Steinskred er når noen få hundre kubikkmeter til noen hundretusen kubikkmeter med stein raser nedover fjellsider eller berg. Større steinskred kan gjøre skade på det som treffes, blokkere trange daler og føre til lokal oppdemming av bekker og elver.
Hva er forskjellen på steinskred og steinsprang?
- De enkelte blokkene beveger seg med en viss påvirkning på hverandre og dermed skape en strøm av masser nedover skråningen.
- Blokkene vil i større grad knuses opp i mindre deler enn i steinsprang.
- Vanligvis lengre rekkevidde enn steinsprang.
- Gjentatte steinskred over tid vil danne grove skredmasser i en kjegleformet ur nedenfor skråningen.
- Større steinskred kan blokkere trange daler og føre til lokal oppdemming av bekker og elver.
- Steinskred og steinsprang er svært vanlige hendelser og kan skje i bratte fjellsider gjennom hele året.
Hvordan utløses steinskred?
- En blottlagt fjelloverflate vil forvitre og sprekke opp. Dersom vann trenger ned i sprekker og fryser, kan frostsprengning over tid utvide sprekkene og til slutt bryte løs enkeltsteinblokker som utløser steinskred eller steinsprang.
- Trerøtter som vokser ned i fjellsprekker kan ha en tilsvarende effekt.
- Store temperatursvingninger kan få bergarten til å utvide eller trekke seg sammen. Slik skapes det spenninger i de ytterste lagene og over tid svekkes fjelloverflaten slik at tynnere lag skaller av. Deformasjon langs strukturer og svakhetssoner over tid kan føre til at større volum løsner.
- Bergartenes egenskaper påvirker også hvor utsatt de er for denne type nedbrytning.
Hvordan redusere risikoen for steinskred?
Samfunnet kan tilpasse seg faren for steinskred gjennom riktig arealbruk. En viktig forutsetning er god oversikt over skredavsetninger og hvor det er potensiale for nye skred.
Dette kan man finne i Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) kart.
Aktsomhetskart for steinsprang
Aktsomhetskart for steinsprang er laget av NGU på oppdrag av NVE. Dette datasettet er automatisk generert fra en digital høydemodell (15 m x 15 m), og er ikke basert på feltarbeid.
Dette datasettet vil ikke kunne fange opp aktsomhetsområder i små skråninger i byområder eller langs veier.
NGU arbeider for tiden med en ny versjon av aktsomhetskartet, blant annet basert på en mer detaljert terrengmodell.
NGU bruker ikke steinras
Selv om steinras kan dukke opp i media og i dagligtale, bruker NGU begrepet fjellskred.
Les mer om hvorfor under.
