Summary
Eiterdalen tilhører de kjente felter som fører nikkelholdig magnetkis knyttet til Råna norittmassiv. Forekomsten ligger høyt oppe i en bratt fjellside. Malmen opptrer nær norittens grense mot underliggende skifer. Det var stilt som oppgave å foreta geofysiske målinger - fortrinnsvis elektro- magnetiske målinger (Turam) - over og omkring forekomsten. Malmens spesifikke ledningsevne er god og skulle således gi gunstige undersøkelsesbetingelser. De topografiske forhold er derimot meget problematiske. Turammålingene ble supplert med SP- og magnetiske målinger. Ved Turammålingene ble den kjente nikkelførende sone indikert over en strøklengde av ca. 150 m. Indikasjonene er svake til meget svake. 50 og 150 meter i ligg av den kjente sone ble det påvist to sterkere ledende soner. Hva disse soner inneholder har en foreløpig ingen sikker formening om. Den viktigste slutning som kan trekkes av målingene tør være at eventuelle videre undersøkelser etter malm i dette område fortrinnsvis må foregå på den kjente forekomst og dens mulige fortsettelse mot dypet.
