Begrepene ras og skred brukes gjerne om hverandre. Ras brukes ofte i dagligtale og i media. NGU og de andre fagmiljøene innenfor geologi i Norge bruker nesten utelukkende begrepet skred.
Man kan til og med få begge ordene samtidig ved at det skrives at et skred raser ned en fjellside også.
For å holde det enklest mulig har NGU og de andre fagmiljøene innenfor geologi valgt å primært bruke skred.
Noen kjente skred som Rissaraset omtales som med ras i navnet, siden det er et såpass innarbeidet navn.
Skred om større hendelser, ras om mindre
Språkrådet beskriver på sine nettsider at ras kan brukes for å beskrive mindre hendelser som et takras. Men at man ikke ville ha brukt skred på slike mindre hendelser.
Skred brukes om hendelser hvor større masser av stein, jord, vann og snø kommer rasende ned og gjør potensielt stor skade.
NGU bruker ikke fjellras, jordras osv
Det finnes ulike typer skred som er inndelt etter hva de inneholder av stein, jord, vann og snø.
Selv om man derfor kan komme over begrep som fjellras, jordras, kvikkleireras og steinras i media og dagligtale, vil NGU bruke begrepene man finner nedenfor.