Flomskred minner om en flom av løsmasser som jord, sand og stein, blandet med vann. Flomskred river med seg mer masser og vegetasjon på vei ned mot dalbunnen langs bekken, elva eller kanalen som det følger.
Hva er forskjellen på flomskred og jordskred?
- Flomskred ligner på jordskred, men vil vanligvis starte i elver og bekkeløp. Flomskred vil derfor inneholde mer vann enn jordskred og har ofte lengre utløpslengde.
- Et jordskred som er på vei ned en skråning kan gå over i et flomskred hvis mer vann kommer til.
- Begrepene jordskred og flomskred brukes ofte om hverandre, og grensene mellom disse skredtypene kan være uklare.
Hva kan utløse flomskred?
- Flomskred kan utløses hvis det kommer kraftig nedbør eller mye vann fra snøsmelting.
- Flomskred skyldes økende vanntransport i bekker og elver ved en flom, som etter hvert river med seg løsmasser fra selve kanalen, og blir til ett skred.
- Menneskelige inngrep som endrer de naturlige vannveiene i en skråning, kan utløse flomskred. Et eksempel er skogsbilveier som kan lede vann vekk fra sin naturlige dreneringsvei og in i en annen bekk som ikke er vant til så mye vann.
Hvordan redusere risikoen for flomskred?
Samfunnet kan til dels tilpasse seg risikoen for flomskred gjennom:
- Å finne ut og ta hensyn til skredfare ved utbygging. Her er Norges geologiske undersøkelse (NGU) løsmassekart viktige for å vise hvor det har gått jordskred og flomskred tidligere, og hva som finnes av løsmasser som kan bli med i eventuelle fremtidige skred.
- NGU har også laget nasjonale Aktsomhetskart for jord-og flomskred som vises på Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) nettside.
- Aktsomhetskart viser soner der terrenget ligger til rette for utløsning, og utløp av jordskred eller flomskred. Men kartet sier ikke når eller hvor ofte det faktisk vil gå skred. Den første versjonen av dette kartet ble publisert i 2014 og er basert på en 10x10m terrengmodell av Norge. NGU jobber nå med en ny versjon av aktsomhetskartet (2.0) som blant annet skal baseres på nyere, og mer detaljerte terrengdata.
- Tilse riktig drenering over tid ved inngrep i bratte skråninger.
- Sikre spesielt utsatte områder gjennom bygging av ledevoller eller annen forbygning.
Hva gjør NGU innenfor flomskred?
- NGU er den sentrale, statlige institusjonen for kartlegging og forvaltning av løsmassedata (kvartærgeologiske kart) i Norge.
- NGUs detaljerte løsmassekart brukes som grunnlagsdata ved faresonekartlegging for jordskred og flomskred.
- Vårt arbeid med detaljert kartlegging av løsmasser i bratt, skredutsatt terreng er primært finansiert av NVE. Faresonekartlegging på basis av løsmassekartene blir utført av NVE og private konsulenter.
NVE er etaten som har det overordnede ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flomskader og skredulykker. Dette inkluderer jord- og flomskred.
