Skred
Skred er naturfaren som har forårsaket flest tap av liv i Norge, ifølge Stortingsmelding 15 fra 2011-12. Skred har også ført til store økonomiske tap. Dette henger sammen med vårt spesielle landskap preget av høye fjell og bratte dalsider, og vår geologiske historie med istider og landheving. Skred er en felles betegnelse på masser av stein, jord, og/eller snø som beveger seg nedover skråninger og kan også inneholde betydelige mengder vann.
En enkel klassifikasjon av skred er basert på type materiale, som kan sees nedenfor. For skred i fastfjell avgjør volumet i skredet klassifiseringen. Mer vitenskapelige definisjoner inkluderer også bevegelsestypene som fall, utveltning, utglidning, spredning og massestrøm samt kombinasjon av materialene, som beskrevet i "The Varnes classification of landslide types" publikasjonen. Ras er et synonym for skred i dagligtale.
Hvordan samfunnet kan tilpasse seg risikoen for skred
Jordskred fra Vassenden den 30. juli 2019, Sogn og Fjordane fylke. Dette skredet begynte som et trekantformet skred i en åpen skråning. I den nedre delen laget skredet en kanal. Heldigvis ble ingen av innbyggerne skadet. Foto: Lena Rubensdotter, NGU.
Samfunnet kan tilpasse seg risikoen for skred gjennom riktig arealbruk, sikring, og / eller beredskap med overvåkning og varsling. Skredfare oppstår noen ganger som følge av menneskelige inngrep i naturen. Derfor er det viktig å ta hensyn til skredfare i planlegging av bygge- og anleggsprosjekter. Til dette trengs det en god forståelse av skredprosesser og hvor i landskapet de forekommer. Derfor er en grunnleggende geologisk kartlegging av berggrunn og løsmasser viktig.
NGU er den sentrale, statlige institusjonen for kartlegging og forvaltning av geologiske data i Norge. NGUs data er tilgjengelig gjennom ulike karttjenester. Noen av våre viktige karttjenester med data som bidrar til skredforebyggende arbeid er listet under:
NGU bidrar i arbeidet med farekartlegging for steinsprang, jordskred, snøskred og kvikkleireskred gjennom kvartærgeologisk kartlegging med fokus på skredprosesser. I tillegg kartlegges ustabile fjellpartier som kan utvikle fjellskred. Kartleggingen av sjøbunnen i innsjøer, hav og fjorder med spor etter skred er også en del av NGUs aktiviteter.
NGUs arbeid med skred er finansiert gjennom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE er etaten med ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker. Alle skredfarekart og aktsomhetskart vises derfor gjennom NVEs karttjeneste Atlas.
Skred i historisk tid
Fjellskred traff Porsangerfjorden og forårsaket flodbølger høsten 1986 eller 1987. Skredet ble ikke registrert av fagfolk før i 2020, som NGU og Forskning.no skrev om. Foto: François Noël, NGU.
Skred forekommer nesten hver dag i Norge. De fleste skred blir ikke registrert fordi de ikke forårsaker noen skade. Dessverre kan skred i noen tilfeller ødelegge jordbruksområder, treffe bygninger (som på bilde fra Vassenden), skade infrastruktur og i verste fall føre til personskade eller tap av liv. I Norges nasjonale skreddatabase er det registrert mer enn 50.000 skred gjennom historisk tid. Over 1000 mennesker har mistet livet i skredulykker i Norge siden år 1900. Alle som har opplysninger om nye eller gamle skredhendelser kan registrere disse i databasen til NVE.
De fleste store skred kan ha sekundære virkninger, som flodbølger og oppdemming av elver. Dette kan ha større konsekvenser enn selve skredet. For eksempel var de største skredulykkene i det tjuende århundret relatert til fjellskred som traff innsjøer eller fjorder. Alle omkomne i disse ulykkene mistet livet i bølgene som oppsto da fjellmassene traff vannet og deretter skyldte opp på land. Den verste skredulykken i Norgeshistorien er relatert til et løsmasseskred i Gauldalen i 1345. Skredet førte til oppdemming av elven Gaula og resulterte i en 14 kilometer lang innsjø. Da dammen brast oversvømte løsmasser og vann dalen helt ned til Melhus. Over 500 personer omkom i tragedien.
Aktuelle lenker
- Kan det gå kvikkleireskred på tomta mi?
- Når skredfare stopper hyttedrømmen
- The Landslide Blog
- Landslide risk management in Norway
- Landslide Triggered Tsunami, Displacement Wave fra boka Encyclopedia of Natural Hazards (pp.611-615)
- Catalogue of Historical Displacement Waves and Landslide-Triggered Tsunamis in Norway fra boka Engineering Geology for Society and Territory-Volume 4: Marine and Coastal Processes
- Landslide Dam fra boka Encyclopedia of Natural Hazards (pp.602-606)
Kontakt
Seksjonen for geofarer og jordobservasjon har bred kompetanse. Vi samarbeider med flere nasjonale og internasjonale institusjoner. Vår metodeutvikling og forskning bidrar vesentlig til NGUs faglige profil.
Kontakt: Reginald Hermanns, Kari Sletten, Martina Böhme, John Dehls, Inger-Lise Solberg Lena Rubensdotter.
Kontakt Nord-Norge: Knut Stalsberg, Raymond Eilertsen.