
Jordskred skjer når løsmasser i en skråning blir tilført mye vann. Det kan føre til at massene mister stabiliteten og begynner å skli og bevege seg raskt nedover skråningen. Skredet vil ofte rive med seg mer jordmasser, trær og annen vegetasjon og kan gi store skader på bygninger.
Hva er forskjellen på et jordskred og et flomskred?
- Jordskred starter oftest på en relativt jevn skråning, men kan på vei nedover bli fanget opp og ledet videre i bekkeløp eller kanaler dannet av tidligere jordskred eller flomskred.
- Jordskred inneholder vanligvis mindre vann enn et flomskred.
- Hvis jordskredet kommer ned i en kanal med mer vann kan det bli til et flomskred.
- Mindre jordskred som ikke går så langt kalles ofte utglidninger eller grunde utglidninger. De kan forekomme i all type terreng, spesielt langs elvebredder.
Begrepene jordskred og flomskred brukes ofte om hverandre, og grensene mellom disse skredtypene kan være uklare.
Hva kan utløse jordskred?
- Jordskred kan utløses hvis det kommer kraftig nedbør eller vann fra snøsmelting.
- Jordskred starter når tyngden på jord og vann til sammen blir større enn kreftene som holder jorda på plass. Når jorden blir helt vannfylt, vil vannet i jorden presse partiklene (sand og stein) i jorden fra hverandre. De mister da stabiliteten.
- Menneskelige inngrep som endrer de naturlige vannveiene i en skråning kan utløse jordskred.
Et eksempel er skogsbilveier som kan lede overflatevann vekk fra sin naturlige dreneringsvei, for eksempel en liten bekk, og til mer sårbare deler av skråningen.
Hvordan redusere risikoen for jordskred?
Samfunnet kan til dels tilpasse seg risikoen for jordskred gjennom:
- Å finne ut og ta hensyn til skredfare ved utbygging. Her er Norges geologiske undersøkelse (NGU) kvartærgeologiske kart viktige for å vise hvor det har gått jordskred tidligere. NGU har også laget nasjonale Aktsomhetskart for jord-og flomskred som vises på Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine karttjenster.
- Tilse riktig drenering over tid ved inngrep i bratte skråninger. Se NVEs veileder for «Skogsveger og skredfare» (PDF).
- Sikre spesielt utsatte områder med høy risiko gjennom bygging av ledevoller eller annen forbygning. (LINK NVE?)
NGUs løsmassekart
NGUs detaljerte løsmassekart brukes som grunnlagsdata ved faresonekartlegging for jordskred og flomskred. Det er fordi kartet viser:
- Avsetninger og spor etter tidligere skred.
- Hva som finnes av løsmasser som kan bli med i eventuelle fremtidige jord- eller flomskred (lenke til side).
Faresonekartleggingen blir utført av NVE og av private konsulenter.
Aktsomhetskart for jordskred og flomskred
NGU har på oppdrag av NVE laget landsdekkende aktsomhetskart for jord- og flomskred. Aktsomhetskart viser soner der terrenget ligger til rette for utløsning og utløp av jordskred eller flomskred, men sier ikke når eller hvor ofte det faktisk vil gå skred.
Den første versjonen av dette kartet ble publisert i 2014 og er basert på en 10x10m terrengmodell av Norge. NGU jobber nå med en ny versjon av aktsomhetskartet (2.0) som blant annet skal baseres på nyere, og mer detaljerte terrengdata.
Hva gjør NGU innenfor jordskred?
NGU er den sentrale, statlige institusjonen for kartlegging og forvaltning av løsmassedata (kvartærgeologiske kart) i Norge.
Vårt arbeid med detaljert kartlegging av løsmasser i bratt, skredutsatt terreng er primært finansiert av NVE. Disse kartene er viktige for å vise hvor det har gått skred tidligere og hvor det finnes løsmasser som kan bli med i fremtidige skred.
NVE er etaten som har det overordnede ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flomskader og skredulykker. Dette inkluderer jord- og flomskred.
NGU bruker ikke jordras
Begrepet jordras brukes av og til i media og i dagligtale, men NGU bruker jordskred.
Les mer hvorfor på siden under.