Skred
Samfunnet kan tilpasse seg faren for skred ved å redusere risikoen gjennom sikring eller overvåkning og varsling. Kartlegging av de geologiske og miljømessige forhold som kan føre til skred er den mest avgjørende forebygging, og utføres av NGU.

2008 i Signaldalen,Troms fylke. Dette skredet
ødela jordbruksland, men stoppet foran
gården. Heldigvis ble ingen av innbyggerne
skadet. Foto: Iain Henderson, NGU

kartlegging av skredfare.
Skred forekommer nesten hver dag i fjellområder. De fleste skred blir ikke registrert fordi de ikke forårsaker noen skade. Men et skred kan ødelegge jordbruksområder, skade infrastruktur og i verste fall føre til personskade eller død av mennesker. I Norge har det vært mer enn 33.000 registrerte skred, som har forårsaket mer enn 1100 omkomne.
Ordet "Skred" omfatter skred fra alle typer materialer, inkludert både stein, alle typer jord, snø- og is. NGU er landets sentrale institusjon for kartlegging og håndtering av geologiske data i Norge og utfører derfor kartlegging av geologiske forhold som kan føre til skred. Dette arbeidet er finansiert av NVE.
NGU støtter kartlegging av fare for steinsprang, jordskred og snøskred ved kvartærgeologisk kartlegging med fokus på skredprosesser. Videre kartlegger NGU områder der marine sedimenter kan danne kvikkleire-skred. I tillegg kartlegges det ustabile fjellpartier som kan utvikle seg til mulige fjellskred i framtiden. Kartleggingen av undersjøiske skredavsetninger og skredutsatte sedimenter i innsjøer, fjorder og hav er en del av aktiviteten.
Skredlaget på NGU bruker ulike metoder og tekniker til å støtte geologisk feltarbeid, og disse utvikles fortløpende. Laget har en bred kompetanse, samarbeider med flere nasjonale og internasjonale institusjoner og utfører metodeutvikling og forskning som sterkt bidrar til NGUs faglige profil.
Aktuelle linker:
- NVEs skredside
- Universitetet i Svalbard
- Universitet i Oslos side om geofag
- Universitetet i Tromsøs side om geofag
- Department of Earth and Environmental Sciences (DISAT) i Italia

