Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

227 resultater
I forbindelse me utredning av reservevannforsyning for Grimstad har Grimstad kommune og NGU inngått et samarbeidsprosjekt for å kartlegge mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmasseavsetningene i et mindre område nordvest for Roresanden. Undersøkelsene omfatter georadarmålinger og vurdering av tidligere utførte boringer. Georadarmålingene viser at løsmassene i det undersøkte området er bygd opp av flere avsetningsenheter.
Befaringen ble utført for Norsk feltspatkompani, Evje. Forekomsten er drevet tidligere på kvarts. Under befaringen sommeren 1963 virket forekomsten svært lovende hva kvarts angikk. Feltspatmengden derimot virker svært beskjeden. Feltspaten er imidlertid usedvanlig ren, og nesten alt som produseres selges som dentalspat. Det vil være fornuftig å røske myrområdet mot vest, da en her ikke kan se kvartsgrensen. Kvartsen stuper her ned i myra.
Arbeidet er en fortsettelse av den undersøkelse av kvarts- feltspatforekomster som ble pågynt 1965. Hensikten med undersøkelsen er å befare og vurdere flest mulig av kjente kvarts- feltspatforekomster i alt Iveland og Evje. Av særlig interesse er det å få vurdert kvartsreservene i distriktet. I denne rapport er 56 forekomster beskrevet. Det er tegnet skisser av 42 forekomster. Flere forekomster utpeker seg som positive kvartsforekomster. Oppfarings- arbeider og diamantboringer anbefales.
Undersøkelsen var et ledd i arbeidet med å følge opp driften av Lid kvarts- feltspatforekomst. Bruddet, som er nytt, er anlagt i et grovkrystallinsk område i tintheia. Bruddet er drevet inn som en skjæring ca. 3.5 m bred i retning N 320g. Skjæringen består vesentlig av glimmerholdig tint. Kun de siste 5 m av bruddet viser god, rød feltspat. Det foreslås at man er mer forsiktig med hvor man legger skrotet. Idag legges dette like utenfor skjæringen på selve tintflaten.
På kartblad Arendal er det gjort en tolkning av magnetiske strukturer ut fra NGUs flymålinger. To store regionale og mange mindre skjærsoner er påvist. Tolkningen viser at en har to hovedretninger i området, NØ-SV og NV-SØ. Ø-V forekommer også ofte. Ved å kartlegge magnetisk kontakter har en kunnet dele hele landdelen av kartet inn i områder med samme magnetiske signatur.
Oppdragsgiver for undersøkelsen var Feltspatkompaniet, Evje, og Elektrokem- isk A/S, Fiskaa Verk, Kristiansand S. Hensikten med undersøkelsene var å fastslå reservene av kvarts og feltspat under sålen på dagbruddet og under sålen på gruven. Dette ble gjort for å få vurdert hvorvidt det ville lønne seg å fjerne overfjellet i gruven. Det ble ialt boret 212.90 m. Det ble boret 12 hull. På grunnlag av boringene ble det foretatt masseberegning av pegmatitten.
Grunnvann til boligfelt/småskole utredet. Antatt behov ca. 2 500 l/t. Prøveboringsprogram i fjell foreslås.
Grimstad- og Herefossgranitt og området mellom Grimstad og Porsgrunn ble befart i november 1991 i forbindelse med NGUs forundersøkelser av mulige natursteinforekomster i Sør-Norge. Begge granittene er sterkt røde, grovkornet mikroklingranitter som forutsatt gunstige driftsforhold synes å være godt egnet til blokkstein. Grimstadgranitten har vært brutt med jevne mellomrom tidligere, men flere av de gamle bruddene er uegnet for drift idag.
Etter avtale med Miljøverndepartementet og Aust-Agder fylkeskommune, startet NGU i samarbeid med Fylkeskartkontoret i 1983 massetaksregistreringen i en del kommuner i fylket. I Birkenes kommune er alle massetak og forekomster som faller inn under forutsetningene for grusregisteret befart, kartlagt og volum beregnet. Det er tatt prøver av løsmassene for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering (mineral- og bergartsbestemmelse). Innen kommunen er det registrert 31 sand- og grusforekomster.
I forbindelse med ny vannforsyning til Valle sentrum, har NGU gjennomført endel boringer på begge sider av Otra ved Valle. Undersøkelsene viser at mulighetene for grunnvannsforsyning er tilstede.
Sub-till sediments at Rokoberget, Southeastern NorwayKåre Rokoengen, Lars Olsen, Synøve F.
Innenfor et område på ca. 1 200 km2 i strøket Bamble - Grimstad, ble det i feltsesongen 1969 samlet inn 1 800 humusprøver, 700 bekkesedimentprøver og 60 bergartsprøver. Hovedhensikten var å lokalisere prospektivt interessante områder for nikkel-, kobolt eller kobbermineralisering. Etter analysering av prøvene på Ni, Cu, Fe, Mn kan følgende generelle konklusjon trekkes: 1. Kobolt er det element som best indikerer tilstedeværelsen av gabbro. 2.
Rapporten gir en oversikt over resultatene av pegmatittundersøkelser i Frolandsområdet i 2001 med målsetning å påvise forekomster av super-ren kvarts i kombinasjon med gode kvaliteter av kalifeltspat og natronfeltspat. Hovedtyngden av pegmatittene i området er dannet for intrusjonene av Holtebugranitten og Herefossgranitten. Sistnevnte representerer det yngste granittmassivet i området. De største og viktigste pegmatittene ble dannet før den siste regionale deformasjonsfasen var avsluttet.
Forkortet: The Sveconorwegian pegmatite fields of Froland and Herefoss is located at the western edge of the Bamble terrane in southern Norway.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
I et samarbeidsprosjekt mellom Statskog og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er Grus-og Pukk-databasen sammenstilt med Statskogs Digitale Eiendoms Kartverk i kystkommunene fra Østfold til Nordland. Dette for å få en oversikt over sand-, grus- og pukkressursene innenfor disse eiendommene, og ut fra de data som finnes, vurdere en framtidig utnyttelse av ressursene. Det meste av statsgrunn i Norge finnes i innlandskommunene.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Birkenes kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/ døgn. Birkenes kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Det ble foretatt magnetisk kartlegging av feltene Lærestveit, Esketveit, Klodeborg og Torbjørnsbu i Arendalsfeltet. Målingene ble foretatt med 3 Askania magnetometre av type Schmidt Gf7. Det er framstilt magnetiske kote- kart i målestokk 1:1000 av områdene
Befaringen ble utført for direktør Finn Boger, Oslo. Forekomsten er tidligere rapportert av NGU (januar 1962). Forekomsten har utstrekning i retning nord-syd. Dersom det skal investeres penger i en videre undersøkelse, anbefales avrøsking fra bruddkanten i toppen mot sydøst-syd- sydvest og vest. Slike røsker vil vise pegmatittens utstrekning i dagen og også pegmatittens kvalitet her. Dette kan man idag si svært lite om på grunn av overdekke.
Klystrafjell granittgang ligger i amfibolitt-komplekset i Iveland og Evje. Gangen er over 1 km lang og 200 m bred og viser bare lokalt en pegmatitt- utvikling i overflaten. Forekomsten er kartlagt av tidligere statsgeolog O.F.Frigstad og undersøkt med tyngdemålinger av NGU i 1973. I sommer ble gangen kartlagt på nytt i målestokk 1:5000. Det ble satt ut et stikningsnett og foretatt diamantbor- inger (3 loddhull, ialt 61.96 m).
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.

Sider