FJELLSKRED

Two drill holes are located at Jettan in the Nordnes mountain in Troms county, named BH 02-2013 and BH 03-2013. The boreholes were drilled during summer/autumn 2013 by Arctic drilling and the drill cores were logged at the Geological Survey of Norway (NGU) in January 2014. Both drill cores are approximately 100 meter long (98.08 and 100.94 m) and due to fracture and/or fault zones the drill hole were cemented and re-drilled several times to keep stable. A short part of BH 03-2013 has a "double set" of the drill core at 44-45.5 m, where the original borehole needed to be abandoned due to stability problems, and a new nearby borehole was drilled.

Nordnorsk Fjellovervåkning har gjort borehullslogging med optisk televiewer i to borehull i det oppsprukne fjellpartiet Jettan på Nordnesfjellet i Kåfjord kommune i Troms. Området er under overvåkning da det er fare for ras ned i Lyngenfjorden. For å kunne kartlegge det ustabile fjellpartiet er det i 2013 boret to hull på 98 og 101 m. Hullene skal også instrumenteres for å registrere bevegelser. På grunn av sterk oppsprekking måtte boring og utstøping av hullet forgå etappevis og logging ble gjort tilsvarende. NGU har prosessert data fra loggingen med optisk televiewer.

Denne rapporten beskriver NGUs metodikk for konsekvensanalyse av fjellskred, utviklet som del av den nasjonale kartleggingen av ustabile fjellpartier som NGU utfører på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE). Innenfor dette prosjektet ble det utviklet og testet ulike metoder som avdekker mulige konsekvenser av et fjellskred. Dette omfatter fem hovedtrinn:
1) vurdering av volumet til et ustabilt fjellparti, 2) beregningen av mulig utløpsområde, 3) vurdering av mulige sekundærvirkninger som flodbølger eller 4) oppdemning, og til sist 5) en analyse av antallet personer som oppholder seg i fjellskredfareområdet og kan miste livet under en skredhendelse. Dette antallet brukes etter hvert i en kvalitativ fare- og risikoklassifisering av det ustabile fjellpartiet, som er grunnlag for en kvantitativ fareklassifisering iht. TEK-10, utført av NVE.
Ulike metoder med ulik detaljeringsgrad ble utviklet eller anvendt i hvert av disse fem trinnene. For å redusere kostnader brukes enkle vurderinger i en første fase av undersøkelser av et ustabilt fjellparti, mens detaljerte modelleringer er forbeholdt ustabile fjellpartier som har middels til høy faregrad og risikograd iht. NGUs tilnærming for systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier.

Gamanjunni 3 ligger i en vestvendt skråning, i 1100 meters høyde ovenfor Sommarlia i Manndalen, Kåfjord kommune. Det ustabile fjellpartiet er avgrenset av en fullstendig utviklet bakskrent som viser en forflytning på omtrent 150 m. Bakskrenten er satt sammen av to flater som danner en kile. De laterale grensene kan tolkes som en fortsettelse av begge bakskrentene nedover. Begge flankene er fullt utviklet. Den nedre grensen trer godt frem som en tydelig klippe med høy steinsprangaktivitet, og kan klart avgrenses i satellitt- og bakkebaserte radarinterferometridata. Utglidning er ikke mulig langs de geologiske strukturene målt på overflaten, særlig pga. den flatliggende foliasjonen. Volumet av det ustabile fjellpartiet er estimert til 26 millioner m³ basert på de geologiske strukturene. Både bakkebaserte og satellittbaserte radarmålinger viser et entydig avgrenset område som er i bevegelse. Bortsett fra de store bevegelsene i ura helt nederst på sørsiden, er de største bevegelsene i fast fjell målt på toppen til det ustabile fjellpartiet. Målingene viser bevegelse opptil 5 cm/år mot vest-sørvest med et fall mellom 40 og 50°. Bevegelseshastigheten og fallvinkelen avtar gradvis nedover mot tålinjen. Resultater fra datering av bakskrenten tilsier at bevegelsene startet for omtrent 7100±1800 år siden. Sammenlignes dette med den totale bevegelsen på 150 m gir dette en gjennomsnittlig bevegelsesrate på 2±0.5 cm/år. Dagens hastighet på 5 cm/år indikerer dermed en økning i bevegelseshastigheten. Det finnes en fjellskredavsetning ~3 km lengre nord i Manndalen med en alder på 4250 år. Det er høy steinsprangaktivitet i fronten av det ustabile fjellpartiet og langs den sørlige laterale grensen.

Rev. ed. 2016
This technical report describes the method used to draw the susceptibility maps for rock falls in Norway. In order to cover the entire territory of Norway, a fully-automatic GIS-based solution was developed and applied. Input data are the gridded digital elevation model of Norway at 25 meter cell size, a bedrock geological map and a quaternary map. The potential release areas are detected applying a slope angle analysis taking into consideration the type of rock and the presence or absence of a superficial cover on the bedrock. The potential propagation zones are delimited coupling a 2D extension of the alpha-beta method with a cone propagation model. In the final product, (1) potential release areas and (2) potential propagation zones are mapped. Finally limitations and issues related to the use of these maps are discussed in the last chapter.

The unstable rock slope at Stampa (Aurland Municipality; Sogn og Fjordane), is among the largest unstable rock slopes in Norway. It has been investigated over more than a decade in detail and several scenarios have been defined for potential failure. One of those (scenario 3A, also called Joasetbergi) has recently been defined as a high risk site that requires continuous early warning. The main goal of the work outlined in this report was to model the run-out dynamics of a potential failure of this high risk scenario. The dynamic modelling was carried out with the software DAN3D, that is widely used to model the motion of highly mobile landslides. The results obtained with the DAN3D software were compared to the Flow-R run-out model, which is the software used by NGU for all unstable rock slope in Norway. We have defined 39 plausible propagation models by selecting a wide range of plausible input parameters.

Tussafoten ligger i en sørvendt skråning ca. 1100 m over Øvre Eidfjord og Eidfjordvatnet,
Eidfjord kommune. En ca. 35 meter høy bakskrent avgrenser det ustabile fjellparti. Den er
dannet av to vertikale sprekkesett eller forkastninger som er orientert ØSØ-VNV og Ø-V. De
laterale grensene tolkes som utviklet, selv om de er dekket av løsmasser. Det er uklart hvilke
strukturer som danner dem. Den nedre grensen kan ikke lokaliseres nøyaktig da den er dekket
av løsmasser, men kan tolkes som fullt utviklet og som en overgangssone fra helt oppsprukket
fjell til intakt fjell over en lengde på ca. 100 m. InSAR data i dette området er preget av støy
grunnet løsmasser og vegetasjon, og kan dermed heller ikke brukes til å fastsette den nedre
grensen mer nøyaktig enn dette. I dette området finnes flere steinsprangskilder. Glideplanet
dannes trolig av en flate orientert ca. 195/24, en orientering som ligner på flere forkastninger
observert i området. Det ustabile fjellpartiet kan deles i to delområder. Det østlige området
(delområde B) er helt oppsprukket og viser bevegelser mellom ca. 5 og 8 cm/år. Det vestlige
området består av en relativt intakt blokk som beveger seg ca. 2 cm/år. Da den kan ikke rase
ned uten det østlige område er det vurdert et scenario som omfatter hele det ustabile fjellpartiet
(delområde A), men ingen scenario som omfatter det vestlige område isolert sett. Det finnes
ingen fjellskredavsetninger i området. Volumet av hele det ustabile fjellparti (delområde A) er
estimert til 13.4 millioner kubikkmeter, mens volumet av delområde B er estimert til 5.6 millioner
kubikkmeter. Det er ikke definert et delområde i fronten av delområde B siden det ville få en
lavere faregrad enn delområdet B. I tillegg er bevegelseshastigheten ikke større på fronten enn
lengre opp i delområde B.
Begge delområder er klassifisert med høy faregrad. Et fjellskred fra Tussafoten kan nå flere
boliger i Øvre Eidfjord. Over hundre personer kan befinne seg i utløpsområdet. Når det gjelder
delområde A kan en del av fjellskredet nå Eidfjordvatnet, men det er beregnet at en flodbølge
ikke vil føre til ytterligere konsekvenser. Fra begge delområder vil avsetningene også kunne
demme opp elva Bjoreio. Nedstrøms flom vil ikke ha ytterligere konsekvenser. På grunn av de
høye konsekvenser er begge delområder klassifisert med høy risiko.