Hvordan blir risikoen på ustabile fjellpartier bestemt?

Jose Santiago Pullarello plasserer en GPS-måler på et fjell. Marie Bredal er i bakgrunnen.
NGU-forsker Jose Santiago Pullarello plasserer en GPS-måler på et fjell. Foto: NGU, Geir Mogen.

Risikoen på ustabile fjellpartier som kan utvikle seg til skred blir bestemt igjennom:

  • Kartlegging i felt.
  • Kunnskap om hvor gamle skred har gått.
  • Radarmålinger via kartet InSAR Norge.
  • Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som fastsetter faregrensene.

Kartlegging i felt

NGUs kartlegging har fokus på innsamling av nødvendig kunnskap for å utføre en fare- og risikoklassifisering. Dette systemet er utviklet med norske og internasjonale eksperter og har blitt et standardverktøy for å definere fare og risiko for ustabile fjellpartier i Norge.

Konsekvensanalysen i risikovurderingen er begrenset til en vurdering av mulig tap av menneskeliv og inkluderer ikke andre konsekvenser som for eksempel økonomiske.

Endelig fare- og risikograd bestemmer videre oppfølging av et ustabilt fjellparti. For eksempel periodiske bevegelsesmålinger eller kontinuerlig overvåking, som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skriver mer om på sine sider. 

Kartleggingsarbeidet og risikoklassifiseringen er utført av NGU på oppdrag fra og i samarbeid med NVE.

Du kan lese mer detaljert om:

InSAR Norge avdekker ustabile fjellpartier

InSAR-data har lenge vært viktig for kartlegging av ustabile fjellparti. Ved hjelp av gjentatte radarmålinger fra satellitter, avdekker InSAR-teknologien millimetersmå bevegelser på terrengflater og byggverk.

Dette avdekker hvor det finnes aktive ustabile fjellparti og gir informasjon om hvordan og hvor raskt de beveger seg. Karttjenesten InSAR Norge viser et landsdekkende datasett med hyppige målinger av bevegelse. Gamle fjellskred gir kunnskap.

Gamle fjellskred indikerer ustabile fjellparti

NGU kartlegger også forekomsten og bestemmer alderen til fjellskredavsetninger i Norge. Denne kunnskapen om fortida hjelper oss å forstå hvordan ustabile fjellparti og fjellskred kan utvikle seg i fremtiden.

Det kan også gi en bedre forståelse av relasjonen mellom fjellskred og pågående klimaendringer, og hvordan et ustabilt fjellparti utvikler seg over tid.

Dette gir viktig informasjon som benyttes i fare- og risikovurderingen av ustabile fjellpartier.

NVE fastsetter faregrensene

NVE er etaten som har det overordnede ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flomskader og skredulykker. Dette inkluderer fjellskred.

NVE fastsetter faregrensene for ustabile fjellparti og har ansvaret for overvåking av utvalgte fjellpartier.

Utløpsområder og områder for sekundærvirkninger av mulige fjellskred vises i NVEs karttjeneste «Faresoner for store fjellskred».