BAKTERIOLOGISK ANALYSE

Det er foretatt bakteriologisk undersøkelse av salt grunnvann. Total-antall bakterier ved direktetelling i fluorescens-mikroskop (DAPI-farging) var i størrelsesorden 300.000/ml. Bakterier innen genus Vibrio ble valgt som indikator for mulig forekomst av fiskepatogene mikroorganismer. Vibrio-bakterier er dominerende i det marine miljø, både i vannet, i sedimenter og i fiskens tarmflora. Innen denne bakterieslekten finner en også to utbredte fiskepatogene bakterier; V. anguillarum og V. salmonicida (furunkulose-bakterien). Undersøkelsen viser at Vibrio-bakterier forekommer i langt mindre antall i salt grunnvann sammenlignet med sjøvann. Ved undersøkelsen i okt.-nov.-91 ligger antall vibrio i salt grunnvann i området 700-2000/500ml. For sjøvann er tallene gjennomgående 10 ganger høyere. Undersøkelsen i jan.-feb.-92 viser betydelig lavere vibriotall (20-450/500ml). Forekomsten ser ut til å følge sykliske svingninger, men en har i denne undersøkelsen ikke funnet korrelasjon mellom svingningene og andre fysiske/kjemiske forhold. Bakterieantaller i salt grunnvann synes ikke å vise samvariasjon med tidevannsfluktuasjoner.

Det er gjort geologiske, geofysiske og hydrologiske undersøkelser av en løsmasseavsetning ved Melan, ca. 500 m øst for Årnes i Åfjord komune. Formålet med undersøkelsene var å vurdere om den kartlagte grunnvanns- forekomsten ut fra kapasitet og kvalitet er egnet for produksjon av mineralvann. PÅ grunnlag av innledende undersøkelser ble det satt ned to produksjonsbrønner i terrasseskråningen ca. 6 m over elvenivået. Brønnene ble prøvepumpet i tids- rommet november 1994 - februar 1996. Kapasiteten varierte mellom 2.5 og 5 l/s. Vannkvaliteten var god og stabil i hele pumpeperioden. Det ble ikke påvist sykdomsfremkallende bakterier eller andre bakterier som kan indikere forurens- ning. Grunnvannskvaliteten er ikke påvirket av overflatevannskilder og det er heller ikke påvist sesongmessige variasjoner. Geokjemiske og mineralogiske undersøkelser av løsmassene i akviferen indikerer en klar sammenheng mellom grunnvannets og det geologiske materialets kjemiske sammensetning. Grunnvanns- forekomsten oppfyller dermed de krav som stilles til mineralvann. Alle analyserte parametere tilfredstiller også kravene til vanlig drikkevann, slik at grunnvannet kan markedsføres både som mineralvann og vanlig drikkevann. Et permanent uttak av grunnvann vil medføre restriksjoner på arealet rundt brønnstedet, men det er ikke nødvendig med særlige forandringer i forhold til dagens arealbruk.

Norges geologiske undersøkelse gjennomførte i 1991 en langtidsprøvepumping av et grunnvannsmagasin ved Muan i Meldal kommune. Undersøkelsen (NGU Rapport 92.208) konkluderte med positive forhold for etablering av et kommunalt grunn- vannsverk. Det ble likevel behov for en oppfølgende prøvepumpingsperiode for å få en sikker dokumentasjon av grunnvannets bakteriologiske kvalitet. En ny prøvepumping ble igangsatt 14.12.94. Rapporten presenterer data og konklu- sjoner fra denne siste prøvepumpingen. Fra 4 brønner ble det pumpet med et samlet vannuttak på 20 l/s. Dette medførte en grunnvannsenkning på kun 1 m, d.v.s. ca 20 % av den maksimalt tillatte senkning. Det konkluderes ut fra dette med at den totale produksjonskapasitet for magasinet er større enn 30 l/s. Under prøvepumpingen er det ikke påvist noen form for bakteriell forurensning i grunnvannet. Grunnvannet viser også meget tilfredstillende verdier for farge og turbiditet. Grunnvannet tilfredstiller drikkevannsforskriftenes normtall for uorganiske parametre, men alkalitet og pH bør trolig heves. Grunnvannet viser CO2-verdier som er noe høyere enn veiledende verdi for drikkevann. Ut fra de foreliggende data kan grunnvannsmagasinet ved Muan anbefales for utnyttelse i kommunal vannforsyning. Rapporten angir forslag til dimensjonering av produksjonsbrønner samt til utforming av sikringssoner i brønnområdet.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har vurdert de geologiske og hydrogeologiske forholdene i forbindelse med planer om produksjon av mineralvann fra en fjellbrønn ved Sørhøy gård i Overhalla kommune. Brønnen ligger nær gårdsbebyggelse og er omgitt av dyrket mark. Det er registrert 3-5 m løsmasseoverdekning bestående av marin leire. Berggrunnen i området er dominert av kvartsitt, glimmerskifer og dioritt. Brønnen har kapasitet på 4000-4500 l/time. Analyseresultater viser at brønnen har god bakteriologisk kvalitet og det er heller ikke påvist andre forurensende stoffer bortsett fra at det i en prøve er påvist et innhold av TOC og PAH som ligger over det som er naturlig for rent grunnvann. Den fysikalsk-kjemiske kvaliteten er stort sett god i det alle analyserte parametre tilfredsstiller kravene til drikkevann. Etter norske forhold kan vannet karakteriseres som relativt rikt på løste mineraler dominert av natrium, kalsium og bikarbonat. Selv om innholdet av nitrar ligger innenfor kravet som stilles til drikkevann, er det gjennom analyseperioden påvist betydelige variasjoner (1,3-34 mg/l). Dette viser at brønnen periodevis er påvirket av gjødslet dyrket mark, noe som kan ha betydning for godkjenning av grunnvannet for produksjon av mineralvann. Det å redusere brønnvannets nitratinnhold kan være meget komplisert. Det enkleste er å blende av den øverste delen av brønnen for å hindre innlekking av overflatenært og trolig nitratholdig grunnvann. Et annet og mer omfattende alternativ er å bore en ny brønn i utmarksområdet ved Tetliberget.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utredet kapasitet og kvalitet på en grunnvannskilde ved Vormstad i Orkdal kommune. Grunnvannet slår ut i en kildehorisont i foten av en 100 m høy breelvterrasse. Det er foretatt prøvetaking av to ulike kildeutslag over en periode på ett år. Den totale kapasiteten på kildehorisonten er ikke målt, men er anslått til 5-10 l/s, mens kapasiteten på en brønn (kilde 1) varierer fra 0.9 til 1,25 l/s i prøvetakingsperioden. Grunnvannskvaliteten er god i det alle målte parametre tilfredsstiller både kravene til drikkevann og kravene til produksjon og frambud av mineralvann. Grunnvannet er svakt basisk og relativt stabil i kilde 2, mens i kilde 1 er det noe variasjon i alkalitet og i innholdet av kalsium, nitrat og særlig sulfat over året, men uten at dette har vesentlig betydning for kvaliteten. Det er ikke påvist koliforme- eller andre sykdomsfremkallende bakterier. Deler av kildehistorien har en kjemisk kvalitet som indikerer påvirkning fra gjødslet dyrket mark. Ved å plassere en ny produksjonsbrønn dypest mulig i avsetningen vil man kunne ta ut grunnvann som er lite påvirket av jordbruksaktivitet i nedslagsfeltet og godt beskyttet mot andre potensielle forurensningskilder.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har bistått med planlegging, bygging og driftsovervåking av et grunnvannsanlegg ved Hammervollen sør for Græsli i Tydal kommune. Grunnvannsanlegget er basert på oppsamling av grunnvann fra en kildehorisont beliggende i foten av en morenerygg. Prosjekteringen av anlegget er gjort på grunnlag av tidligere undersøkelser av kildehorisonten med hydro- geologisk kartlegging og overvåking av kapasitet og vannkvalitet over en periode på ca 8 mnd. Anelgget består av to hhv. 30 og 45 m lange og 1-2 m dype drensgrøfter for opp- samling av grunnvann. For å få et vann som tilfredstiller kravene i Drikke- vannsforskriften ble det lagt et lag knust kalkstein i drensgrøftene. Noe av hensikten med dette prosjektet har vært å finne ut hvilken effekt dette har på vannkvaliteten og da spesielt pH og alkalitet. Siden anlegget ble bygs i august 1998 og framtil utgangen av 1999 har kapasiteten variert mellom 2 og 20 l/s og den har hele tiden vært høyere enn vannforbruket. I starten ble det tatt prøver hver uke, men etter ca 2 mnd drift er prøvetakingen skjedd hver måned. Vannkvaliteten har i hele perioden vært brukbar. Det er ikke påvist koliforme eller termotolerante koliforme bakterier i vann tatt ved anlegget. Fargetallet som har variert mellom 5 og 22 er eneste parameter som ikke har tilfredstilt kravene i Drikkevannsforskriften. Bruken av knust kalkstein i drensgrøfta har hatt en klar positiv virkning på pH, alkali- tet og kalsiuminnhold. Effekten var størst i begynnelsen, men også etter ett års drift er effekten betydelig. Anelegget har dermed svart til forventningene og lignende type anlegg kan anbefales til andre vannverk basert på surt kildevann med lav alkalitet.

NGU har bistått Værøy kommune med utbedring av grunnvannsbrønnene på Sørlandet vannverk. Skred et al. 1999 (NGU Rapport 98.156) Og Hansen (1999) beskriver vannkvalitet og kapasitet før utbedringer, samt forslag til utbedringer. Gaut et al. (NGU Rapport 2001.052) tar for seg oppfølgingen av de foreslåtte utbedringene og forslag til arealrestriksjoner rundt brønnene på Sørlandet, Breivika og Nordlandet. Denne rapporten presenterer en samlet vurdering av den fysikalsk-kjemiskee vannkvaliteten ved Sørlandet vannverk i perioden februar 2001 til desember 2002. I løpet av perioden februar 2001 til desember 2002 er det samlet inn fire eller flere vannprøver fra brønnene 1-4, 11, 3, 15-17, 19 og 20. Ut i fra disse prøvene er det foretatt en vurdering av brønnenes fysikalsk-kjemiske vannkvalitet. Med noen få unntak, har vannverkets brønner god vannkvalitet som tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften av 1. januart 2001.