Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

729 resultater
En undersøkelse av grunnvann i to områder med naturlig forgiftning av bly er gjennomført i perioden 1981-1983. Blyet mobiliseres under vitring av en blyglansførende kvartsitt som er dekket med 1-2 meter tykk morene. Spørsmål vedrørende blyets konsentrasjonsnivå, kjemiske form og graden av metning m.h.p. faste blyforbindelser er drøftet basert på felt- og laboratoriedata samt teoretiske beregninger. Resultatene viser at bly-konsentrasjonen i vannprøvene varierer fra 4 til 6280 ug/L (+-10%).
Overdekkets mektighet skulle fastlegges 2 steder: 1. Langs tunneltraseen Kaldfjord - Øyangen. 2. Langs tunneltraseen i Raudskaret. Det ble utført refraksjonsmålinger på vanlig måte. Seismogrammene ble middels gode, og de har gjennomgående gitt grunnlag for entydige tolkninger. I Raudskaret har GM utført målinger tidligere (GM Rapport nr. 162).
De to rapportene omhandler utbygging av grunnvannsforsyning til Kvam fra løsavsetningene ved Lågen.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref. nr.
Etter henvendelse fra kommunene Skjåk, Lom og Vågå har NGU vurdert kvalitet og volum av utvalgte grusforekomster i kommunene. I LOM kommune er elvegrusen langs Bøvre svært viktig. Aller viktigst er fore- komsten ved Sulheim. Den har et volum på 4,5 mill. m3. Årlig tas det ut ca. 25.000 m3. Dette er mere enn det som tilføres bunntransportert materiale. I tillegg fremheves elvegrusforekomstene ved Liasanden, Galdebygda og Flå.
Vurdering av grunnvannsforsyning til hotell.
Vannforsyning til Rondablikk Høyfjellshotell.
Rapporten omfatter resultater av vannanalyser tatt i pkt. 1, Vinjarmoen 17. mars 1983. Videre en vurdering av grunnforholdene med tanke på anleggelse av ny grunnvannsbrønn for Vinjarmoen Industriområde, Dokka, og til slutt en anbefaling av brønnens utforming.
Sammenfatning av tidligere undersøkelser og anlegg. Videre er angitt forslag til videre undersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsavsetninger.
I forbindelse med prosjekteringen av et større damanlegg skulle det foretas seismiske dybdemålinger langs et antall profiler i Finndalen. Geofysisk Malmleting hadde tidligere utført seismiske målinger her (GM Rapport nr. 128) og disse målingene skulle nå suppleres. Det ble foretatt refraksjonsmålinger på vanlig måte langs en rekke profiler. Det ble reistrert løsmasse med tykkelse opp til 25 - 30 meter.
Forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsmasser på Bjølstadmo, Faukstad og Leirflata. Brukbare forhold på Bjølstadmo. Faukstad ikke bra, videre undersøkelser anbefalt med tyngre borutstyr. På Leirflata ble graving av brønn anbefalt.
Sammenfatning av tidligere undersøkelser og anlegg. Videre er angitt forslag til videre undersøkelse i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsavsetningen.
Rapporten er en tematisk beskrivelse til de kvartærgeologiske kart Svatsum og Espedalen, M 1:50 000. Det topografiske grunnlag er de eldre gradteigkart, da de nye M 711-kartene ikke forelå da kartene ble rentegnet. Kvartærkartene foreligger som rentegnede originaler, utført som grunnlag for det kvartærgeologiske oversiktskart Jotunheimen M 250 000, trykt NGU nr. 374, 1982-83. Hovedvekten er lagt på dreneringshistorie og jordartene, men også andre tema er omtalt, se innholdsfortegnelsen.
Borebrønn for enebolig i kambro - ordoviciske bergarter gir vann med H2S- smak og -lukt. Enkle kullfiltre som monteres på vannkranene er ikke effek- tive for rensing. Alternativ borplass ble tatt ut. En må her bore mot perniske gangbergart like ved eiendommen. Det er her godt håp om å slippe kvalitetsproblemer.
Vurdering av grunnvannsforhold/grunnvannsfors. og avløpsforhold for 5 planlagte hyttesentre i Nordseterområdet, Lillehammer.
Vurdering av grunnvannsforsyning boligfelt Fluberg.
Denne rapporten er blitt til som en del av NGUs bidrag til Berdal Strømmes prosjekt "Korgen vannverk"; en del av ENSIS -94 prosjektet i forbindelse med de Olympiske Vinterleker 1994 på Lillehammer. Rapporten lister opp all litter- aturen og datamaterialet som NGU har på Korgenområdet og det nærliggende Hove- moen-området. Et sammendrag av innholdet i hver rapport er også gitt, samt en beskrivelse av geologien og hydrogeologien i området.
Vurdering av skade på borebrønn p.g.a. sprengningsarbeid på RV 216.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for Bismo i Sjåk.
Undersøkelsesboringer utført i forbindelse med plassering av en ny rør- brønn i løsavsetningene ved Mjøsa, for om mulig å unngå jernholdinnholdet som gjør seg gjeldene ved nåverende brønn.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med plassering av tre nye Ø 400 mm rørbrønner som sammen med den første prøvebrønnen skal dekke grunnvannsforsyningen til Lillehammer fra løsavsetningene ved Lågen.
Målingene ble utført for å teste om blyimpregnasjoner av Kastad-typen ga IP anomalier. Anomalier i IP, SP og ledningsevne ble påvist, så konklusjonen er at den kombinerte målemetoden egner seg bra for prospektering etter bly i dette området.
Vurdering av infiltrasjonsmuligheter for avløpsvann for endel steder i Fåberg Vestfjell.
Det er utført georadarmålinger i 13 områder i Sel kommune, Oppland i for- bindelse med MGU-prosjektet "Kartlegging og undersøkelser av løsmassene som grunnlag for vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning og infiltrasjon av slam og avløpsvann i Sel kommune". Formålet med georadarmålingene var å kartlegge løsmassene for uttak av grunnvann. For området Myrmoen var hensikten med målingene å kartlegge løsmassene for å vurdere avrenningsforløp for sige- vann fra et deponi.
Rapporten beskriver pumpeforsøk og resultater i forbindelse med godkjenning og beskyttelse av Vågåmo Vannverk.
I forbindelse med ny vannforsyning til Harestuaområdet, ble det sommeren 1992 anlagt en rørbrønn i løsmassene på vestsiden av Strykenvannet ved Stryken stasjon. Det har pågått prøvepumping fra september 1992 til september 1993. Uttak ca 1000 l/min. Vannanalysene er gode og stabile, og temperaturmålingene viser at det ikke skjer noen direkte "kortslutning" til avsetningen fra vass- draget.
Som en del av undersøkelsene under Nord-Gudbrandsdalsprogrammet ble det i 1979 og 1980 utført en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i området Otta- Vågå og på Sognefjellet. Undersøkelsen førte til flere anomalier. Denne rapporten omhandler resultatene fra den regionale bekkesedimentundersøkelsen. Den videre oppfølging av de anomale verdier er ikke tatt med her, men omhandles i rapportene 1709/I, 1709/L og 1709/P.
Frie emneord: Jordforbedringsmiddel Etter anmodning fra A. Haugen, Lillehammer, har NGU utført en rekognoserende befaring av uren dolomitt i Kolodokka øst for Sjoa stasjon. Draget, som ligger i et større kompleks av sandsteiner og glimmerskifre (tilhørende Kvivoladekke), har en mektighet som i enkelte partier kan nå opp i ca. 8. Hensikten med befaringen var å lokalisere partier av dolomitten som kan egne seg for et begrenset uttak til jordbruksformål.
Grunnvannsanlegget som forsyner Vågåmo renses og supleres med Ytterligere to grunnvannsbrønner. Spesifikasjon gitt. Total dybde 12 m.
Elektromagnetiske sonderinger på jordskorpen ved Trondheim og Dombås viser virkningen fra et elektrisk ledende sjikt mellom skorpe og mantel i 50 km dyp. Denne sjiktningen i mantelen avviker fra en "normal" tilstand, der den elektriske motstanden synker jevnt fra skorpen og nedover. Målinger på jordskorpen i Finland (Baltic Shield) viser et bedre "normalt" forløp av den elektriske motstanden.
I forbindelse med driving av Lunnertunnelen har NGU gjort geofysisk logging av flere brønner. Lunnertunnelen er en del av den nye tverrforbindelsen mellom RV 4 i vest (Lunner) og RV 174 i øst (Gardermoen). Hensikten var å prøve ut nye metoder for forundersøkelser for å kartlegge fjellkvalitet både ved å påvise og karakterisere sprekker og sprekkesoner.
I forbindelse med prosjektet " Miljø- og samfunnstjenlige tunneller", her kalt Tunnelprosjektet, har NGU urført geofysiske målinger i området øst for Langvatnet i Lunner kommune. NGU har tidligere utført tilsvarende målinger i dette området. Hensikten med undersøkelsene i 2001 var uttesting av nye teknikker i forbindelse med forundersøkelsene av tunneller.
This report has been prepared as part of NGUs contribution to the "Korgen vannverk" project being carried out by Berdal Strømme a.s.. This project forms part of the ENSIS VANN project connected with the 1994 Winter Olympic Games in Lillehammer. The report details the production of a Digital Terrain Model of the Korgen waterworks area. This terrain model forms the basis of a MODFLOW groundwater flow model and a pollution vulnerability assessment described in separate project reports.
Som en del av Blyprosjektets undersøkelser 1972 ble det foretatt oppfølging av bekkesedimentanomalier på overnevnte kartblad. Målsettingen med undersøkelsene var: - Bekrefte/avkrefte den regionale anomalien - Bringe klarhet i om anomalien skyldes blymineralisering, eller hvilke andre faktorer som er årsak til anomalien. Undersøkelsene ble foretatt med blokkleting, geologiske observasjoner og geokjemisk prøvetaking av sedimenter og jord. Tilsammen ble anomale områder undersøkt og beskrevet.
Flere vannutslag fra fjell i området antyder at det kan være en medvirkende årsak til meget høyt vanninnhold i en morene. Morenen er tenkt benyttet til tetningskjerne i en dam. En senking av grunnvannet i fjellet under morenen vil kunne utføres ved pumping fra borebrønner i overkant av morenen.
Etter forespørsel fra Teknisk etat i Lillehammer kommune har NGU undersøkt løsmassene i Sannheim - Bælaområdet på Hovemoen ved Lillehammer i forbindelse med planene om ny riksvei - E6 gjennom området. Den undersøkte delen av forekomsten inneholder ca. 1 240 000 fm3 med overveiende sand. Massene er lite egnet til veiformål dels p.g.a. lavt innhold av grove masser (grus), dels p.g.a. at sanden stedvis er noe ensgradert (åpen gradering).
Undersøkelsene var et ledd i Blyprosjektet. Området er sterkt overdekket og formålet med målingene var først og fremst å kartlegge ledende skifere, i håp om å bidra til bedre forståelse av de geologiske forhold i feltet. Det ble foretatt Turammålinger innen et område på 10-12 km2. Ved målingene ble det påvist ledende soner som klart angir den fremherskende strøkretning i feltet. Sonene er dels gruntliggende, dels dyptliggende.
Løsmassenes mektighet ble bestemt ved refraksjonsseismikk langs 6 profiler mellom Sivilvangen Grube og elva Sevilla. Mektigheten varierer mellom 10 og 40 meter, og består av 2 lag, et øvre på ca. 2 meter med lydhastighet ca. 400 m/sek og et nedre med lydhastighet mellom 1 000 og 2 000 m/sek.

Sider