Fjellskred er svært store skred der hundretusener til mange millioner kubikkmeter med fjellmasser raser ned en fjellside som en massestrøm. Ustabile fjellparti viser tegn til bevegelse eller deformasjon i form av for eksempel åpne sprekker, og kan føre til fjellskred i framtiden.
Hva utløser fjellskred?
Fjellskred kan skje hvis det er økende bevegelser i ustabile fjellparti. Disse bevegelsene dannes av langsomme, gravitasjonsdrevne bevegelser langs svakhetssoner i berggrunnen. Tegn på slike bevegelser ser vi for eksempel i form av åpne sprekker eller store nedsunkne blokker. I noen tilfeller stopper bevegelsene opp, mens i andre tilfeller er bevegelsene økende og kan føre til fjellskred.
Fjellskred har nesten alltid langvarige forstadium, fra flere tiår til flere tusen år, med sakte bevegelser i fjellet, før de raser ut med høy kinetisk energi. Dette fører til lang utløpsrekkevidde med stor ødeleggende kraft. Historiske hendelser viser at denne effekten hovedsakelig oppstår når volumet er større enn omtrent 250 000 m³.
Konsekvensene blir ofte størst der fjellskred treffer fjorder eller innsjøer og danner store flodbølger. Sammen med oppdemming av elver og påfølgende dambrudd, er dette sekundærvirkningene med mest ødeleggende effekt.
Hvordan redusere risikoen for fjellskred?
Det er viktig å ha oversikt over ustabile fjellparti for å kunne forhindre fjellskred før de skjer. Norges geologiske undersøkelses (NGU) kart over ustabile fjellpartier viser hvor det er størst fare og risiko for fjellskred, for fjellene som er kartlagt.
Kartleggingen gjøres ved å undersøke dagens fjell, hvor det har gått skred tidligere og radarmålinger av bevegelsen som fjellpartier har – som du kan se i kartet InSAR Norge.
Fjellras brukes ikke av NGU
Selv om fjellras kan dukke opp i media og i dagligtale, bruker NGU begrepet fjellskred.
Les mer om hvorfor under.
