GRUNNVANNSKILDE

For å bedre kunnskapsgrunnlaget om kjemisk tilstand i norske grunnvannsforekomster har det i samarbeid
med Miljødirektoratet i perioden 2020-2021 blitt utført hydrogeologisk kartlegging og kjemisk analyse av
vannprøver fra et utvalg grunnvannsforekomster med miljøbelastning fra jordbruk og/eller urbanisering i
fylkene Agder, Rogaland, Vestfold og Telemark, Viken, Innlandet og Trøndelag. Analyseprogrammet har
prioritert kjemiske forbindelser og elementer som har grenseverdier eller terskelverdier angitt i
vannforskriften. Det ble tatt grunnvannsprøver fra eksisterende brønner eller grunnvannskilder og
drenssystemer i tilknytning til de utvalgte grunnvannsforekomstene. Resultatene fra de kjemiske analysene
av grunnvannsprøvene viser gjennomgående god kjemisk tilstand i grunnvannsforekomstene med kun
noen få unntak med forhøyde konsentrasjoner av nitrat, ammonium eller sulfat.
Kartleggingen har vist behovet for revidering av avgrensningen til flere grunnvannsforekomster der disse
ikke dekker hele akviferen. Det anbefales også å slå sammen mange små grunnvannsforekomster, med
tilnærmet lik belastning innenfor et begrenset område, til større administrative grunnvannsforekomster eller
til grupper av grunnvannsforekomster.
Den utførte hydrogeologiske kartleggingen har påvist grunnvannsforekomster og -lokaliteter som er
velegnet til å inngå i en eventuell utvidelse av det nasjonale overvåkingsnettet for belastede
grunnvannsforekomster i Norge. Dette kan bli nyttig når grunnvannsdirektivet sannsynligvis innlemmer et
betydelig antall nye stoffer de kommende årene.

Rapporten beskriver prøvetaking og analyser av grunnvann fra fjellbrønner i Nord-Trøndelag. Det erllagt vekt på å beskrive de ulike prosesser som bidrar til den observerte vannkvaliteten. Samtidig er vann fra brønner i forskjellige bergarter forsøkt klassifisert utfra vannets og bergartens kjemiske sammensetning. Vannkvaliteten er til slutt sammenlignet med Statens institutt for folkehelse (SIFF) sine krav til drikkevann. Et vedlagt kart viser prøvesteder og tilhørende vannkjemidata.

Det er tatt ut 2 boreplasser for brønnboring til anlegg for oppdrettsfisk. Berggrunnen består av gneisbergarter, og forholdene synes relativt gunstige. Det er også kildeutslag som kan utnyttes i området.

Som en videreføring av GiN-prosjektet er det foretatt oppfølgende grunnvanns-undersøkelser med tanke på utredning av alternative vannkilder til Snåsa-, Øverbygda- og Sørbygda vassverk. Disse vannverkene forsynes i dag fra urensede overflatevannkilder med høyt humusinnhold og tidvis høye bakterietall. For Snåsa vannverk ble det ut fra innledende undersøkelser påvist muligheter for grunnvannsuttak både ved Sandnes, Sagbakken og Korsvollan, men ut fra vann-kvalitet, mulige utbyggingskostnader og praktiske hensyn ble elvedeltaet ved Sagbakken valgt for langtids prøvepumping. Prøvepumpingen viste at det er mulig å ta ut vassverkets vannbehov på 12 l/s. Vannkvaliteten var god, slik at eneste nødvendig vannbehandling er lufting og alkalisering. Vurdering av hydrologiske forhold indikerer at det ikke er mulig å forsyne Snåsa vannverk med vann fra Heimsjøen. For Sørbygda og Øverbygda er grunnvann fra breelvavsetningen fra Ålmo vurdert. Kapasiteten på en kildehorisont er noe knapp ut fra vassverkenes samlede behov, og grunnvannet fra kildene har noe høyt nitratinnhold. Et uttak fra rørbrønner kan gi vann av bedre kvalitet. For å kunne gi en sikrere vurdering av både kapasitet og kvalitet er det gitt et forslag på oppfølgende undersøkelser. Det er i tillegg foreslått undersøkelser på andre avsetninger.

Gjennom GiN-prosjektet og oppfølgende undersøkelser 1991, påpekte NGU muligheter for grunnvannsuttak ved Eidshaugvatnet i Nærøy. NGU har på oppdrag fra Nærøy kommune satt ned to stk. Ø2" brønner, klargjort for prøvepumping og vurdert prøvepumpingsdata. Det er i tillegg foretatt en vurdering av eksisterende grunnvannskilde og av mulighetene for bruk av alternative kilder ved Foldereid. Ut fra prøvepumpingen ved Eidshaugvatnet kan det konkluderes med at det kan tas ut minst 7 l/sek, noe som er langt over eksisterende vannbehov. Vannkvaliteten er god, slik at eneste nødvendige behandling er god lufting og helst desinfisering i reserve.

Ut fra sonderboringer, enkle testpumpinger og vannprøvetaking av et oppkomme, er det gitt en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning til Bjørlia. Undersøkelsene bygger på kartleggingen i forbindelse med programmet "Grunnvann i Norge". Av de undersøkte lokalitetene er det beste alternativet for vann- forsyning til Bjørlia uttak av grunnvann fra et oppkomme ved Bjørlielva. Rapporten gir et forslag til oppfølgende undersøkelser og anleggsutforming for et eventuelt grunnvannsanlegg.

Undersøkelsene er gjort for å utrede mulighetene for grunnvannsforsyning til Hyllbrua. Tidligere undersøkelser i forbindelse med GiN-prosjektet viste muligheter for grunnvannsuttak fra en grusavsetning NØ for Skjålågrind. Ut fra flere sonderboringer med enkle testpumpinger og prøvetaking ble det satt ned en Ø2-brønn i rustfritt stål med 3 m Con Slot filter. Brønnens kapasitet ved en korttids pumpetest ble målt til ca 8 l/s. Dette er mye mer enn vannbehovet på maksimalt 3.0 l/s. i samme område er det et stort kildeutslag. Kapasiteten på dette ble målt til 9 l/s. Kjemiske analyser viser at grunnvannet fra både rørbrønnen og kilden er av god kvalitet, men kildevannet har noe lav pH-verdi og alkalitet i forhold til Folkehelsas normer. I og med at det er påvist to alternativer for grunnvannsuttak, anser vi det ikke nødvendig å foreta langtids prøvepumping av Ø2"-brønnen før det tas beslutning om utbygging.

Som en videreføring av GiN-prosjektet er det foretatt oppfølgende grunnvannsundersøkelser i fen forskjellige områder i Levanger kommune. I en elveavsetning like øst for Okkenhaug og i en breelvavsetning i Torsbustaden er det ved langtids prøvepumping dokumentert sikre grunnvannsforekomster med god kvalitet som kan brukes til drikkevannsforsyning.
I en israndavsetning mellom Hoklingen og Movatnet er det ut fra sonderboringer med rørdriving og pumpetester påvist muligheter for betydelige grunnvannsuttak. Forekomsten kan være aktuell som en framtidig vannkilde til Levanger vannverk, men en sikrere vurdering krever fullskala langtids prøvepumping.
Ved Ekne ble det ikke påvist muligheter for grunnvannsuttak fra løsmasser, men det er foretatt befaringer og lokalisert borpunkter for fjellbrønner.
På Ytterøya er det foretatt en registrering av dagens vannforsyning som består av små anlegg basert på fjellbrønner og kilder/bekker. I tillegg er det vurdert nye vannkilder til skolen og eldresenteret.

Innen Nordlandsprogrammet er det en viktig målsetting å få økt kunnskap og bedre utnyttelse av de mineralske ressursene i fylket, herunder også vann. Med bakgrunn i økt oppmerksomhet om betydningen av godt og sunt drikkevann ble prosjektet startet for å undersøke vannkvaliteten i et utvalg kilder i Nordland Det gjennomførte analyseprogrammet viser gjennomgående god vannkvalitet ved samtlige undersøkte kilder. Tar en hensyn til både vannføring og kvalitet peker kilden "Jordelvhav" i Sørfold kommune seg ut. Et pluss her er den fine beliggenheten av kilden, med 90 meters fall til industriområde med dypvannskai. Kilden i Saltdal kommune er best undersøkt, men lav vannføring i vinterhalvåret (ca. 1 l/s) kan være et problem. Det er imidlertid flere kildeutslag i nærheten som kan utnyttes for å øke kapasiteten. Lav vannføring i vinterhalvåret er også et minus for kilden "Gjerskogkjelen" i Gildeskål kommune, men ved denne kilden er målingene mer usikre. Kilden ved Skauvoll har god vannføring, men beliggen- het nedstrøms hovedveien trekker ned på helhetsinntrykket.

Som en videreføring av GiN-prosjektet er det foretatt oppfølgende grunnvanns- undersøkelser til fire forskjellige forsyningssteder i Rissa kommune. Ved Selnes er det boret to fjellbrønner med for lav kapasitet. Kvaliteten var god i den ene, mens den andre ga for saltholdig vann. I tillegg er det under- søkt en mindre løsavsetning, men kapasiteten på en testbrønn var for lav. På et elvedelta i østenden av Osavatnet er det gjennom langtids prøvepumping påvist en sikker grunnvannsressurs som kan forsyne Råkvåg og Sørfjorden. Grunnvannet er noe surt og ionefattig, men ellers er kvaliteten god. På Bergmyran er det registrert kildeutslag med stor kapasitet (over 100 l/s) og god kvalitet som kan dekke vannbehovet til hele Skaudalen og Rissa komm. vannverk. Mulighetene for grunnvannsuttak fra rørbrønner opp på selve breelv- avsetningen er også undersøkt med positivt resultat. I nedre del av Skaudalen og ved Flytas utløp i Botnen er det ikke påvist større grunnvannsressurser som er egnet for vannforsyning.