Et steinsprang er når én eller noen få enkeltblokker løsner fra en bratt fjellvegg og beveger seg nesten uavhengige av hverandre nedover. Steinsprang har et volum opp til noen hundre kubikkmeter med stein, og kan gjøre skade på det de treffer eller starte større steinskred.
Hva er forskjellen på steinsprang og steinskred?
- Blokkene blir ofte intakte i stensprang.
- Store steinsprang kan utløse steinskred dersom de treffer ustabile urer og river med seg løsmasser på vei nedover skråningen.
- Steinsprang og steinskred (større volum) er svært vanlige hendelser og kan skje i bratte fjellsider gjennom hele året.
Hvordan utløses steinsprang?
- En blottlagt fjelloverflate vil forvitre og sprekke opp. Dersom vann trenger ned i sprekker og fryser, kan frostsprengning over tid utvide sprekkene og til slutt bryte løs enkeltsteinblokker som utløser steinsprang eller steinskred.
- Trerøtter som vokser ned i fjellsprekker kan ha en tilsvarende effekt.
- Store temperatursvingninger kan få bergarten til å utvide eller trekke seg sammen. Slik skapes det spenninger i de ytterste lagene og over tid svekkes fjelloverflaten slik at tynnere lag skaller av. Deformasjon langs strukturer og svakhetssoner over tid kan føre til at større volum løsner.
- Bergartenes egenskaper påvirker også hvor utsatt de er for denne type nedbrytning.
Hvordan redusere risikoen for steinsprang?
Samfunnet kan tilpasse seg faren for steinsprang og steinskred gjennom riktig arealbruk. En viktig forutsetning er god oversikt over skredavsetninger og hvor det er potensiale for nye skred.
Dette kan man finne i NGU og NVEs kart.
Aktsomhetskart for steinsprang
Aktsomhetskart for steinsprang er laget av NGU på oppdrag av NVE. Dette datasettet er automatisk generert fra en digital høydemodell (15 m x 15 m), og er ikke basert på feltarbeid.
Dette datasettet vil ikke kunne fange opp aktsomhetsområder i små skråninger i byområder eller langs veier.
NGU arbeider for tiden med en ny versjon av aktsomhetskartet, blant annet basert på en mer detaljert terrengmodell.