Uran brukes til kjernekraft i energisammenheng. Uran er det eneste brenselet som i dag brukes ved kjernekraftproduksjon, til skjerming av høyaktivt brensel i reaktorer og til militære formål som høytetthetsprosjektiler.
Hva finnes av uran i Norge?
Kartlegging av uran i Norge ble utført av NGU på 1950- og 60-tallet, samt over en tiårsperiode fra midten av 1970-tallet. Undersøkelsene i den siste perioden ble startet på bakgrunn av et ønske om økt kunnskap om potensielle ressurser under den kalde krigen. En periode hvor de globale ressursene var begrenset.
Norske forekomster av uran har aldri vært drivverdige på grunn av lave markedspriser og miljøhensyn, men de er kartlagt av hensyn til risiko for helse og miljø. Datasettet var blant annet svært viktig for kartlegging av radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986.
I Norge finnes uran først og fremst i pegmatitter. Disse er knyttet dels til alkaline komplekser som rundt Langesundsfjorden, Sæteråsen nord for Larvik og ved Høgtuva i Nordland og dels til granittiske pegmatitter som man finner i grunnfjellsgneiser, blant annet i Iddefjord-området.
Uran-mineraliseringer finnes også i granitter i de nordlige delene av Nordland, i karbonatitter (Fensfeltet i Telemark) og i enkelte metamorfe bergarter i Nordland, Troms og Finnmark.
Ytterligere informasjon om uran, uranprospektering og uranmineraliseringer i Norge kan blant annet finnes i NGU Skrifter nr 51 fra 1984.
Målinger av uran etter Tsjernobyl-ulykken
Datasett fra kartlegging av uran-forekomster i Norge i perioden 1950-1986 har vært viktig for kartlegging av risiko for helse og miljø, blant annet for kartlegging av radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986.
I dag måler NGU systematisk den naturlige radioaktive strålingen fra berggrunnen og bruker dataene som signatur for ulike bergartstyper, forekomsttyper og områder som har forhøyet risiko for radon-gass.
Hvilke bergarter inneholder uran?
Jordskorpa inneholder i gjennomsnitt 3-4 gram uran per tonn bergart. Uran inngår i mange bergarter, men det er vanligst å finne konsentrasjoner av uranmineraler i pegmatitter og umetamorfe sedimenter.
Fordi uran er et av de mest mobile elementene under oksiderende forhold, vil det løses i vann under oksygen-rike forhold. Flere av verdens viktigste uranressurser sitter derfor i ganger og porøse sandsteiner hvor uran er felt ut fra vandige løsninger.