurdert, og data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Grus- og Pukkregisteret for Lyngen kommune er nå etablert og det er registrert 16 sand- og grusforekomster, 1 ur-/skred- forekomst og 4 pukklokaliteter i kommunen.
Rapporten oppsummerer feltarbeid og analyser fra kartlegging av ustabile fjellsider i Troms høsten 2010 under prosjekt ROS Fjellskred i Troms. Av 103 potensielt ustabile fjellsider ble 17 fjellsider besøkt eller rekognosert av geologer i 2010. Av disse var 12 ikke tidligere besøkt av geologer. Videre ble 12 fjellsider innmålt med differensiel GPS (dGPS) og 7 fjellsider ble skannet med bakkebasert laser (lidar).
Rapporten inneholder informasjon om kvernsteinsuttak og kornkverner i Ofoten og Sør-Troms spesielt, samt spredt og tilfeldig informasjon fra andre deler av Nordland om det samme. Spesielt er kvernsteinuttakene i Sommervika i Evenes og Svellshamna i Skånland beskrevet og fotos av disse er presentert. Granatglimmerskiferen som er brukt som råstoff for kvernstein kan være en unik bergart for bygningstein.
I tilknytning til kvartæegeologisk kartlegging ble det gjort seismiske mål- inger på 2 steder på Senja. Profilene ble lagt på steder hvor kvartærgeologen håpet at det kunne påvises nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 5 profiler med en samlet lengde av 1700 meter. Det største beregnede dyp til fjell var ca. 40 meter.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske målinger ved Ellenelva nær Lakselvbukt. De 2 profilene ble lagt i kors på et sted hvor kvartærgeologen håpet at det kunne påvises nyttbare forekom- ster av sand og grus. Beregningene tydet på at det kunne være 10-20 m. tørr sand og grus i området.
Mellom Sandbukt og Oksfjordvatnet ligger en rygg som ser lovende ut med hen- blikk på nyttbar sand og grus. Tvers over denne ryggen ble det målt et seismisk profil for å bidra til å avklare forholdene. Målingene tyder på at det kan være 20-30 m tørr sand og grus i ryggen. Det største beregnede dyp til fjell er ca. 150 meter.
Over Seiland og Lofoten er tyngden henholdsvis 75 og 125 mgal over normal- verdi for nære kystområder. De store anomaliene skyldes overskuddsmasser på 1,3 og 3,5 atta gram. (atta = 10 Overskuddsmassen i Seiland området består sannsynligvis av gabbro med ut- strekning ned til et dyp på 4 km. Man kan anta at havbunnskorpen i området har en tykkelse på 9 km.
Sand- og grusforekomstene i Nordreisa kommune er klassifisert for bruk til veg- og betongformål. Forekomstene er inndelt i God, Middels og Dårlig egnet. Deretter er forekomstene klassifisert i tre kategorier; I, II og III etter antatt viktighet som byggeråstoffressurs. Her er materialets kvalitet samt forekomstenes arealbruk, mektighet og volum tatt med. Resultater: 55 forekomster er klassifisert, og de fleste ligger i Reisadalen. De viktigste av disse er nr.
På oppdrag for Vekve Pukkverk A/S er berggrunnen for et 2 km2 stort område kartlagt i detalj i målestokk 1:5000. Området ligger på Kvaløya i nærheten av Tromsø by. I området er det boret, sprengt og samlet inn i alt fem prøver, som igjen er blitt knust ned og analysert med hensyn til kvalitet for framstilling av pukk. Tester som er utført på materialet er fallprøven, abrasjon og kulemølle. Analyseresultatene er blitt vurdert opp mot gjeldende kvalitetskrav innen veg- og betongformål.
Ved Storengen gård, Oksfjordhamn, er det en kismineralisert sone å se i en bekk 100 m nord for gården. Oppgaven var å undersøke utstrekningen av kissonen Feltet ble eterhvert utvidet mot øst og nord (Molvik) og dekker et areal på ca. 8,5 km2.
For grunnvannsforsyning til 2 eneboliger og en brakkeleir på Svanelvplassen foreslås brønnboring i gneisbergarter eller brønngraving/boring i løsmasser langs Svanelva. Løsmassene er ikke nærmere undersøkt. I Steinfjord er det ønsket store vannmengder til tettstedet med fiskebruk - i alt 35 m3 pr. time. En samler nå grunnvann fra kildeområde, men dette er for lite for de nye rekeplukkingsmaskinene. Innsamlingen av kildevann kan bedres ved å grave flere brønner og lage oppsamlingsbasseng.
Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid og kjerneboring på Orrefjell, Salangen kommune i Troms. Orrefjell-massivet består av granittiske bergarter som pegmatitt, granitt, skriftgranitt og granittisk gneis, Alders- datering etter Rb/Sr-metoden har gitt en prekambrisk alder på pegmatitten (16000 mill.år). Uranmineraliseringen er konsentrert til en sone langs vest- kontakten mellom Orrefjell-massivet og overliggende kaledonske skifre og er undersøkt nærmere med kjerneboring.
I Laksådal-Oterstrand ble det totalt boret 470 m fordelt på 4 hull. Senter- koordinatene er 33W 4530 74260 på kartblad 1928 I Glomfjord. På Mir'kujåkka ble det totalt boret 3000,6 m fordelt på 4 hull. Senterkoordi- natene er 34W 5380 76660 på kartblad 1733 II Cier'te. På Dverberg ble det totalt boret 442,4 m fordelt på 6 hull. Senterkoordinatene er 33W 5352 76684 på Kartblad 1233 II Dverberg.
Undersøkelsene har kommet i stand som en avtale mellom A/S Norcem og NGU, der A/S Norcem skulle yte et tilskudd til Nord-Norge-prosjektet. Denne rapp- orten behandler resultater fra boringer i 1974 (4 lange og flere korte bor- hull). Diamantboringen i Sandstrand kalkfelt sommeren 1974 dannet avslut- ningen på et omfattende diamantborprogram som ble påbegynt februar 1974. I alt er det boret 3416.15 m i kalkfeltet, fordelt på 25 langhull og 3 korte hull.
Rapporten omfatter en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av en del talk- forekomster i de ovenfornevnte fylker. Kvantitativ bestemmelse er foretatt ved hjelp av røntgendiffraktometri (XRD) og modalanalyse. I tillegg er det utført mikrosondeanalyser og kjemiske analyser på en del prøver.
Hensikten med undersøkelsene var å detaljkartlegge områdene nordøst, nord- vest og sydvest for A/S Fesil-Nord & Co's konsesjonsområde, samt å foreta en systematisk innsamling av prøver av kvartsitten i de nevnte områder som supplement til tidligere innsamlet materiale. Hele området ble gjennomtrålet samtidig som det ble gjort en rekke strukturmålinger, og de profiler som syntes best egnet til systematisk prøvetaking ble avmerket og seinere prøve- tatt.
Feltet ble anvist av NGU som har foretatt geologiske undersøkelser i Birta- varre. Malmforekomstene i Birtavarre er knyttet til utstrakte og stort sett flattliggende rustsoner som forekommer i flere nivåer. Det ble utført el.magn. kond. målinger (Turam) ut fra 4 forskjellige kabelanlegg. Det målte område, som har en utstrekning på ca. 11 km2, er på grunn av terrengforholdene meget uregelmessig avgrenset. Det ble påvist en rekke mineraliserte soner i to nivåer, øvre og nedre rustsone.
For størstedelen har borkjernelog som er utført av undertegnede i tiden 1969-1971 foreligget i et eneste håndskrevet eksemplar. Det som presenteres i rapporten er borkjernelog for Rieppeforekomsten for boringene fra 1968-1971. Det er gitt en kort kommentar til boringene og borehullene er plottet på kart. Analyseverdiene som er påført borloggen er gjort med atomabsorbsjon av A/S Bleikvassli Gruber hos Bergverksselskapet Nord-Norge, Åga, Mo i Rana.
Mulighetene for å skaffe 2 boligfelt og en skole drikkevannsforsyning fra grunnvann i fjell er vurdert. Forholdene synes gunstige ved Steinsland og Trøsemark skole, men trolig noe vanskeligere ved Dypvik.
Vurdering av grunnvannsforhold/vannforsyning til Rossvollområdet og Andselv- området.
Norges geologiske undersøkelse har på forespørsel fra Bardu kommune gjort grunnvannsundersøkelser ved Finnkroken og Skoelva. Undersøkelsene ligger inn under det statlige Program for vannforsyning hvor NGU har ansvaret for for- undersøkelser av grunnvann til vannforsyning. Ved Finnkroken har tidligere undersøkelser i form av geofysiske målinger og en sonderboring vist gode muligheter for grunnvannsuttak.
Etter henvendelse fra Troms fylkeskommune utførte NGU en forundersøkelse i Lakselvbukt i Tromsø kommune. Hensikten var å vurdere om deler av avsetningene hadde en kornstørrelse og kvalitet anvendbar til byggetekniske formål. Avsetningen ved Slettmo - Ellenelva består av 300 - 700 000 m3 sand, grus og stein av mekanisk god kvalitet. Materialet egner seg både til veg og betongformål. Avsetningen ved Stormoen er lite homogen med materiale av vekslende kornstørrelse.
For hele området som omfattes av MINN-prosjektet fantes det på lager prøver av mineraljord (morene) som opprinnelig ble samlet inn gjennom første halvdel av 1980-årene, med en gjennomsnittlig prøvetakingstetthet på 1/50 km2 gjennom prosjektene Nordkalotten og Nordland-Troms geokjemi. Disse prøvene har vært lagret på NGU i 25-30 år.
I forbindelse med fjellskredkartleggingen ved NGU er det utført geofysiske målinger på Nordnesfjellet i Kåfjord kommune i Troms. Hensikten med undersøkelsene var å se om en med geofysiske målinger kunne påvise permafrost og sprekkesoner i det undersøkte området.
NGU har kartlagt løsmassenen langs Kjosenfjorden hvor Hjellnesforekomsten er detaljkartlagt i målestokk 1:50 000. Resultatene bygger på prøvetaking, boringer og seismiske undersøkelser. Hjellnesforekomsten inneholder 7 mill. faste m3 sand og grus over grunnvannsnivå. Ut fra korngraderingen er materialet kvalitetsmessig først og fremst egnet til betongformål. Prøvestøpinger viser at materialet også egner seg til spennbetongkvaliteter.

Sider