Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

351 resultater
Denne rapporten presenterer resultatene av magnetiske bakkemålinger utført ved Ødegården Verk, og resultatene fra susceptibilitetsmålinger på ulike prøver fra området. Målingene var ment som et hjelpemiddel ved kartlegging av skapolitt-/rutilførende ødegårditt. Målinger på borkaksprøver har gitt indikasjoner på en positiv korrelasjon mellom høyt rutilinnhold og lav sus- ceptibilitet.
Delingsåsen III, det såkalte prøvefeltet er tidligere beskrevet i rapport 582 "Geologisk beskrivelse av gabbroide bergarter til vegformål. Valberg, Kragerø, Telemark fylke". Hornblenditter og hornblendegabbroer som betraktes som om- vandlingsprodukter etter hyperitt ble funnet anvendelig for vegformål. Denne rapport gir resultatet av to diamantborhull påsatt i overdekkede partier av prøvefeltet. Borkjernene viste bergarter av overveiende dårlig kvalitet (amfibolitt).
PÅ oppdrag for fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold v/fylkesgeologen har Norges geologiske undersøkelse (NGU) utført en vurdering av grusforekomsten Geiteryggen i Skien kommune. Nye volumberegninger av forekomsten viser at den består av 170-180 mill. m3 sand og grus. Bare en begrenset del av dette er mulig for uttak p.g.a. konflikter med annen arealbruk.
The geology of the Vaddas area, Troms: a key to our understanding of the Upper Allochthon in the Caldonides of northern NorwayIngvar Lindahl, Brian P. J.
Langs veinettet på kartblad Kongsberg og tilgrensede områder på nabokartblad, er det funnet 293 radioaktive anomalier; 1 meget sterk, 12 sterke, 83 middels og 197 svake anomalier. Av dette antall ligger 48 anomalier i alunskifre, og 11 av disse er sterke anomalier. I alunskifre ble det over en mektighet på noen dm målt 600-1225 i/s. Det sterkeste anomali som ble funnet er en thoriumanomali i ekeritt. Den er noen m2 stor og ligger øst for Senninggrøntjern på kartblad Drammen.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekomster og pukkverk er registrert. Statens kartverk Telemark hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1983. NGU har ansvaret for vedlikehold av Grus- og Pukkregisteret. I Notodden ble oppdateringen utført i 1994. Alle forekomstene fra første gangs registrering ble befart og oppdatert.
Undersøkelsen ble startet opp som et ledd i Kvartærgeologisk forprosjekt, hvor geokjemisk kartlegging samt vurdering av geokjemiske metoder og datapresentasjon, har inngått som en deloppgave. Resultatene direkte tilknyttet forprosjektet er tidligere offentliggjort (Ryghaug 1981, 1982), og ble bruk i forbindelse med utarbeidelse av utkast til stortingsmelding om løsmassekartlegging i Norge, og Norsk Kartplan 2.
Undersøkelsen ble utført som ledd i NGUs generelle geokjemiske kartlegging. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Al, B, Ba, Be, Ca, Cd, Ce, Co, Cr, Cu, Fe, K, La, Li, Mg, Mn, Mo, Na, Ni, P, Pb, Sc, Si, Sr, Ti, V, og Zn (ICAP-analyse).
Sp-målingene fra 1975 viste en langbølget SP-anomali med største negative verdier over de kjente mineraliseringer. Anomalien var imidlertid meget usikker på grunn av manglende kontroll av SP-nivåer. De utførte kontrollmålinger 15.juni 1977 viser at SP-anomaliene er av regional karakter og høyst sannsynlig skyldes strømningspotensialer oppsatt av det sterke topografiske relieff.
Vinje kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vinje kommune er det flere breelv- og elveavsetninger med muligheter for grunnvannsforsyning. I prioriterte områder Arabygdi og Raulandsgrend er det gode muligheter for vannforsyning fra løsmasser, men reguleringshøyden av Totak må tas med i vurderingene. I Libru anbefales en prøveboring. Bergartene er for det meste granitt/gneis med gode muligheter for vann ved boring. I sør er det noe dårligere muligheter.
Radiometriske helikoptermålinger er utført ved Ulefoss i Nome kommune. Målingene dekker et område på omtrent 20 kvadratkilometer som omfatter det vulkansk pregede Fensfeltet. Resultatene fra tidligere feltmålinger og laboratoriemålinger påpeker at store arealer i Fensfeltet viser sterk gammastrålingsintensitet på overflaten og flere bergartstyper har veldig høye thoriumkonsentrasjoner og betydelige urankonsentrasjoner.
Det er foretatt natursteinsundersøkelser langs foreslått trasé "Alternativ 3" for ny E18 mellom Larvik og Langangen. Tilgrensende områder ble kartlagt for å vurdere om veitraséen berører potensielt drivverdige forekomster av larvikitt. larvikitten har et relativt homogent utseende innenfor det undersøkte området, med lys grå egenfarge og fargespill i nyanser av lyseblått og sølv/bronse. Fargespillet er av moderat til svak intensitet.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema.
I tilknytning til samarbeidsprogrammet mellom fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold kartla NGU i august 2006 et område nær Kiil gård sørvest for Rørholt på grensen mellom Kragerø og Bamble kommuner for å undersøke forekomster av bergarter egnet for murestein. Forkortet.
Vannforsyning bolighus, Ytre Vinje. Bergarten er kvartsitt.
On 07 October, 1988, a helicopter radiometric survey was flown in the vicinity of Kragerø municipality. The purpose of the survey was to provide radiometric information to help assess radon hazard from radioavtive rocks in the area. A total of 60 line-kilometers of radiometric data were acquired in a single flight, covering an area of approximately 3 square km with a 50-m line spacing. The data were collected by The Geological Survey of Norway (NGU) personnel and processed at NGU.
Bamble kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. I Bamble kommune er det lite med løsmasser, og grunnvannsforsyning er derfor mest bare aktuelt fra berggrunnen. Grunnfjellsbergartene i området gir 0.1 - 0.3 l/s. Langs kysten er det fare for saltvannsinntrenging, og det er små nedbørsfelt slik at magasinet lett blir for lite. Dette gjelder alle de tre prioriterte områdene Valle, Sandvika-Buvollen og Kjønnøya.
I 2002/2003 ble det utført befaringer og kartlegging av natursteinspotensialet, spesielt med hensyn på skifer og murestein i Numedal, Sigdal-Eggedal i Buskerud og Notodden og Tinn kommune i Telemark. I Numedal og Sigdal-Eggedal har befaringene vist at det er små muligheter for å finne større drivverdige forekomster av skifer og murestein. Kvartsittene og kvarts-skifrene har i stor grad en ujevn spaltetykkelse, eller er sterkt deformert, foldet og forgneiset.
Det er foretatt grunnvannsundersøkelser innen to områder i Nome kommune. Formålet med undersøkelsene er å klarlegge vannkvalitet og vannmengde med tanke på utnyttelse av grunnvann for kommunal vannforsyning. Undersøkelsen gir grunnlag for følgende konklusjoner : Stormo: Det konkluderes med at en i nivå med elva langs hele østsiden av Stormo-terrassen finner finsandrike, komprimerte og tette løsmasser.
Områdene som beskrives i denne rapporten ligger innenfor kartbladene Vinje, Songavatnet og den østlige del av kartblad Sæsvatn. Områdene kan, geologisk sett, deles i to atskilte deler, ett område øst for Mandal-Ustaos-forkastningssonen og ett vest for denne. Mandal-Ustaos-forkastningssonen er en av Norges største forkastninger, med en utstrekning som navnet forteller. Den ble dannet for 1500 til 1100 millioner år siden. Denne forkastningen går tvers gjennom kartblad Vinje.
Sommeren 2004 ble det uført oppfølgende undersøkelser av muresteinsforekomster i Buskerud og Telemark. Resultatene kan oppsummeres som følgende: I Kragerø kommune ble det funnet brukbare muresteinslokaliteter i nærheten av Lønne gård i Sannidal, her vil det kunne brytes murestein i variable blokkstørrelser, reservene er store og bryting vil ikke være i konflikt med noen bebyggelse. I Bø kommune ble flere lokaliteter befart, dels brudd som har vært i drift og dels nye områder.
Et område av Telemark, begrenset i nord ved Seljord og i vest ved Nisservann ble målt med 500 m. profilavstand. Målt areal 4600 km2, samlet profillengde 9200 km. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble samtidig utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene ble utført 1962. Prosjektleder H. Håbrekke.
Forekomster av naturstein i Buskerud, Telemark og Vestfold er undersøkt og vurdert i forhold til forekomstenes viktighet i lokal, nasjonal og internasjonal sammenheng på oppdrag av regiongeologen. Larvikittforekomstene er de viktigste i regionen, og de eneste av internasjonal viktighet. Noen larvikittyper har reserver for hundrevis av år, mens andre kan gå tom i løpet av et par tiår.
Uttak av mulige borplasser for grunnvannsforsyning til hotell. Kvartsittbergarter ventes ikke å gi gode resultater ved brønnboring.
The purpose of this report is to present the available data regarding the graphitic schists in the Gjerstad-Kragerø area and to make the data available for explorers and municipal land use planners. The graphite schists that occur southeast of Lake Vegard in the Gjerstad, Kragerø and Tvedestrand area have an average content of graphitic carbon of 2.77 %. Rocks from the abandoned Bjørnås mine have contents up to 33 %.
De seismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kart- legging innen kartblad 1713 IV (1:50 000). Ved Nordagutu er det målt et snitt tvers over dalen og et kryssende nord- sørgående profil på Sundsmoen, i alt en profillengde på 3.7 km. Fjelloverflaten stiger ganske bratt opp under begge elveskråningene. Mot vest går fjellet opp til et platå 60-65m o.h., mens det mot øst under Sundsmoen stiger opp til platå 110 m o.h. Sentralt på Sundsmoen er avsetningen 40 m tykk.
Kvartsittene vest og sørvest for kvartsittbruddene ved Litangen, Kilsfjorden ved Kragerø er blitt undersøkt med henblikk på kartlegging av nye reserver av kvartsitt som råstoff til silikomangan-produksjon. Undersøkelsene i 2005 er en videreføring av undersøkelsene som ble utført i 2004, og ved disse nye undersøkelsene har områdene sør for det undersøkte området i 2004 blitt prioritert.
I Skagerrak innenfor kartblad Arendal er det gjort beregninger av dypet til magnetisk basement og gravimetrisk modellering langs en profil loddrett på kysten. Datagrunnlaget er NGUs databaser for gravimetri og aeromagnetiske målinger. To nedsenkninger i basement med dyp på ca. 3000-4000 m er påvist med en mellomliggende ca. 1000 m dyp oppvelving. Gropene er fylt med lette sedimentære bergarter.
I et samarbeidsprosjekt mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU), Rgeionsamarbeidet Telemark Buskerud Vestfold v/ regiongeologen, Skien og Porsgrunn kommuner og Løvenskiold-Fossum har NGU utført oppfølgende pukkundersøkeleser i Grenalndsområdet. Hensikten er å påvise områder med byggeråstoff av høy kvalitet og som kan drives langsiktig.
Skredkartleggingen gir et viktig grunnlag for å gjøre Vestfjorddalen og Rjukanby et tryggere sted å bo. Dette prosjektet er utført som et samarbeid mellomNorges geologiske undersøkelse (NGU), Norge Geotekniske Institutt (NGI) ogRegionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold, v/Regionalgeologien. IVestfjorddalen finner en alle typer skred, noe som gjør området velegnet for åvurdere arbeidsmetodikk som innbefatter samarbeid mellom flere institusjonermed komplementær kompetanse.
Langø Gruber fikk kr 120 000 til undersøkelse av jernmalmreservene mot dypet av grubene. Inntil kr 45 000 skulle kunne nyttes til ortdriving for å få angrepspunkter for diamantboringer. Det ble drevet to tverrslag og fra hvert av disse ble det boret to hull mot dypet. Foruten disse 4 hull ble det boret 3 hull fra dagen. Tilsammen ble det boret 756,50 meter. Det ble utført magnetiske målinger i en lengde av 1 600 meter langs den kjente malmsone.
Rapporten omhandler geologisk beskrivelse av bergartene langs tunneltraseen fra Hyljehyl - Venemo samt en fotogeologisk tolkning og tektonisk vurdering av samme område.
Som et ledd i NGUs arbeid med å forbedre forundersøkelsene ved tunnelarbeider er det foretatt geofyslske målinger ved tre tunnelanlegg, hvor det har vært visse problemer knyttet til selve drivingen eller ved uhell i ettertid. De valgte tunnelene er Hanekleivtunnelen ved Sande i Vestfold, Ravneheitunnelen ved Farsund på Lista og Vadfosstunnelen ved Kragerø.
The Bamble Sector (Arendal-Bamble region) of the Fennoscandian Shield in S. Norway is affected by metasomatic processes related to large-scale fluid migration during Sveconorwegian (Grenvillian) tectonothermal events. In some areas such as at Ødegårdens verk, pervasive fluid infiltration has transformed gabbroic amphibolites into a characteristic scapolite-hornblende rock (ødegårdite).
Neotectonics in the Ranafjorden area, northern NorwayOdleiv Olesen, Svein Gjelle, Herbert Henkel, Tor Arne Karlsen, Lars Olsen, Terje SkogsethPage(s): 5-8
The paper presents the results of a study of metasedimentary rocks in the Bamble Terrane, S. Norway. These are of Mesoproterozoic age and were deposited in an early phase in the evolution of the Terrane judging from deformational features, cross-cutting intrusive rocks and widespread metamorphism.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret i Telemark. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering av registeret i Telemark. Alle forekomstene fra første gangs registering ble befart og informasjon lagt inn i NGUs database.
Etter krigen ble det dumpa fleire (>30) skip fullasta av ammunisjon/kjemiske våpen i Skagerarrak. FFI lokaliserte 15 vrak ved hjelp av sidesøkende sonar i 1989 og inspiserte fem av ei med ROV. I 2002 blei fire av desse vraka inspiserte på nytt. Posisjonen til dei resterande vraka er ukjent. Siden vraka representerer ein miljøtrussel er det viktig å halde oppsikt med dei og treffe tiltak som kan avgrense trusselen.
Forkortet NGU har i et samarbeid med Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold (BTV-regionen9, v/regiongeologen, oppdatert Grus- og Pukkdatabasen i alle tre fylkene. En vesentlig del av dette arbeidet har vært å bedømme viktigheten av grus- og pukkforekomstene som byggeråstoff i de enkelte kommunene, slik at dataene lettere kan brukes i planlegging og forvaltning. Fordelingen av grusressursene i BTV-regionen er svært varierende.
Formålet med arbeidet er å undersøke malmen og kartlegge størrelsen. Metoder som blir brukt, er geologisk kartlegging, magnetiske målinger, mikroskopering og bergartsanalysering. Forekomstens beliggenhet og tidligere produksjon og undersøklser blir omtalt. Forekomsten er knyttet til et gabbromassiv. Malmmineralene er ilmelitt, magnetitt, svovelkis og kooberkis. Malm -og gangnemineralogi blir nøye beskrevet etter mikroskopering.

Sider