380 resultater
Ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) er det pr. 01.01.91 27% kvinner. Dette er en økning på to prosent fra 1989. På seksjonssjef- og avdelingsdirektørnivå er det en kvinne. Det er ca. 10% kvinner blant forskere, overingeniører og førstekonsulenter, mens det blant forskere, overingeniører og førstekonsulenter
Flora kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Muligheten for grunnvannsforsyning fra fjell i Flora kommune er vurdert for ett forsyningssted: Brandsøy. Området er vurdert på grunnlag av eksisterende kart og rapporter. Mulighetene for grunnvann som vannforsyning er vurdert som dårlig for dette forsyningsstedet.
I Nelvika på Smøla ble det utført seismiske refraksjonsmålinger langs 6 profiler med samlet lengde av ca. 600 m. Målingene var et ledd i kvartærgeologisk kartlegging, og det knyttet seg visse forhåpninger til at man her kanskje kunne påvise drivverdige grusforekomster.
Verran kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Follafoss; mulig i løsmasser, Malm; mulig i løsmasser, Verrabotn; mulig i løsmasser, Melan; mulig i både løsmasser og fjell, Vollset-Skjelstad; mulig i løsmasser, Vada; mulig i fjell. Det er størst behov for oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i Follafoss, Malm og Verrabotn.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske målinger på flere steder i Repparfjorden. Profilene ble lagt på steder hvor kvartærgeologen håpet at det kunne påvises nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 6 profiler med en samlet lengde av 2100 meter. Tilstedeværelsen av skjulte sjikt skapte ekstra problemer ved beregnings- arbeidet, og en må regne med større usikkerhet enn vanlig i de angitte dyp til fjell.
Det er ikke skrevet rapport over målingene som var ledd i kvartærgeologisk kartlegging. Målingene foregikk 2 steder. Resultatene er vist i grunnprofiler som samlet har en lengde av 8060 meter. Målingene ble utført i 1979. Kartbilag: 3
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske målinger på Raipas og Nerskogen i Alta kommune. Ved valget av profiler hadde kvartærgeologen sannsynligvis tenkt på muligheten for å registrere nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 6 profiler med en samlet lengde av 4030 meter. På Raipas var det indikasjoner på at løsmassemektigheten tildels var over 100 meter.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. NGU har i samarbeid med siv.ing.
Skånland er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet bed boring i fjell innen de prioriterte områder synes gode. Bergartene er for det meste kalkstein og glimmerskifre.
Lierne kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Kvelia og Nordli; mulig i løsmasser, Skjeldbrei og Mebygda; god i løsmasser. Det anbefales oppfølgende under- søkelser i Kvelia og Skjelbrei.
GiN-programmet i Sogn og Fjordane ble gjennomført i 1990. Kommunene i fylket hadde prioritert i alt 100 steder der de ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning. I A-kommunene ble grunnvannsmulighetene vurdert på grunnlag av eksisterende materiale i form av kart, rapporter o.l., samt felt- befaring i de aktuelle områdene. I B-kommunene er vurderingsgrunnlaget kontor- studier av flybilder, kartmateriale og eksisterende rapporter.
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger langs 5 profiler. Profilene ble valgt ut delvis med sideblikk til økonomiske interesser, som nyttbare grusressurser og grunnvann. Profilenes samlede lengde var 4500 m, og de ble plukket ut av NGUs kart- leggende kvartærgeolog Rune Aa. Største beregnede dyp til fjell var ca.60 m.
Målselv er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at muligheter for uttak av grunnvann synes å være tilstede innen de fem prioriterte områdene, enten ved boring i fjell eller løsmasser. Når det gjelder Bardufossområdet bør en interkommunal løsning sammen med Bardu kommune vurderes, ved grunnvannsuttak fra forekomsten ved Finnkroken.
Storfjord er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for grunnvannsuttak i løsmasser innen de prioriterte områdene er generelt gode. Meget gode forekomster er påvist i Skibotn og Oteren.
Som led i kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske refraksjons- målinger langs 8 profiler med samlet lengde av 3840 m. Det største dyp til fjell var ca. 50 m, den største mektighet av tørr sand og grus var ca. 10 m.
Hemne kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. For de prioriterte stedene er det funnet: Hollaelva (mulig i fjell), Svanem-Å (mulig i løsmasse, god i fjell), Hofset (mulig i fjell).
Leikanger kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Feios og Fresvik er vurdert på grunnlag av studier av flyfoto, eksisterende kartmateriale og litteratur.
Hovedmålet med sprekkekartleggingen har vært å identifisere stressmønsteret som forårsaket sprekkesystemet på Hvaler. To motsigende hypoteser har blitt foreslått. i) En forholdsvis enkel, subjektiv tolkning av sprekkesoneretninger fra flyfotografier over den nord-vestlige halvdelen på Kirkeøy tilsier en NNØ orientert ó1. Denne modellen er ikke inkonsistent med mer nøyaktig analyser av sprekker fra kart, flyfotografier og feltmålinger.
Som ledd i kvartærgeologisk karlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger langs 4 profiler på Løvbergsmoen i Elverum. Samlet lengde av profilene var 1350 m, og løsmassenes mektighet lå mellom 10 og 20 m.
Ut fra sonderboringer og enkle testpumpinger med prøvetaking, er det gitt en vurdering av mulighetene for grunnvannsuttak fra løsavsetninger. Utvelgelsen av de undersøkte avsetningene er gjort på bakgrunn av kartleg- gingen i forbindelse med programmet "Grunnvann i Norge" og i samråd med de enkelte kommuner. Resultatene viser at det er gode muligheter til å dekke det oppgitte behovet med grunnvann i Malm i Verran, Eidshaug og Dalan-Torstad i Nærøy, Jøa i Fosnes og Hestvika i Namsos.
Midt-Nordenekskursjonen 1991, kvartærgeologisk del, har til nå vært avholdt hvert år med deltakere fra de geologiske undersøkelsene i Finland, Sverige og Norge. Geologer fra andre institusjoner i de tre land deltar også. Ekskursjonen i år starter på Røros, går videre til Hitra og Frøya, til Fosen- halvøya og avsluttes i indre Trondheimsfjordsområdet. Det vil bli demonstrert lokaliteter og diskutert både publiserte og upubliserte data, og rapporten tar for seg hovedtrekkene av dette.
Eidskog kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Eidskog kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning i de prioriterte områdene Øyungen - Olsrud, Vestmarka og Finnsrud.
Hensikten med undersøkelsene er å lokalisere områder/partier som er fri eller tilnærmet fri for det fibrige mineralet tremolitt. Dette med tanke på produksjon av høyren og høyhvite dolomittprodukter.
Elverum kommune har prioritert to områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/pers/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som mulig, god og dårlig. Ved Sætra og Kynndalen er det mulig med vannforsyning fra løsmasser. Elverum kommune er en B-kommune. Det vil si vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
De fleste befarte skjerp og mineraliseringer i området viser anrikninger av edelmetaller (gull og sølv). Den polymetalliske Fines gruve inneholder 0.7 ppm Au (en enkeltprøve viser 6.9 ppm) og 35 ppm Ag ujevnt fordelt i en kobber- kismalm i tilknytning til pressede suprakrustale bergarter. Molybden er anriket i Ørsjødalsforekomstene og i Skaudalen. Skaudalen inneholder 06. ppm Au og 3.3% Cu (snitt) i tillegg til flere uvanlige mineraler (thulitt, scheelitt, gedigen kobber og sink (?).
Bekkesedimenter fra 72 lokaliteter i Solør er analysert på arsen og gull. Det er liten variasjon i arsengehalten i området, men for gull er maksimum 434 ppb og gjennomsnitt 5 ppb. Ingen områder peker seg ut som høyområde, men lokaliteten med høyest gullverdi er omgitt av flere forkastninger med to forskjellige retninger.
Nærøy kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Foldereid, Kalvika-Damlia; mulig i både fjell og løsmasser, Årfor, Kreklingen, Leirvika-Skjølstad og Søråa; mulig i fjell, Eidshaug og Dalan-Torstad; mulig i løsmasser. Det er foreslått områder for fjellboring ved Årfor, Kreklingan, Leivika- Skjølstad og Søråa.
Nome kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Nome kommune er det grunne elveavsetninger langs vassdraget mellom Nomevann og Flåvatn, og to store breelvavsetninger, Stormo og Nomehaugen. Breelvav- setningene er interessante i grunnvannsforsyningssammenheng. Bergartene er hovedsakelig granittiske gneiser. I alle de tre prioriterte områdene Helgen, Svenseid og Flåbygd er det viktig å plassere boringene nær sprekker/svakhetssoner. Det kan være noen kvalitetsproblemer ved bruk av vannet.
Det ble målt 7 profiler med samlet lengde av 3800 m øst for elva Tysla for å prøve å finne ut om det her kunne ligge de steinmasser som man mener ble spylt ut fra Jutulhogget i sin tid. Det ble beregnet tildels store løsmasse- mektigheter - flere steder over 100 m. Målingene ga ikke klare svar på hvor dyp ura er. Det er endel holdepunkter for å si at morenemassene ser ut for å være betydelig større enn urmassene.
Tolga kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Tolga kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Tectonostratigraphy in the Velfjord-Tosen region, southwestern part of the Helgeland Nappe Complex, Central Norwegian Caledonides.Terje Thorsnes, Helge LøsethSide(r): 1-18
I forbindelse med malmleting skulle det utføres diamantboringer i Råna. Før en bestemte seg for hvor borhullene skulle påsettes, ville det være fordelaktig å vite mest mulig om løsmassene i området. For å bidra til dette skulle NGU utføre seismiske refraksjonsmålinger langs 7 profiler med samlet lengde ca. 3700 meter. Dypene til fjell var stort sett ganske beskjedne. Det største beregnede dyp var ca. 30 m.
Luster kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene på Gjerde, Elvekrok og Indre Hafslo. Områdene er prioritert av Luster kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av skrivebordstudier av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rapporter) og feltbefaring.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv strålling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gamma- stråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene langs vei, fra helikopter og i forbindelse med geologiske undersøkelser og berggrunnsgeologiske kart.
Rapporten beskriver resultatene fra kombinerte elektriske mRapporten beskriver resultatene fra kombinerte elektriske målinger (indusert polarisasjon, ledningsevne og SP) over Svenningsdalen gruvefelt. Hensikten med undersøkelsen var å se om en ved denne type målinger kunne kart- legge de tidligere kjente gangene i feltet og eventuelt påvise nye. IP-målingene påviste de tidligere kjente gangene hvor flere viste seg å ha lengre utstrekning enn tidligere antatt.
Det er utført 140 km med refleksjonsseismiske målinger, dessuten er det tatt 31 grabbprøver og to kjerneprøver av bunnsedimentene. Grandevika domineres av store iseroderte trau med mellomliggende gruntvanns- områder. Disse trauene er helt eller delvis fylt med lagdelte, finkornige sedimenter med en mektighet på opptil 180 m. På grundtvannsområdene finner vi glasimarine (steinholdige) leirer eller morenemateriale med vekslende mektig- het.
Brønnboring i fjell er forbundet med stor usikkerhet med hensyn til vann- mengde, vannkvalitet og brønnens influensområde. Også internasjonalt er kunnskapsnivået relativt lavt. Derfor er det gode muligheter til å nå et høyt nivå (relativt sett) i løpet av kort tid. En halvøy i Hvaler kommune er valgt som forsøksfelt. Feltet består av homogen granitt med et regelmessig sprekkemønster.
To eklogitter ved Transdalen i Hyllestad, Sogn og Fjordane er kartlagt i målestokk 1:50 000. Prøvemateriale er innsamlet for test av pukkegenskaper. Saging og polering av små blokker er utført med tanke på mulig anvendelse som naturstein. Som pukk tilfredstiller bergarten klasse 2 etter fallprøven og slitasjemotstanden tillater materialet brukt i asfaltdekker på mindre trafikkerte veier. Som blokkstein er det neppe mulig å ta ut større blokk enn omkring 0.5 x 0.5 x 1 m pga. sterk oppsprekking.
Georadarmålinger i Hol kommune ble utført som et oppdrag for Carl-H.Knudsen AS Drammen. Formålet med undersøkelsene var å finne egnete områder for uttak av fersk grunnvann fra løsmasser i forbindelse med vannforsyning til Geilo og Hovet. Undersøkelsene ble utført på 7 lokaliteter. Etter georadarmålingene er flere områder med grovkornig materiale blitt identifisert. Løsmasseover- dekket er i alle de undersøkte områdene relativt tynt.
Sauherad kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. I Sauherad kommune er det flere store løsavsetninger med muligheter for grunnvannsforsyning. I prioritert område Nordagutu er det muligheter for grunnvannsuttak etter infiltrasjon av overflate vann. I prioritert område Akkerhaugen viser boringer gode muligheter, men arealbruken gir problemer. Viktige bergarter er gneis, granitt og kvartsitt som gir gode muligheter ved boring. Men det kan være kvalitetsproblem med grunnvann fra gneisgranitt.

Sider