HYDROLOGI

Det planlegges bygget en tunnel nær Reppadalen naturreservat, og det var
ønsket å få en vurdering av faren for endrede hydrologiske forhold i et
stort myrområde. Det blir gitt en vurdering av traceen i forhold til hoved-
sprekker, og et anslag for mulig påvirkning blir gitt.

Som en videreføring av GiN-prosjektet er det foretatt oppfølgende grunnvanns-undersøkelser med tanke på utredning av alternative vannkilder til Snåsa-, Øverbygda- og Sørbygda vassverk. Disse vannverkene forsynes i dag fra urensede overflatevannkilder med høyt humusinnhold og tidvis høye bakterietall. For Snåsa vannverk ble det ut fra innledende undersøkelser påvist muligheter for grunnvannsuttak både ved Sandnes, Sagbakken og Korsvollan, men ut fra vann-kvalitet, mulige utbyggingskostnader og praktiske hensyn ble elvedeltaet ved Sagbakken valgt for langtids prøvepumping. Prøvepumpingen viste at det er mulig å ta ut vassverkets vannbehov på 12 l/s. Vannkvaliteten var god, slik at eneste nødvendig vannbehandling er lufting og alkalisering. Vurdering av hydrologiske forhold indikerer at det ikke er mulig å forsyne Snåsa vannverk med vann fra Heimsjøen. For Sørbygda og Øverbygda er grunnvann fra breelvavsetningen fra Ålmo vurdert. Kapasiteten på en kildehorisont er noe knapp ut fra vassverkenes samlede behov, og grunnvannet fra kildene har noe høyt nitratinnhold. Et uttak fra rørbrønner kan gi vann av bedre kvalitet. For å kunne gi en sikrere vurdering av både kapasitet og kvalitet er det gitt et forslag på oppfølgende undersøkelser. Det er i tillegg foreslått undersøkelser på andre avsetninger.

Rapporten omhandler oppfølgende grunnvannsundersøkelser i områdene Svarva - Jådåren, Røsegg, Følling, Hyllbrua, Heistad - Hofstad og Stod - Kvam i Steinkjer kommune. Hensikten har vært å klarlegge muligheter for vannforsyning lokalt og evt. for større deler av kommunen. Det er foretatt langtidsprøve- pumping av grunnvannsmagasin i løsmasser ved Svarva og Røsegg. I de øvrige områdene er det gjort feltbefaringer og sonderboringer med enkle prøvepump- inger. Konklusjoner: Jådåren - Svarva: Det bør være mulig å ta ut inntil 8 l/s ved et permanent grunnvannsuttak. Ytterligere prøvepumping i minst 1 år anbefales. Røsegg: Det prøvepumpede magasinet har en kapasitet på ca. 5 l/s. Det anbefales videre undersøkelser med sikte på evt. større grunnvannsuttak. Følling: En påvist grunnvannsforekomst i løsmasser har en kapasitet på minst 0.8 l/s. Langtidsprøvepumping samt oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser anbefales. Øvrige områder: Ytterligere undersøkelser er nødvendig for å fastslå uttaks- mulighetene.

"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelige opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner. Rapporten gir en innføring i variasjon i konsentrasjon av utvalgte grunnstoff i fjell og hvilken helsemessig betydning stoffene kan ha ved inntak. Resultatene av vannanalysene fra Vestfold er presentert grafisk etter inndeling i henholdsvis kommune og bergart, og hovedtrekkene er beskrevet i tekst. I tillegg er det vist kart med geografisk fordeling av analyseresultatene. 21 % av de undersøkte fjellbrønner i Vestfold har et radoninnhold som overskrider anbefalt tiltaksgrense for radon på 500 Bq/l og 21 % har et fluoridinnhold som overskrider drikkevannsgrensen for fluorid på 1,5 mg/l.

Undersøkelsen gjelder 13 av 26 kommuner i Sogn og Fjordane. "Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelige opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner. Rapporten gir en innføring i variasjon i konsentrasjon av utvalgte grunnstoff i fjell og hvilken helsemessig betydning stoffene kan ha ved inntak. Resultatene av vannanalysene fra Sogn og Fjordane er presentert grafisk etter inndeling i henholdsvis kommune og bergart, og hovedtrekkene er beskrevet i tekst. I tillegg er det vist kart med geografisk fordeling av analyseresultatene. 7,8 % av de undersøkte fjellbrønnene i Sogn og Fjordane har et radonionnhold som overskrider anbefalt tiltaksgrense for radon på 500 Bq/l og 19,0 % har et fluoridinnhold som overskrider drikkevannsgrensen for fluorid på 1,5 mg/l.

"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelige opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner. Rapporten gir en innføring i variasjon i konsentrasjon av utvalgte grunnstoff i fjell og hvilken helsemessig betydning stoffene kan ha ved inntak. Resultatene av vannanalysene fra Nordland, Troms og Finnmarke er presentert grafisk etter grafisk etter inndeling i henholdsvis kommune og bergart, og hovedtrekkene er beskrevet i tekst. I tillegg er det vist kart med geografisk fordeling av analyseresultatene. 4,5 % (1 av 22) av undersøkte fjellbrønner i Nordland, Troms og Finnmark har et radoninnhold som overskrider anbefalt tiltaksgrense for radon på 500 Bq/l og 4,5% (1 av 22) har et fluoridinnhold som overskrider drikkevannsgrensen for for fluorid på 1,5 mg/l. Det relativt sparsomme datagrunnlaget fra Nord-Norge indikerer at den kjemiske vannkvaliteten er bedre i denne landsdelen enn lands- gjennomsnittet.

"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelige opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner. Rapporten gir en innføring i variasjon i konsentrasjon av utvalgte grunnstoff i fjell og hvilken helsemessig betydning stoffene kan ha ved inntak. Resultatene av vannanalysene fra Telemark er presentert grafisk etter inndeling i henholds- vis kommune og bergart, og hovedtrekkene er beskrevet i tekst. I tillegg er det vist kart med geografisk fordeling av analyseresultatene. Kun 8% av de undersøkte fjellbrønner i Telemark har et radoninnhold som over- skrider anbefalt tiltaksgrense for radon på 500 Bq/l og 16 % har et fluorid- innhold som overskrider drikkevannsgrensen for fluorid på 1,5 mg/l.

"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelige opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner. Rapporten gir en innføring i variasjon i konsentrasjon av utvalgte grunnstoff i fjell og hvilken helsemessig betydning stoffene kan ha ved inntak. Resultatene av vannanalysene fra Hedmark og Oppland er presentert grafisk etter inndeling i henholdsvis kommune og bergart, og hovedtrekkene er beskrevet i tekst. I tillegg er det vist kart med geografiisk fordeling av analyseresultatene. Kun 2 % av de undersøkte fjellbrønner i Hedmark og Oppland har et radoninnhold som overskrider anbefalt tiltaksgrense på 500 Bq/l og 9% har et fluoridinnhold som overskrider drikkevannsgrensen for fluorid på 1,5 mg/l.

Omfatter 23 av 38 kommuner i Møre og Romsdal. "Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelige opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner. Rapporten gir en innføring i variasjon i konsentrasjon av utvalgte grunnstoff i fjell og hvilken helsemessig betydning stoffene kan ha ved inntak. Resultatene av vannanalysene fra Møre og Romsdal er presentert grafisk etter inndeling i henholdsvis kommune og bergart, og hovedtrekkene er beskrevet i tekst. I tillegg er det vist kart med geografisk fordeling av analyseresultatene. Ingen av de undersøkte fjellbrønnene i Møre og Romsdal har et radoninnhold som overskrider anbefalt tiltaksgrense for radon på 500 Bq/l, men 7,1% har et fluoridinnhold som overskrider drikkevannsgrensen for fluorid på 1,5 mg/l.

16094 prøver av grunnvann fra norsk prekambrisk og palaeozoisk fast fjell ble samlet inn i 1996-1997. Disse ble delt i grupper på grunnlag av om vannet passerte igjennom et utjevningsbasseng før prøven ble tatt. Slike bassenger gir trolig anledning for avgassing av radon eller radioaktiv nedbrytning. Grunnvann som har passert gjennom et utgjevningsbasseng har et signifikant lavere median radoninnhold (26 Bq/l) enn grunnvann som ikke har gått igjennom et slikt basseng (median 90 Bq/l). Men også mediankonsentrasjoner av fluorid og alkalitet er signifikant lavere. Dette antyder at forskjellene muligens ikke bare skyldes bassengene, men at grunnvannstypene fra brønner med utjevnings- basseng i utgangspunktet er mindre hydrokjemisk "modne". Det er mulig at utjevningsbasseng er vanligere ved vannverk med større kapasitet; det vil si med større sprekketransmissivitet, kortere oppholdstid og mindre modent grunnvann (lavere F, Rn, alkalitet). På bakgrunn av disse dataene er det derfor vanskelig å kvantifisere virkningen som utjevningsbassengene har på radon- konsentraasjoner i grunnvann. Det må imidlertid bemerkes at utjevnings- bassengene i undersøkelsen ikke er utformet med radonreduksjon som formål.