Bly

En klump med bly som er grå og brun.
Slik ser en stein med bly ut. Foto Solveig Sørensen, NGU.

Bly brukes i batterier, farge i keramikk, i glassindustrien og som beskyttelse mot radioaktiv og energirik elektromagnetisk stråling som gamma- og røngen-stråling. I Norge er det for tiden (2019) ingen utvinning av bly, men det prospekteres i Mofjell-området ved Mo i Rana, i Grongfeltet, Østerdalen Røros-området og Løkken.

Fakta om Bly

Bly er et grunnstoff med betegnelsen Pb som betyr plumbum.

Atomsymbol: Pb
Atomnummer: 82
Massetetthet: 11,350 g/cm3
Smeltepunkt: 327,45 °C
Kokepunkt: 1751 °C

Hvor har det vært gruvedrit på bly i Norge?

En rekke blyholdige kisforekomster i den kaledonske fjellkjeden har vært i drift. De viktigste av disse forekomstene er Bleikvassli og Mofjellet. Dette er hydrotermale ekshalative forekomster tilknyttet eller assosiert med vulkanske og sedimentære bergarter (VMS).

I sandsteinene langs randen av den kaledonske fjellkjeden i Norge og Sverige er det også en rekke forekomster av sinkblende sammen med blyglans i sandstein. Som med sink var også Laisvall i Sverige en av de største blyforekomstene. De tilsvarende norske forekomstene var gjenstand for prospektering på 1960-70 tallet.

I Oslofeltet er det mange bly-sink skarnforekomster avsatt i kalkstein i forbindelse med de permiske intrusjonene (Grua, Hakadal, Glomsrudkollen, Drammensområdet). Det finnes også kvartsganger med bly-sink-mineralisering i de prekambriske gneissene ved Kongsberg og ved Tråk i Bamble som sannsynligvis er relatert til dannelsen av Oslofeltet.

Hvor mye bly produseres i verden?

I 2018 ble det produsert 4,5 millioner tonn bly, ifølge USGS. De største produsentene var:

  • Kina 2,1 mill t.
  • Australia 0.49 mill.t.

Hvordan utvinnes bly?

Bly utvinnes hovedsakelig fra blyglans som opptrer i en rekke forskjellige typer av sulfidmalmer. De viktigste er knyttet til:

  • Utfellinger fra metallrike varme løsninger (hydrotermale løsninger) som har kommet i kontakt med kaldt sjøvann både ved forkastninger knyttet til sedimentære bassenger (SEDEX) og i vulkanske øybuer og spredningssoner (volcex/VMS).
  • Avsetninger i grunne havområder langs erosjonskanter (Mississippi Valley type).
  • Avsetninger i kontaktsoner rundt granitter som har trengt inn i karbonatbergarter (skarnforekomster).
  • Sandsteinsforekomster langs fjellkjedekanter.

I tillegg finnes det forskjellige typer av gangforekomster med blyglans som er av underordnet betydning.