SIKRINGSTILTAK

Rapporten beskriver vannstandsforholdene ved Forset vannverk. Det er boret to rørbrønner på elvesletta ved Jøra. Rapporten gir grunnlag for sikrings- sonene for anlegget.

På oppdrag fra Våler kommune har Norges geologiske undersøkelse gjennomført en prøvepumping av Braskereidfoss Vannverk. Under pumpeforsøket er det regi- strert en tilnærmet lik avsenkning i peilerørene som ligger innen en radius på 110 m fra pumpebrønnene. I peilerørene som ligger utenfor er det ikke registrert noen avsenkning. En gjennomsnittlig radius for 60 døgns oppholds- tid er beregnet til 160 m.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har foretatt en befaring ved fjell- brønner som benyttes som vannkilde for Årskog/Knardal vannverk i Vanylven kommune. Befaringen er foretatt for å klarlegge behovet for sikringssoner i brønnområdet. Det konkluderes med at vannkilden har en god naturlig sikring mot forurens- ing i form av relativt tykk morene som ligger som et beskyttende dekke i hele tilsigsfeltet. Det foreslås at brønnenes nærområde sikres ved inngjerding av et areal på ca 50x50 m. Videre foreslås opprettet en "administrativ" sikringssone med radius 100-200 m rundt brønnene. Boring av ny fjellbrønn øst for høydebasseng eller boring av løsmassebrønn ved Årskogelvas utløp i fjorden, er anført som mulige løsninger for å øke vannverkets kapasitet.

Jørstadmoen har blitt tilknyttet det kommunale vannverket på Hovemoen. Lillehammer kommune ønsker å sikre det gamle grunnvannsanlegget på Jørstadmoen som reservevannkilde for bebyggelsen på vestsiden av Lågen. Rapporten omhandler undersøkelser og forslag til sikringssoner.

NGU utførte i perioden 1995-97 grunnvannsundersøkelser i området ved Otta vannverk for å undersøke grunnvannsstrømningen i magasinet. På grunnlag av de hydrogeologiske undersøkelsene ble det for magasinet konstruert en matematisk grunnvannsstrømningsmodell. Modellen og feltdataene ble brukt til å fremstille et forslag til beskyttelses- soner (soneinndeling) rundt vannverket. Disse sonene er gyldig opp til vann- verkets kapasitet på 57 l/s, og antar at pumpebrønnen ved HED-OPP slakteri har et gjennomsnitt på ca 10 l/s. Mulige forurensningskilder ble også vurdert, og resultatene antyder at vann- verket er forholdsvis godt beskyttet mot forurensninger. Vannverket er likevel sårbart for forurensninger i Ula og til dels Lågen. Magasinets høye permeabi- litet og de korte avstandene til elvene betyr at grunnvannets oppholdstid er kort, og dette øker risikoen for forurensning fra disse kildene. Bruken av soneinndelingen som er foreslått i denne rapporten vil redusere risikoen for forurensning. Resultatene fra modelleringen viser at områdene som ligger utenfor de fore- slåtte sonene ikke representerer mulige forurensningskilder for vannverket. Det understrekes at konklusjonene i modellforsøket representerer antakelser ut fra tilgjengelig data. Formulering av modellene benytter også en del antakelser mht. matematiske simplifisering av problemet. Grunnvannsmodellering er likevel en av de sikreste metodene som kan benyttes for å undersøke hydrauliske forhold i et grunnvanns- magasin dersom gode data er tilgjengelig. Dette var stort sett tilfelle i denne undersøkelsen.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i løpet av feltsesongene 1996 og 1997 gjort grunnvannsundersøkelser i Støren-området (Prestteigen, Volløyan (nord), Frøsetøra, Folstadmoen, Mosanden og Løvøya) med tanke på grunnvannsforsyning til Støren. Det ble også utført undersøkelser ved Prestteigen med tanke på grunnvannsforsyning til et nytt laksesenter. I alle områder besto undersøk- elsene av georadarmålinger og somderboringer med enkle testpumpinger for kapa- sitetsvurderinger og prøvetaking. Resultatene fra forundersøkelsen ved Frøsetøra viste gunstige forhold for grunnvannsuttak i størrelsesorden tilsvarende det oppgitte behovet. To langtids prøvepumpinger ble utført her. Prøvepumping 1 ble utført i løpet av november/ desember 1996 med en kapasitet på 7-9 l/s. Prøvepumping 2 ble satt i gang i april 1997 med en total kapasitet på 14 l/s. Denne prøvepumpingen ble avsluttet i juli 1997. Prøvepumpingen viste tilfredstillende kapasitet, samt god vannkvalitet idet alle målte parametere tlfredstiller kravene til drikkevann. Eneste nødvendige vannbehandling er lufting, men det bør legges opp til et beredskap for desin- feksjon av vannet som en ekstra sikring mot bakteriologisk forurensning. På grunn av relativt liten tykkelse på den vannførende sonen, stiles det strenge krav til plassering og dimensjonering av produksjonsbrønner. Grunnvannsuttaket bør skje fra to skråstilte brønner. Forundersøkelsen har påvist at det kan være muligheter for grunnvannsforsyning til det nye laksesenteret ved Prestteigen, men den gunstigste plassen ligger svært nær E6. For å kunne gi sikre vurderinger av kapasitet og kvalitet for eventuelt grunnvannsuttak er det her behov for en langtids prøvepumping.

Forkortet:
NGU startet i 2006 opp prosjektet "Klausulering rundt løsmassebrønner". Denne rapporten inneholder en oppsummering av forprosjektet gjennomført i 2006 og en fremdriftsplan for hovedfasen som skal gjennomføres i 2007 og 2008.

Som en del av NGUs forskningsprogram GEOS (Geologi i Oslo-området) har det blitt utført ulike hydrogeologiske undersøkelser i Numedalen mellom Kongsberg og Hvittingfoss. En del av disse undersøkelsene ble utført i området rundt det kommunale grunnvannsanlegget ved Evju (Hvittingfoss vannverk). Undersøkelsene her ble utført for å kartlegge den romlige utbredelsen av akviferen til grunnvannsanlegget, og for å gi forslag til utforming av sikringssoner rundt anlegget. Det ble utført geofysiske undersøkelser (2D resistivitet), grunnboringer, temperaturmålinger av grunnvannet, kjemiske analyser av vannprøver fra brønner og overflatevann samt alderdateringer av grunnvannet (KFK og SF6 analyser). Deler av undersøkelsene ble utført i tett samarbeid med Kongsberg kommune, som også har finansiert deler av boreprogrammet.
De utførte undersøkelsene viser at akviferen ved Evju er overdekket av 30-40 meter med lavpermeable sedimenter (finsand, silt, leire) som dekker hele dalbunnen i grunnvannsanleggets nærområde. Akviferen er derfor godt beskyttet mot forurensende aktiviteter. Dateringer av grunnvannet ved bestemmelse av KFK-er og SF6-innhold viser noe divergerende aldersdatering for KFK-analysene, mens aldersdatering basert på SF6-innhold ikke kan benyttes fordi berggrunnen i området trolig avgir små mengder naturlig SF6. Det er likevel grunn til å anta at oppholdstiden for grunnvannet som tas ut fra akviferen er flere 10-år gammelt. Det er registrert høyt innhold av fluor i grunnvannet i akviferen samt i noen omliggende fjellbrønner. Det er samtidig registrert et relativt lavt fluorinnhold i vannet i nærliggende vassdrag. Dette indikerer at nydanning av grunnvann i akviferen skjer via underliggende fjellgrunn og ikke gjennom infiltrasjon gjennom overliggende lavpermeable sedimenter. På grunnlag av resultatene fra de utførte undersøkelsene er det vist at akviferen ved Evju er meget godt beskyttet mot overflateforurensninger, og at grunnvannet har lang oppholdstid i grunnen før det når grunnvannsbrønnene. Det foreslås derfor at det er tilstrekkelig å etablere to sikringssoner som båndlegger relativt begrenset areal rundt grunnvannsanlegget.

Rev. ed. 2016
This technical report describes the method used to draw the susceptibility maps for snow avalanches in Norway. In order to cover the entire territory of Norway, a fully-automatic GIS-based solution was developed and applied. The gridded digital elevation model of Norway at 25 meter cell size is the only input dataset. The potential release areas are detected applying a slope angle threshold. The potential propagation zones are delimited coupling a 2D extension of the alpha-beta method with a cone propagation model. In the final product, (1) potential release areas and (2) potential propagation zones are mapped. Finally limitations and issues related to the use of these maps are discussed in the last chapter.

Rev. ed. 2016
This technical report describes the method used to draw the susceptibility maps for rock falls in Norway. In order to cover the entire territory of Norway, a fully-automatic GIS-based solution was developed and applied. Input data are the gridded digital elevation model of Norway at 25 meter cell size, a bedrock geological map and a quaternary map. The potential release areas are detected applying a slope angle analysis taking into consideration the type of rock and the presence or absence of a superficial cover on the bedrock. The potential propagation zones are delimited coupling a 2D extension of the alpha-beta method with a cone propagation model. In the final product, (1) potential release areas and (2) potential propagation zones are mapped. Finally limitations and issues related to the use of these maps are discussed in the last chapter.